Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國 / Indonesia / Polski
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto

Storspill Høsten 2018 (Red Dead 2 - COD BO4 - Fallout 76)

J


Det er en stund siden sist jeg blogget. Har vært bortreist på prærien. Skutt hatten av dusørjegere og vært på intens bjørnejakt. På tide å si noe om noen av denne høstens, i mine øyne, største spill...

urderte lenge før jeg gikk til innkjøp av Red Dead Redemption 2, Rockstars siste utskudd og etter min mening deres beste spill ever. Kjøpte ved midnatt ved release og lot det nedlaste iløpet av natten. Våknet opp alt for tidlig kun for å starte cowboylivet. Og for et spill! For et spill!
Jeg tror min anmeldelse taler for seg selv og jeg må si jeg enda ikke har opplevd at jeg angrer på noen ord i den. Spillet er rett og slett formidabelt og går de fleste open world-spill en høy gang.

Ja, jeg er blitt hektet og timene suser fra meg når jeg først får tid til å spille. For tiden jobber jeg mye, stort sett 12-timers dager, og det er et helvete når du heller skulle vært hjemme, benket forran TV-en og ridd på engene.
Det er tydelig at årets spillsnakkis er på manges lepper, og selv er jeg medlem av en FB-gruppe hvor det oppdateres jevnlig. Folk er rett og slett oppslukt av RDR2. Spørs hvor lenge dette varer, men jeg tror det vil gå en stund før vi føler oss mettet.

Har også gått til innkjøp av COD: Black Ops 4, og det blir nok det siste "nye" spillet for meg i år. Som tilhenger av split-screen har jeg selvsagt sett for meg å game med blandt annet min samboer fra sofaen. Desverre skulle vi nok hatt en større TV, for teksten og kartet blir knøttsmått via delt skjerm, men man kan venne seg til dette også. Er uansett ikke å anbefale for de med liten TV om split-screen er hovedgrunnen for å gå til innkjøp av spillet.

Jeg har ventet på Fallout 76 siden Bethesda slapp nyheten. Av økonomiske grunner kan jeg ikke kjøpe alle nye spill, og jeg er glad jeg ikke forhåndsbestilte dette. Jeg har sett mange beta-gameplay videoer og lest meg opp på hva spillet kan tilby, og jeg tror dette kan bli en flopp. Det er selvsagt for tidlig å si, men jeg frykter de går på en smell denne gangen.
For det første er kartet mange ganger større enn i Fallout 4, hvilket er storflott om man hadde hatt en verden med interressante innslag, men da det kanskje blir 40 spillere på et så stort kart, er det muligens lite sjans for å møte så mange andre. Dessuten er det et problem at det ikke er noen NPC-er i spillet bortsett fra gørra kjedelige roboter. Og oppdragene får man fra disse samt datamaskiner. Dessuten går oppdragene mye ut på å finne andre mennesker som vi VET er døde da det ikke er noen NPC-er i spillet. Dessuten er det så strenge PvP-krav at man ikke kan være jævel i spillet heller. Det blir en simulator for å vandre rundt å samle drit og lort som man egentlig ikke har noe bruk for. Men det er uansett for tidlig å si og bør tas med en klype salt da jeg selv ikke har spillt Betaen heller.
Flere som tenker noe rundt dette?
Eller noen som kan overtale meg til å få lyst til å gå til innkjøp av Fallout 76, som allerede har utforsket Beta?

