Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto

Prøver ut for første gang Resident Evil 1

Skrevet av Solidus95 den 16 september 2017 klokken 19:38

Resident Evil vil for alltid ligge i mitt hjerte, helt siden jeg prøvde for aller første gang 4'ern. Husker Resident Evil 4 var knalltøff spill med Leon S. Kennedy som hovedkarakteren. For en "care" dude som tok alt på sparket. Men nok om det, det handlet mest om skrekken og atmosfæren i spillet jeg likte best med 4'ern. Dette ledet meg til å prøve ut serien fra begynnelsen til slutt. Riktig nok har jeg ikke spilt gjennom ALLE Resident Evil spillene, for det finnes en haugevis av spin-off versjoner, på bl.a. Nintendo Wii og PS3/Xbox360. Jeg har prøvd ut Operation Racoon City på PS3 og det var skikkelig kult og Darkside Chronicles på Wii var veldig gøy.

Jeg tenkte "hvorfor ikke prøve ut Resident Evil 1 på PS1?". Angrer bittert på at jeg gjorde det, for kontrollen var helt på trynet og utrolig uvant for meg. Ikke nok med det så gjorde heller ikke kameravinkelen spillingen noe bedre, dessverre... Jeg tenkte pokker heller, det her går ikke. Det gikk hele 10 år før jeg prøvde meg på Resident Evil 1, og det var HD remake på PS4. Da jeg startet spillet på PS4 fikk jeg en skikkelig flashback av alle de nervepinnede minnene fra forrige gang jeg prøvde ut PS1-versjonen. Når jeg trykket på "New Game" fikk jeg heldigvis beskjed om jeg ville ha "Alternate" eller "Original" kontroller, da valgte jeg rett og slett "Alternate" og tenkte å prøve det ut. Jammen meg kom tårene trillene fram... Følelsen av å spille Resident Evil 1 på nytt var enda bedre og godere enn noengang. Hvorfor kunne ikke Capcom gjøre det slik fra begynnelsen av, tenkte jeg.

Jeg har ikke kommet noe særlig langt i spillet enda, men dette ser lovende ut. Det eneste irriterende er at jeg er vant fra Resident Evil 4, 5 og 6 at zombiene mistet skuddpakker etter dems død, vel... Her er det for pokker ikke slik! Jeg glemmer det hver gang og nå er jeg tom for skudd til pistolen min. Hva i all verden skal jeg gjøre nå?

Dette ble visst en kort blogg, men hadde så lyst å dele med dere min originale opplevelse av Resident Evil 1 fra PS1, med min nye opplevelse av HD remaken på PS4.

Sniktitt på The Evil Within 2

Skrevet av Solidus95 den 10 september 2017 klokken 22:56

I går hadde Bethesda en livestream av The Evil Within 2 på den velkjente livestream kanalen, Twitch. Jeg tok annledningen til å følge med og notere nøye ned mitt inntrykk av det nye gameplayet, fra et av nåtidens mest omtalte skrekkspill fra Bethesda.

For de av dere som ikke kjenner til The Evil Within serien så handler 1'ern (uten å prøve å spoile noe for dere!) om en detektiv som heter Sebastien Castellano. Han er hovedkarakteren du styrer i spillet. Historien begynner med at du er sammen med dine samarbeidspartnere, Joseph og Kidman. Det har oppstått en massakre ved "Beacon Memorial Hospital" og du skal prøve å finne ut hva som er årsaken til det blodige massakren. Ferden går videre til å bli mer og mer brutalt, ekkelt og skummelt, og du møter den mest psykopatiske personen i spillet, nemlig en som heter Ruvik. Ruvik vil du bli bedre kjent i spillet med som å være den stillende, avsosiale personen. Han er ute etter å syke deg ut, men ikke for moro skyld. Som jeg alltid pleier å si, så har enhver handling alltid en bakgrunn i seg. I dette tilfelle handler det om Ruvik sitt sviktede barndom, der han mister noen av sine mest nærmeste i familien i en tragedie, samt også at han ikke føler seg støttet i samfunnet. Hans utvikling fører dermed til å påføre skader på Sebastien og hans medpartnere. Uten å røpe noe mer om historien i 1'ern, vil du kunne utforske en meget interessant historie som bygger veldig på det psykiske og det "dumpede" barnet i det sosiale samfunnet. En trist, men også skrekkelig historie som er verdt å oppleve.

