Hei!

Jeg er vokst opp med spill på tidlig 2000- tallet, og har i det siste kjent særlig på nostalgien hva gjelder GameCube- spill. Sku så gjerne fått tak i noen, og lurer dermed på om det er noen her som har ett eller flere som bare ligger å støver?☺️ I så fall ta gjerne kontakt, da hadde jeg blitt glad!

Liten digresjon: Har forresten vært medlem av GameReactor siden 2008. Skrev noen innlegg rundt det året som fortsatt ligger ute her, og som er så cringe at kommer du over de så håper jeg du har spist en satans god frokost. Hint til konto: Teddy Pendergrass. Lykke til🎲 Finner du kontoen, så skal jeg tipse deg den beste colombianske kaffen jeg vet om. <br />
 

... Uansett... mye som sikkert har forandret seg siden da, men gøy å være tilbake!

Jeg har alltid likt utfordringer. Om det måtte være på skolebenken eller i idrettskonteksten, har jeg til enhver tid sotte pris på, og hatt glede av, å ha noe å bryne meg på.

Det å slite seg i gjennom noe, for så å oppnå det en gjennom hele løpet hadde som intensjon, er tilfredstillende. Det kan være noe så trivielt som å få ferdigskrudd salongbordet til bestemor, eller å få 7 eller færre feil på klasse-B- teorien.

Men dette er da vel ingenting. Hva med å komme inn på medisinstudiet i Oslo rett fra videregående, eller at restauranten din får tre Michelin-stjerner. Hva med å fullføre spillet Dark Souls?

Jeg presumerer at noen av dere har et forhold til nettopp Dark Souls, og sikkert latt frustrasjonen gå utover både det ene og det andre.

Det er ikke til å legge under en stol at Dark Souls til tider kan være meget frustrerende. Imidlertid er den brutale piskingen du mottar, fullt fortjent. Eller er det det? Mange påstår at straffen dem må kjenne på, er urettferdig. En burde ikke bli slått så hardt over ryggtavla, da det overhode ikke er fortjent. En minste feil, og ryggen din blir sår. Du gjør den samme feil, og du begynner virkelig å kjenne det. Tør du å gjøre den samme feilen nå, eller skal du gå med varsomhet i baktanken, og ikke få knust alt du har av rygg, eventuelt knust spillstikka.

Ettersom du lærer av dine feil, blir du flinkere i spillet. Da Dark Souls straffer deg så hardt, med sin brutale, hardtslående pisk, skjønner en at man må være mer kritisk til seg selv. Spillet "trener" deg opp, og det figurerer en progresjon en sjelden finner i spillbransjen- du som person har et svært stort potensial til å vokse inn i spillet.

Jeg mener at Dark Souls er herlig vanskelig. Du blir straffet der du burde bli straffet, samtidig står belønningene i kø. Hva mener dere, kan det til tider være urettferdig vanskelig?