Uansett...ha en fin dag videre :)

Facebook
TwitterReddit
Skrekk og gru!!! (Grøssespill)

Skrekk og gru!!! (Grøssespill)

Da var sommeren over og høsten i full gang med masse regn, sterk vind, trær som kler seg nakne og mørke netter. En tid hvor menneskerasen nordmenn kryper inn i hiet sitt med en kopp te, benket i sofaen fremfor TV-skjermen mens stormene får jage kring husnåva.
Hva forbinder man med høstmørket og den dystre årstiden? Jo, skrekk og grøss. Nå er vi jo allerede i Oktober, måneden som avsluttes med allehelgensaften. Da er det vel på sin rettmessige plass å spre heder og ære over skrekkspilla som nesten har fått skylden for at vi har ligget i fosterstilling og vetet sengene i ukontrollert frykt.
Ja, her er altså en liste spill jeg mener fortjener heder og ære for å være skremmende, grøssende og direkte grusomme, basert på spill jeg selv har pint meg gjennom. Har du noen som ikke blir nevnt, er det bare å spytte inn forslag i kommentarfeltet.

-

Først vil jeg bringe frem Amnesia - The Dark Descent siden jeg nettopp har fullført det. Amnesia er et av de mest mørklagte spillene jeg har sett, og jeg må innrømme jeg fjusket litt med å stille lyssettingen på mere lys enn det var ment å skulle være. Det er en skrekkopplevelse som bygger mye mer på selve atmosfæren enn hva det gjør av fiender, selv om de man møter også er skumle.

-

Outlast er en tittel som jeg har fått mye adrenalinspreng fra. Det å svirre rundt i mørke kriker og kroker i et sinnsykehus hvor en demonisk ånd har tatt overhånd, ble ofte en tøff ferd med skrikende psykopater rundt hver sving. Armert er man, med et lite kamera med nattsyn...og det går selvsagt på batterier.

Jeg synes selv at oppfølgeren, Outlast 2, var en mye mer fryd av en skrekkopplevelse. Her gikk man litt vekk fra det normale (hvis et besatt sinnsykehus kan regnes som normalt) og ut i naturen med skog og fjell, elver og vann. En koselig tur i guds frie natur, tenker kanskje noen, men neida, her bryter helvete løs. En religiøs kult har nemlig fått det for seg at kona di, som med deg er innblandet i en helikopterstyrt, bærer djevelen i magen. Outlast 2 er mørk, men mye vakrere fremstilt, og med en historie som drar oss med seg. Mektigere. Absolutt en av mine favoritt-skrekkspill gjennom tidene.

-

Nei, jeg glemmer ikke Little Nightmares. Hva kan vel et spill som blir spilt i så og si 2D-stil by på av skrekk? Ganske mye. Du spiller den 9 år gamle jenta i gul regnfrakk som fortvilet prøver å unnslippe et slags fengsel ved navn The Maw, som dukker opp på havet en gang i året. Her samles gjester for å spise masse mat, gjerne også barn. En mystisk bakgrunn som er noe vanskelig å tolke, men som jeg elsket å spille. Korridorene er preget av mørke skygger, uforglemmelige monstre og en stadig følelse av hjelpesløshet. Det er en kreativ røre som er laget på et fantastisk vis, både i gameplay og design. Nervepirrende og grøssende som bare fy. Et must for de som vil oppleve en litt annen måte å fremprovosere hjerteinnfarkt på oss gamere enn det mer tradisjonelle. Anbefales sterkt!

-

Alien Isolation er også et spill jeg i tillegg til Amnesia, har kost...nei, pint meg gjennom i det siste. Det er helt forferdelig å være i Amandas sko på en tilsynelatende tom romstasjon på jakt etter spor av sin mor. Alt går til helvete og vi må prøve å komme oss vekk fra stasjonen. Vi finner derimot ut at stasjonen ikke er forlatt, og det mest grusomme vi vil møte på er et brutalt utenomjordisk vesen. Her føler man seh aldri trygg. Det hjelper svært lite at romvesenet er såpass dyktig som det er. Et velfungerende skrekk og snikespill som vil gjøre deg uvell. Et must for de som liker skrekk satt til mer science fiction-relaterte miljøer.

