Norsk
Forba**ede dorull DRITT!!!!

Forba**ede dorull DRITT!!!!

Det er helt vanvittig hva jeg greier å rote meg borti..eller i dette tilfelle, greier å sette meg fast i. Så visst du ikke har noe mer interessant å bruke de neste minuttene til, kan du jo like godt lese hvilke ideer jeg hadde for gårdagen.

Ja, nå var det meningen at fredagen min skulle blir ganske så avslappende, men sånn gikk det ikke helt da.

På kvelden ventet jeg besøk, men før den tid tenkte jeg at jeg skulle sove litt på sofaen. Det var skikkelig kaldt i går, så jeg hadde så og si sprengfyrt. Det vil altså si at ovnen mer eller mindre var rødglødende. Kjempefin tempratur å ta seg en dupp i, ikke sant?

Nå! Tror du det gikk slik da? At jeg fikk den etterlengtede duppen? Ikke? Hm, ja, da gjettet du riktig. For selvfølgelig bestemte jeg meg på tur til sofaen, at jeg skulle rydde en tom dorull inni ovnen. Ja, istede for å hive den i søpla på badet der jeg fant den.

Kjedelig historie dette kanskje...å hive en dorull i ovnen er vel lite spennende..men ikke for meg..siden JEG selvfølgelig greide å hekte fast klokkereima i dørhåndtaket..på ovnen.. Ja, ikke spør, jeg fatter ikke hvordan jeg greide det, men der stod jeg altså. Varmen fra ovnen var helt jævlig, og uansett så mye jeg lirka, kom jeg meg ingen vei. Det endte med at jeg måtte prøve å pirke meg løs fra reimspenna. Noe som heller ikke var særlig lett siden håndtaket gjorde den ganske stram. Mens jeg holdt på med dette, tenkte jeg at, OI! Nå brenner jeg meg jo....masse.. Kanskje ikke så rart siden det begynt å svi noe forferdelig i hånden..og noen nanosekunder senere hørte jeg en "sssssss" lyd som ikke gjorde sviinga noe bedre akkurat.

Au! Ropte jeg.. Eller ÆVVVVE ÆVVVVVE!!!!! Det hjalp visst for like etter fikk jeg reimspenna opp. Tenk..på ovnshåndtaket hang det masse hud...usj.

Jeg løp..eller så fort det lar seg komme ca 2 meter, inn på kjøkkenet. Der heiv jeg hånda under rennde kaldt vann.. Selvfølgelig hadde jeg ingen bandasje i huset, så hele "sove-på-sofaen-før-jeg-får-besøk" endte med at jeg måtte dra til mams for litt "bandasje hjelp".

Er det ikke typisk?! Og nå får jeg sikkert det vakre arret. Heldigvis brant jeg meg i det minste ett sted jeg ikke har planer om noen fremtidig tattis.

Jupp, det var min fredag..hurra!

Forresten...da pappa så hånda mi, sa han at jeg skulle jo ha prøvd å røska hånden løs. Og det var jo det villeste av alt..jeg mener..den klokkereima er jo helt ny.

HQ