La meg nå hoppe over fra min kjappe sammendrag av handlingen i 1'ern, til å snakke mer om The Evil Within 2 fra gårsdagens livestream. Kort oppsummert var det litt av en skrekkelig men også fascinerende opplevelse med mye forbedringer og kule nye elementer som er nytt i The Evil Within 2. For ordens skyld vil jeg aller først si at skrekken jeg satt igjen med i det første spillet, er blitt enda verre i etterfølgeren. Mer om det vil jeg skrive mer om under...

Det hele starter med at man får oppleve det nye dynamiske hovedmenyen. Den er klassisk vist frem med å vise til kontoret til Sebastien Castellano. For dere som tidligere har spilt Splinter Cell Conviction så endret kameravinkelen i hovedmenyen avhengig av om man trykket på f.eks. "Option" eller "New Game", etc. dette konseptet er også å finne hos The Evil Within 2 sitt hovedmeny. Videre er de samme vanskegradene fra 1'ern med i 2'ern. Det vil si "Casual", "Survial" og "Nightmare", og sist som jeg husker fra Evil Within 1, så kan jeg bare nevne at "Nightmare" modusen IKKE er for pyser...

Når man starter spillet får man vite hva Sebastien er ute etter, og ja... Sebastien er også hovedkarakteren i oppfølgeren. Historien bygger på at Sebastien har alltid trodd at hans datter er borte vekk, men så får han plutselig vite av Kidman (hans tidligere samarbeidspartner) at datteren fremdeles er i live. Dette kan nå høres litt ut som konseptet fra Silent Hill 1 & Shattered Memories, der du er ute etter din forsvunnede datter og er mer på jakt etter å redde en del av din egen familie. Enn tidligere i spillet der du prøvde å komme deg ut av det helvetes verdenen til Ruvik...

Livestreamen starter i kapittel 2 av spillet, og du er først i en heis før du kommer ut til et stor mørk rom med døde lik, hengende på hver side av deg. Foran deg i rommet befinner det en dør, og som alle andre vet så er man alltid nysgjerrig på hva som befinner seg bak enhver dør. Unntaket i The Evil Within 2 er at man alltid bør være forsiktig for det er da spillets nye karakter dukker opp og tar et bilde av deg (og antageligvis legges ut på Instagram...), og det er da selve marerittet begynner... Du prøver å komme deg ut av rommet, men ender opp med å se en diger speil foran deg med bildet av deg selv på. Før du rekker å tenke noe særlig over det, dukker det opp en diger skapning med motorsag (hvorfor er alltid motorsag med i enhver skrekkspill? HVORFOR!?). Sebastien gjør det DU også ville gjort i en slik situasjon, nemlig å løpe vekk fra den sultne blodtørste jævelen med en diger motorsag med seg og et langt møkkete hår som ser ut til å trenge et behandling med såpe og vann...

Etter å ha klart å rømt deg vekk fra den "snille" skapningen, gjennom en lysende dør, havner du plutselig i en helt annen område. Mer presist, inn i et hus langt langt ute i det øde skogen. Det interessante nå er at jeg får sett at enkelte egenskaper og redskaper fra det forrige spillet er tilbake. Det aller viktigste jeg nok vil påstå er at "Medical Syringe" er tilbake her. mer et enda lengre sprøyte! neida... Sebastien er redd for sprøyter.