-

Layers Of Fear har jeg skreket meg gjennom to ganger, like skrekkslagende hver gang. Her brukes derimot kunstformen illusjon. Du kan gå inn en dør, tro du er i et lite rom, se bak deg og finne ut at døren er borte og erstattet med en lang gang med en tom rullestol i enden. Du vil utforske et utrolig stort hus som vil gi deg skrekken langt inne i magen. Et hus som hele tiden forandrer seg. Dette er et kreativt designet mesterverk i mine øyne, og er absolutt et spill jeg vil trekke frem.

-

Hvis jeg sier Zelda, sier du vel hæ? Zelda på en skrekk-liste? Om jeg sier The Legend Of Zelda: Majora's Mask, da? Da begynner det vel å demre. Zelda MM er ikke et spill du hopper i sofaen av skrekk for. Nei, svært sjelden, men det er et grøssende dystert spill jeg synes bør få sin plass her. Ikke alle skrekkspill trenger å skremme livskiten utav deg ved at det plutselig smeller opp en dør. Dessuten er MM det spillet som skiller seg svært mye ut fra resten av serien. Her havner du i Termina, en paralellverden fra Hyrule. En måne er på vei mot jordflaten og Link har tre dager på å stoppe den. Det er dystert og melankolsk grøss på et brutalt nivå hvor vi får oppleve innbyggere som venter på dommedag. Et skrekkelig spill på mange måter, selv uten å se snurten av noe sinnsykehus.

-

Slender - The Arrival er også et spill jeg vil føye til her. De fleste har vel hørt om det klassiske Slenderman-spillet. Dette er en mye mer oppusset versjon med varierte miljøer og mer dybde, samt historie. Jeg grøsser av synet når den lange, tynne mannen i dress plutselig står bak et tre på en ås like ved, eller er i enden av korridoren i et mørklagt hus. Jeg synes dette spillet er forferdelig å spille. Jeg angrer hver gang for jeg vet jeg vil skvette og få hjertet i halsen.

-

Resident Evil 7 Biohazzard bør selvsagt også få slippe til. Det er et spill som raskt får meg til å minnes Texas Chainsaw Massacre på grunn av selve følelsen. Vi blir tatt til fange av en gal familie i Louisiana på jakt etter kona til hovedpersonen. Hun skal ha vært død i tre år. RE7 gir oss en både jordnær og urealistisk skrekkopplevelse, og jeg må si at det å gjemme meg i huset for Baker-familien ofte var et endeløst mareritt. Godt skrevet og flott presentert skrekk du vil kjenne på kroppen. Kan alle hår på armen som er enige, reise seg? Jepp, da var det enstemmig vedtatt!


Vel, med dette så får jeg si meg fornøyd med å prøve å annbefale en liten klype skrekk og grøssespill som jeg husker her og nå. Jeg vet det finnes flere der ute, men disse er absolutt verdt en titt.

Ha en fin høst...

Facebook
TwitterReddit

Var ting bedre før?

For tiden er det mye hjemmekos når man har fri og det er høstlige tilstander. Jeg har skrevet litt anmeldelser, rett og slett for at jeg er "i det hjørnet" for tiden.
Men de siste dagene har jeg scrollet Xbox Store og ulike nettsider og funnet ut at min uro rundt det fordømte pengesluket spillmarkedet sender oss ned i, det lever som fluer på kumøkka.

Ja, jeg må si verden har utviklet seg mye de siste tjue åra, også innen spill. Om det er til det bedre, vet jeg ikke, men det er mye som ikke er slik som det var. Nå snakker jeg ikke om grafikk og kvalitet, men om alt dilldallet vi blir manipulert til å kjøpe til spilla våre.

Da jeg var liten og uskyldig fikk man kjøpt N64-spill som kom som en kassett i en eske. That's it. Det var ikke mer man trengte for å vite at man hadde hele spillet og alt det kunne by på. Det var ikke noen DLC-er og intet mas om å bruke penger på kosmetiske gjenstander som hele tiden ble oppdatert for å tjene mest mulig penger. Vi fikk ta det ferdige produktet vi fikk. Kunne ikke kjøpe til ekstra klær i Goldeneye 64, ei heller nye karter i Mario Kart 64. Men vi var fornøyd. Vi kjente begrensningene og oppererte innenfor dems rammer. Og vi hadde det da ikke noe verre på den tiden heller, hadde vi vel?

Et nytt spill kommer på markedet og det koster, skal vi si 500 kroner, eller 499 for å få det til å høres rimeligere ut? Greit, en sum som er det vi kan forvente oss å måtte punge ut. Vi er fornøyde med å eie hele dette spillet. Jippi! Vi føler oss ikke snytt for å måtte blø med skarve 499, vi har jo gledet oss sinnsykt til denne utgivelsen.
Så går det en liten stund, også peiser utviklerne ut en tilleggspakke. En DLC til 149 kroner. Den vil vi vel ha, for vi vil jo ha spillet komplett, ikke sant. Faen heller, vi kjøper det, koste hva det koste vil. Hva er vel 149 kroner i den store sammenhengen?
Greit det, men så pøser de ut en liten godtebutikk hvor vi kan kjøpe klær og andre kosmetiske ting. De kan koste alt fra 10 til 50 kroner stykket, for eksempel. Fint. Vi kjøper nok ikke alle, men vi koster på oss noen få, gjør vi ikke?
En måned eller to senere kommer en større tilleggspakke til 239 kroner. Det er jo en selvfølge at vi vil ha den også, for vi likte jo spillet og den første DLC-en, og vi må jo ha hele pakken, liksom. Komplett.
Og slik fortsetter det til utviklerne er halvveis ferdige med neste spill. Plutselig ble spillet vi kjøpte for 499 kroner, kanskje 600 kroner dyrere. Skjønner dere hva jeg mener?
Og allerede nå har det nye spillet kommet som forhåndsbestilling hvor du får med et klistremerke og en kosmetisk hatt om du betaler 200 kroner ekstra med det samme...og det gjør vi vel, gjør vi ikke?

Også har vi alle gratis-spillene som frister oss med kostmetiske ting for lommerusk. Ta Pokemon Go som et eksempel. Joda, det funker å tjene opp egne mynter selv om grensesnittet per dag er 50 mynter. Det er nok en god grunn til akkurat et slikt lavt grensesnitt.
Jeg vil tro jeg ikke er den eneste som har handlet litt Pokeballer og stash i ny og ne. Likevel, det er jo billig, men om man legger sammen alle disse handlene etter ett år, vil nok mange bli sjokkerte.
I Juni i år og frem til nå er det blitt brukt 21 millioner kroner per dag globalt på spillets butikk. 21 millioner hver eneste dag! Det sier litt om statistikken over at noen kjøper til seg litt kosmetisk svada. Jeg skal ikke si noe, for jeg gjør det selv, men jeg blir direkte skremt når jeg tenker på det. Trengte jeg å poppe inn en hundrings for å kjøpe de eggklekkerne og den skjorta med Mew på? Dette kommer for å hjemsøke meg når kontoutskriften kommer i posten. Er jeg blitt hyptnotisert?

Jeg må si jeg iblandt blir litt oppgitt og lei meg for hvilke tilstander vi lever med innen gaming i dag. Alt handler om penger, virker det som. Jeg savner egentlig den tiden hvor man betalte en sum, så fikk man et ferdig produkt. På den annen side er det jo fint med utvidelser også, men jeg har nok heller sett at det ikke eksisterte. Gaming har uten tvil blitt en dyr hobby, og jeg prøver ikke å høres gjerrig ut, men heller påpeke pengers betydning, og hvor mye, jeg kaller det manipulerende, ekstrautstyr vi må påkoste spilla våre om vi vil ha dem komplett. En hver gamer med respekt for seg selv vil vel føle stoltheten av å eie hele pakka, ikke bare halve. Men man må påberope seg å koste på det lille ekstra.