Videre i livestramen får man opplevd mye unikt og rart. Alt fra ulike måter man selv kan dø på (bl.a. sagd i to deler. EWWW!!!... Sa jeg nettopp to deler?) og ulike måter man kan konfontrere zombiene på. bl.a. kan man kaste glassflasker mot zombiene eller bruke det som er distraksjon for å komme forbi hindringer. Det jeg fikk aller mest øye på må være det enorme området du er i nå, i forhold til det forrige spillet. Der 1'ern bygget mer på smale og trange områder, er fokuset i 2'ern mer og åpne områder. Ikke nok med det så er The Evil Within 2 fullspekket med side-oppdrager som vil kunne være en bit av hele puslespillet i historien. Bruk av slik måte kan få frem tankene om at Shinji Mikami virkelig vil at dette skal være et spill som varer lenge og som er nok utforskende for spillerne. I tillegg ser jeg at han også har benyttet seg av å "låne" mekanismer som har fungert tidligere i andre spill. Som bl.a. i Silent Hill Shattered Memories måtte man bruke mobiltelefonen for å se det ukjente for så deretter fortsette videre for å høre gjemte samtaler eller handlinger. Slike sekvenser finnes også i The Evil Within 2, der man har et slags radiokontroll som mottar signaler fra ulike områder. I en oppdrag der man skal utforske en stemme som Sebastien tror er hans datter, fører til et slags "flashbacks" effekt der man kan se tidligere spor av hender eller fotavtrykk på bakken. Stemningen blir mer stille og du er plutselig i en høyt "detektiv-modus". Slike momenter er utrolig kule å kunne se i spillet, noe som jeg tror mange fans av serien vil glede seg mer av å se.

Et annet eksempel er at når du følger etter en annen radiosignal havner du plutselig over til en annen verden der en skrekkelig skummel kvinne er etter deg. Synger en pent sang med nydelig stemme, men en ting skal jeg love deg. Hun er ikke like hyggelig i nærkontakt som hennes sangstemme tilsier. I det sideoppdraget er du ute etter en gammel film-sekvens på en slags "brikke". Disse brikkene er mulig å finne på ulike steder i spillet, og skal til sammen kunne fortelle mer om Sebastiens liv. En meget interessant trekk i spillet som øker mer lysten av å spille mer.

En annen mekanisme i spillet som mange har lagt merke til er nok måten man kan oppgradere seg selv på i tillegg til våpnene. Våpenmenyen er først og fremst ryddig, og inneholder et stort spekter av ulike ting man kan oppgradere, noe som også var vanlig i 1'ern. Men det er også blitt mulig å oppgradere mens du er på farta, noe som kalles "Field Crafting". Det eneste forskjellen er at man må bruke mer redskaper under bruk av Field Crafting, enn å lage items, etc. på oppgraderingsbenken. Dette er et utrolig kult tiltak, men også et skremmende dum tiltak. Det dumme er at det kan føre til at det blir mer enklere å fullføre vanskelige områder fordi man kan lage div. ting i farta, og at det kan minke ned stresset om å ikke bruke så mye.

Det er utrolig mye mer jeg har på hjertet å fortelle om livestreamen av The Evil Within 2, men jeg prøvde så godt jeg kunne å la være å spoile de viktige delene av spillet (for de av dere som heller vil vente med release av spillet enn å se på video på nettet). For min del tror jeg The Evil Within 2 kommer til å bli årets mest suksessfulle skrekkspill, men selv etter livestreamen ble jeg redd for om oppfølgeren i serien vil kunne bli bedre enn 1'ern. Det nye spillet i serien vil nok kanskje bestemme skjebnen for hva som vil skje videre med serien framover, med tanke på salg av spillet i markedet. Nå må jeg si at skrekk-sjangeren har et tøft marked der spill som: SOMA, Alien Isolation, Outlast, Amnesia, osv. er med på å skape en intenst skrekk-konkurranse.