Det blir nesten som å kjøpe en kvalp til 10 000 kroner. Om man regner inn pris på vaksinasjoner, ormkurer, chipping, veterinærutgifter og mat, finner man fort ut at en hund koster penger, mer enn det man ga for den.
Nå blir det også litt feil å sammenligne et hundekjøp med et spillkjøp, men jeg ville bare ta et eksempel på at man kan forvente seg flere utgifter på noe man har betalt for. Innen spill er det jo ditt valg om du vil kjøpe til en DLC, mens en hund må man kjøpe til det den trenger. Man bør iallfall gjøre det om man er en passende hundeeier.
Og jeg bruker ordet manipulert for jeg tror mange spillutviklere vet hvilke knapper de skal trykke på slik at vi føler at vi bare mååååååå ha den nye tilleggspakken. Vi er en enkel rase vi mennesker. Lokk oss med noe godt så er vi villige til å lystre.

Jeg tror ikke denne trenden med kjøp av ekstra stash til spilla våre vil avta med det første. Jeg tror vi er så vidt ute av startsfasen, og jeg vet dette ikke er første gang jeg har nevnt temaet i en blogg. Jeg bare understreker nok en gang at jeg er litt sjokkert over 2018 kontra 1998. 1998 er bare et eksempel, forresten. Mulig det var ting man kunne kjøpe til spilla før også på en eller annen måte, men kom ikke her å si meg at det var på langt nær så ville tilstander som i dag.

Nok en gang prøver jeg ikke å virke grisk. Jeg vet derimot at med min økonomi og summene spillmarkedet oppererer med, så er det ingen mulighet for at jeg kan kjøpe flere enn kanskje to release-spill det neste halvåret. Jeg står mellom Red Dead 2 og Fallout, og må nok nøye meg med ett om jeg vil kjøpe til noe ekstra stash og DLC som sikkert kommer. Jeg er ikke rik, ei heller fattig, men det er andre ting som må komme før eventuelle spillkjøp når lønningsdagen så hellig stiger frem. Julegaverushet er vel like rundt hjørnet også...

Jeg må få nevne at Sea Of Thieves har fått litt tyn fra min side, men at de oppererer med gratis DLC; det skal de ha en klapp på skuldra for. Jeg føler mange andre utviklere vil tyne så mye ut av oss gamere at det er en skam. Ikke alle gir oss det lille ekstra og viser at de går i bresjen å lager ekstra innhold uten å ta seg betalt for det.

Er det flere som er i samme tankegang som meg når det gjelder dagens spillverden? Hør gjerne fra dere i kommentarene for dette temaet reflekterer jeg mye over for tiden, siden vi nå går mot høstens klassiske spillutslipp hvor vi pleier å få de gyldne perlene.

Takk for nå :)

Facebook
TwitterReddit
Er SPLIT-SCREEN viktig?

Er SPLIT-SCREEN viktig?

Jeg fikk Xbox i julegave som tenåring av den enkle grunn at jeg var sykt Conker's Bad Fur Day-fan, og Live&Reloaded, remaken, var ute på Xbox. Det var kun derfor jeg ønsket meg Xbox, siden jeg var (og er) Nintendo-fanboy inn til hjerterota av ren nostalgi. Ante ikke om andre spill for min nye konsoll.

Venner av familien ga meg Halo Combat Evolved da deres sønn var for ung til å spille det. Det fulgte med i hans Xbox, og siden jeg også hadde fått Xbox, fikk jeg disse. Det var nyttårsaften og jeg fikk ikke tid til å spille det før rakettene var ferdig avfyrt. Det virket som et ok spill, men jeg mistet litt gløden for å prøve å runde det. Kom meg til andre level da jeg landet på min første Halo-ring.

Det var ikke før jeg forsto at man kunne game Halo CE via split-screen og jeg fikk med brodern at jeg virkelig forsto at dette var et FENOMENALT spill. Det første spillet jeg hadde hvor man kunne fullføre historien via split-screen, og det løftet hele opplevelsen mange hakk. Ikke lett å si hvorfor, men det er noe med det sosiale å sitte i samme rom fremfor over nett, hvilket ikke var mulig for CE heller for den saks skyld.

Neste jul fikk jeg Halo 2 med ekstra kartpakke i en kul boks av brodern, og vi kunne atter en gang begi oss ut i romuniverset sammen i en mer variert historie som ga serien mer dybde. Skjønt jeg aldri helt brydde meg for mye om hva historien i detalj gikk ut på, var mitt hovedmål å bare knerte alle fiendene som måtte stå i min vei.

Jeg forhåndsbesilte Halo 3 til Xbox 360 og gledet meg som bare det til å bli ferdig med den rævva skoledagen og komme hjem å game en ny Halo-historie. Halo 3 ble stående som det kuleste spillet i serien for meg fra den stund. Både med en actionfyllt historiedel jeg og min bror pløyet oss gjennom MANGE ganger via split-screen, og med en flerspillerdel hvor man hadde mange råe kart man til og med kunne konstruere selv.

Halo 3 ODST introduserte oss for Firefight hvilket ble mer spillt enn selve historien da savnet etter Master Chief ble litt stort.

Halo Reach ble derimot mye brukt, selv om sjefen sjøl, Master Chief, fortsatt var å savne. Han var trolig død etter Halo 3. Men spillet hadde likevel en dreven historie samt en rå Firefight og større konstruksjonsmuligheter enn før.

Bungie ga oss sitt siste spill med Reach og jeg var skeptisk til at nye utviklere, 343 Studios, skulle tukle med hjertebarnet gjennom mange år. Master Chief var ikke død, men jeg brukte noen år på å få fullført historien, denne gangen var jeg 25 år og gamet split-screen med dama mi. Godt spill, men kunne ikke nå Halo CE, 2 og 3, og ei heller Reach.

En ny trilogi ville bety Halo 4, 5 og 6 så jeg måtte sikre oss Halo 5 Guardians etter å ha rundet Halo 4. Jeg var et knappetrykk fra å kjøpe det via nettbutikken på Xbox One da jeg fikk vite at det....det...d....d....ddd....det....
DET VAR F#@¥ IKKE SPLIT-Screen.
Hva?????????????
WTF????????????????????
Jeg fikk plutselig en merlelig allergisk reaksjon, brekte meg, ble minnet på hva jeg åt til frokost og landet på gulvet av smerte, med kramper og ukontrollerbare skjelvinger i leddene. Det kunne ikke være sant!!! Ikke f#@€!!! NEEEI!!!! Det måtte være en feil. Hvordan kunne disse sadistene svikte spillets fanskare som Bungie en gang bygde opp og satte lit i 343 at de skulle bringe videre????????
En hel gamingverden raste. Fan av serien var forbannet og sjokkert. Det ble enorm protest.
Jeg forstår at ikke alle som leser dette holder med meg i at split-screen er viktig, men det har betydd mye for mange å kunne sitte i samme rom å game fremfor over nett. Online er kult det, altså, men man vil ikke få den samme opplevelsen som det å ha en fysisk medspiller i andre enden av sofaen. Nei, jeg har dermed ikke prøvd Halo 5.

Utvilerne har derimot forstått sin flopp og lovde etter all protesten at fremtidige Halo-spill ville komme med split-screen. De kunne løst inn en patch til Halo 5 også som hadde gitt oss delt skjerm, synes jeg, om det er mulig. Dette er å tråkke en av de mest kjente spillserier frekt på tærne.
Vil jeg kjøpe Halo 6? Ja, men på en betingselse; at 343 Studios holder ord, og de må de nok for å redde sitt eget skinn.

Flere som er die-hard split-screen-tilhengere?
Noen tanker rundt Halo 5?
Noen som har noen topp-spill de har gamet med noen via delt skjerm?
Noen som har meninger for og imot split-screen?
Fyr løs!