PS: jeg har hørt rykter om at det vil kunne bli sluppet ut en demo av The Evil Within 2 til PS4 og Xbox One i nærheten av lanseringsdatoen, som er den 13.oktober. Nå har ikke hverken Bethesda eller Shinji Mikami uttalt seg noe som helst om dette her, men med hensikt på hva de gjorde med Prey kan en demo være mulig. Som sagt ta dette med en klype salt.

Jeg håper at lesere vil like denne bloggen her og sist men ikke minst, at den ikke inneholder så mye "skriveleif"... ;)

Hva har skjedd med spillene nå for tiden?

Skrevet av Solidus95 den 8 september 2017 klokken 18:39

Nå kjenner jeg at det er altfor lenge siden jeg har blogget om noe som helst. Nå tenkte jeg å skrive en blogg om mitt synspunkt på utviklingen av spill gjennom tidene. Selv om jeg er 21 år, må jeg si at jeg har opplevd temmelig mye av utviklingen av spill gjennom årene som har gått.

Jeg vil gjerne begynne med det aller første spillet jeg spilte da jeg var liten. Jeg tror jeg var rundt 5 år gammel, og det var da jeg var sugd inn i Pokemon livet. Pokemon Red på GameBoyColour var livet det... Jeg tror jeg rundet det spillet minst 50 ganger siden da og husker alltid at jeg valgte Blastoise på grunn av at han hadde en kul bart på trynet (eller var det noe annet?). Etterhvert fikk vi NES-konsollen inn i familien og Super Mario Bros 3 var tingen. Klarte aldri å komme meg gjennom første World-Map på grunn av de jækla skilpaddene som kastet hammer mot meg i en av banene i World-Map 1. Noen år senere fikk jeg prøve Final Fantasy IX og det var da jeg ble virkelig sugd inn i spillverdenen.

Final Fantasy IX hadde en skikkelig kul atmosfære, historie, kampsystem, ALT... Absolutt ALT. Jeg ble mer engasjert i FF-serien og prøvde ut Final Fantasy VII, noe som jeg gav raskt opp. Jeg kom meg ikke videre enn det stedet der du møter Tiffa. Jeg må riktignok fortelle at jeg fremdeles var i under 10 år gammel og slike krevende spill ble for mye for meg. Endte opp med å level opp laget mitt til rundt 45-50 i Disc 1 og heller begynne på FF8. Da gnistret lysten igjen hos meg. For et historie 8'ern hadde, det var så kult og hovedkarakteren i spillet var temmelig "barsk" i oppførselen.

For å spole litt videre i årene framover fikk vi PS2 inn i huset og spill som Onimusha, Devil May Cry, og spesielt Silent Hill og Metal Gear Solid ble favorittene mine. Det var utrolig kult å se de grafiske forbedringene fra PS1 til PS2, på spill i den tid. Historien på spillene var også kule og spesielt var stemmebruk i spillene temmelig kult å få høre og oppleve. Men det er da PS3 kom ut i markedet det mørknet litt for meg...

Spillene fikk dårlige historier, grafikken ble satt mer i fokus. Spillindustrien bruker lengre tid på å bygge spill og mange gamle spill-sjanger ble utelatt. Tårene trillet at Onimusha serien ble forlatt og Silent Hill serien ble dårligere og dårligere etter 4'ern (utenom Origins på PSP og Shattered Memories på Wii). Spill som kom ut på markedet begynte å vare enda kortere enn de gjorde på PS2 og PS1, og jeg fikk et sjokk. Hva blir neste? Det er nettopp det jeg fikk oppleve med PS4. Tidenes mest sjokk i livet. Nemlig at spillutviklerne ble mer engasjert i å konkurrere om spillgrafikk en spillhistorie.