Uansett, takk for nå og ha en fin kveld :)

Facebook
TwitterReddit
Graveyard Keeper

Graveyard Keeper

Hva får du om du blander Stardew Valley med en klassisk grøsser og litt satirisk og makaber humor? Jo, du får Graveyard Keeper som er et slag i trynet for alle bestemødre som ville trodd dette var et koslig hagespill.

Jeg nevnte en del om spillet i siste blogg. Jeg var litt sjokkert, men på en positiv måte.
Jeg vil med denne bloggen lage en tidlig omtale for bruddstykkene av hva Graveyard Keeper har vist meg de timene jeg hittils har brukt på det. Siden det er et spill man kan holde på med leeeenge og det ikke finnes i GRs anmeldelsesliste enda, kan du se på det som en slags anmeldelse/beskrivelse av hva jeg har fått ut av spillet så langt, om du skulle lure på hva dette handler om...

Noen sekunder ut i første filmsekvens mister du livet i det du krysser veien og er i ferd med å ta telefonen fra din elskede. Du blir kjørt ned, men får en sjanse til å komme tilbake til livet igjen av en mystisk person som sender deg til et land som ligger et langt steinkast unna den moderne tid for å utføre en bragd. Vi snakker middelaldersk stil.
Her blir du kjent med din nye mentor; en hodeskalle ved navn Gerry som forteller deg videre om ditt kall, som er å rydde opp i en halvveis nedsarvet kirkegård. Du forstår selvsagt ingenting annet enn at dette kan bli din billett hjem til ditt gamle liv. Det skal imidlertid ikke bli så lett.

Hvordan vil du ta fatt på oppgaven? Ulike karakterer vil sende deg i ulike rettninger, men mellom dette må du tenke på at du bør sanke både materialer og forsyninger. Du kan dra til skogs og hugge trær, hakke stein og jern, eller prøve deg på litt hagearbeid. Uansett hva du måtte foreta deg, vil det være til nytte senere i spillet.
Vi kjenner konseptet fra andre spill, men her må mye læres før du kan ta i kraft de ulike metodene. Skal du lage plank, må du ha en høvlebenk og også sanket erfaring nok til å kunne lære det. Litt tungvint etter min mening. Vi kommer tilbake til det.

Det går ikke lenge før du mottar ditt første lik som kommer med en kjerre drevet av et...snakkende esel. Liket må selvsagt begraves og det er du som står for hele prosessen, også det å fikse gravstøtte og plante på gravene. Det er visst familieløse lik man skal ta seg av i dette spillet, så ikke forvent deg noe mye hjelp.
Men før du legger liket til hvile har du også andre muligheter, og det er her det blir makabert. Du kan nemlig stelle liket i et obduksjonsrom hvor du har mulighet til å skjære vekk ulike kroppsdeler og indre organer. Kjøtt kan lett selges til kjøpmannen i landsbyen som gjerne lager burgere av det. Sykt? Det tenkte jeg også, men det gjør at Graveyard Keeper skiller seg ut. Forøvrig kan du steke deg din egen middag av det også om du vil.

Forvent deg hele tiden det uforutsigbare. Ikke bli sjokkert over at du må holde preken, men at biskoppen gir blanke i hva du preiker om. Du kan si hva du vil, for "hvem bryr seg egentlig?" Det er en mørk satire som spirer frem og gjør at iallfall jeg trekker på smilebåndet. Man skal liksom ikke kødde for mye med det religiøse i spillsammenheng, men Graveyard Keeper bryr seg katta i det og kjører på. Dette er dalen Gud glemte.

Kan heller ikke si at jeg ikke ble sjokkert da et spøkelse besøkte meg i huset for å fortelle meg at et lik på kirkegården var til bry for de andre hvilende døde. Forslaget var at jeg skulle grave opp det problematiske liket og dumpe det i elva. Jeg gjorde det, men fikk kjeft av det alkoholisterte dødningehodet Gerry som mente jeg heller kunne brenne liket. Det er slike situasjoner du vil komme over i dette spillet. Sprøtt men sant.