"Hva i all verden er det som skjer?", tenkte jeg... Hva ble av alle de gode spillene som fantes før? Final Fantasy IX, Onimusha, Silent Hill, osv. Nå finnes det jo spill som har kun god grafikk, med unntak av The Last of Us, Batman, og enkelte spill fra spill selskapet - Rockstars. Jeg ble mer og mer stresset for å miste interessen i spilling. Derfor bladde jeg meg gjennom gamle spillmagasiner jeg hadde liggende hjemme, jeg begynte å se mer på folk på youtube som drev med Livestream av ulike spill, osv. Det var da jeg fikk øye på et par spill fra Telltales. Spesielt The Walking Dead og Wolf Among Us. "YES!" - tenkte jeg... Endelig fant jeg spill der historien er prioritert framfor det grafiske.

Spørsmålet er hva gjør jeg nå for tiden? Vel... Jeg bruker ofte nå tidsmaskinen min og spiller av og til gamle PS1 og PS2 spill. Super Mario ligger fremdeles i blodet mitt og Pokemon Red vil alltid være det beste Pokemon spillet i HELE VERDEN! Nå ser jeg fremover mot spill som The Last of Us - Part 2, Red Dead Redemption 2, Evil Within 2, etc. spill som kanskje kan ta over de gamle favorittene mine. Spill som kan ha større betydning for meg. Spill som vil vare evig, og såklart spill som...prioriterer historien framfor grafikken.

Phew... Dette ble en kjapp gjennomgang av min tanke av spillutviklingen (selv om bloggen nok ble temmelig lang å lese). Jeg håper du likte å lese bloggen min! :)

Ratchet & Clank-filmen i norske kinoer

Skrevet av Solidus95 den 16 april 2016 klokken 22:38
Dette innlegget er kategorisert under: Ratchet & Clank, Film, PS4, Kino

Filmen har vært en stor snakkis omkring store deler av verden, men både jeg og en del kjente syntes det var svært leit at ingen norske kino distributører tok hånd om filmen... Før nå nylig sjekket jeg at filmweb bekreftet (for 11 dager siden) at filmen allikevel er plukket opp av norske kino distributører og nå ventes det kun på premieredatoen! ?? Selv om jeg (enda) ikke har spillet, gleder jeg meg helt vilt for filmen! Har god tro for at filmen vil være en suksess og utrolig morsom film... Eller jeg håper i hvertfall at den blir det ?

Hva tenker dere andre, en gladnyhet eller?? ?

Bioshock Collection med boxart

Skrevet av Solidus95 den 3 april 2016 klokken 07:36
Dette innlegget er kategorisert under: Bioshock, BioShock Collection, PS4, XboxOne, PC, Remake, Collection, Blogg

I de siste dagene ser det ut til at 2K skal relansere en bedre utgave (såkalte "remakes") av Bioshock spillene. Er det sant? Tenkte jeg... De har jo også sagt det samme med PS Vita, der det aldri kom noe utgave av Bioshock Infinite til den håndholdte konsollen. Men man ver jo aldri, om dette er sant eller ikke.

Uansett så har jeg sjekket litt rundt på nettet og på Neogaf sin forum svirrer det allerede med coverbilde av Bioshock Collection utgaven. Ut i fra bildet, ser det ut til at denne utgaven vil inneholde alle versjonene (både 1,2 og Infinite), som er strålende nyheter for en som meg som aldri fikk sjansen å fullføre hverken 1'ern eller 2'ern på PS3, og at dette er flott for nykommere inn i sjangeren.

Spørsmålet mange nok lurer på er:

- Blir dette en bra remake?
- Hvor mange "bugs/glitches" vil det være i denne utgaven?
- Hva med FPS og grafikken, er de nedskalert/dårligere?
- Hva med ekstrainnhold?
Osv...

Det er slike spørsmåler både jeg og andre lurer på, men dette er nok litt for tidlig å tenke på. Nå burde jeg (og andre generelt) væe glad for denne nyheten, så er det nok sikkert å bare vente til E3 spillmessen i år 2016, og kanskje få sett en gameplay fra denne collection utgaven av Bioshock.

Hva tenker dere? Både nykommere inn i Bioshock universet og gamle fans av serien?


(Link til boxart: http://m.neogaf.com/showthread.php?t=1197973)