Jeg kan fortsette å ramse opp gullkorn og klimakser fra spillet, men i frykt for å spolere mer av handlingene enn hva jeg allerede har gjort, går jeg heller over til å se på spillets presentasjon.
Grafikkmessig er det vakkert i den forstand at det ligner fremtoningen til de eldre spill som kom ut på 80-tallet. Det er godt gjort at et spill uten fotorealistisk grafikk kan få meg til å gyse slik dette gjør. Mulig det er helheten, men grafikken er virkelig litt småskummel når mørket faller på, når det blir tåke og når det blir uvær. Det kan ha noe med hvilken jobb man har i dette spillet. Det å jobbe på en kirkegård på natten er ikke for hvem som helst.
Dog er det ikke noen spesielt skumle monsterfiender, men heller karaktermessige personer man møter som gjør det litt creepy når grafikken er tatt fra en svunnen tid.

Musikken er vakker. Det er en slags blanding av middelalderske melodier blandet med en dose kinesisk eller japansk stil. Desverre synes jeg det er for få lydspor i spillet. Sangene blir raskt repeterende for øret slik at man gjerne blir litt lei da utvalget blir for skralt. Lydene er helt greie. Effektene er mer eller mindre hva man kan forvente. Det gjør stemningen, men jeg må nok en gang understreke at jeg savner litt mer variasjon i soundtracket.

Kontrollene er brukbare for sin del. Man lærer seg raskt hva de forskjellige knappene kan gjøre. Jeg leter derimot fortsatt etter en knapp som lar meg løpe, men det finnes tydeligvis ikke. Et lite nederlag når det å traske strekningene i langsom gangfart lett kan bli kjedelig.
Jeg synes dessuten at hele menysystemet i spillet er litt knotete. Her kunne utviklerne finnet en mer brukervennelig løsning. Det hadde også vært fint med en mere utfyllt menyskjerm for oppdrag man skal/har løst istedet for en skjerm som viser de ulike karakterene man har møtt. Dette føles også på mange måter ut som en RPG, og da synes jeg at en liste over oppdrag ikke er å forakte.

Det er hele tiden en lærekurve som vil følge deg enten du vil det eller ikke. Spillet er ikke like enkelt fremstillt som Stardew Valley da du her må samle erfaringspoeng for å lære deg de simpleste ting som det å hogge ved. Som jeg nevnte ved det å lage plank. Det blir litt tregt og tungvint.
Dessuten blir du lett utmattet og må sove for å samle energi til å utføre arbeid, om du da ikke samler inn en mengde forsyninger.
I spillets startfase består større deler av spillet å sove for å oppnå full energi, da man ikke har råd til å kjøpe seg forsyninger. Det gjelder å være startegisk på hva pengene går til, samt hva du foretar deg.

Alt i alt vil jeg kunne konkludere med at dette er et spill for de som ble hektet på Stardew Valley og Harvest Moon, men som ønsker en litt mer absurd og makaber vri på det hele. Selvsagt hadde det vært kult med en slags samarbeidsmodus, men det kan jo muligens skje i fremtiden. Til den tid kan jeg nok fordøye meg godt med å pryde kirkegården og hagen min på egen hånd.
Noen småskavanker i menysystemer, litt vrient erfaringsopplegg og en noe repeterende musikk skal ikke stoppe meg fra å bygge videre i dette universet.
Blir man hektet på spill som dette, så er det ikke lett å stoppe selv om visse ting kunne vært forbedret fra utviklernes side. Og jeg ser heller ikke mørkt på å begynne på nytt om jeg skulle ønske det. Det har gjenspillingsverdi rett og slett fordi det går forbi normalen i form av at det trosser grensene for hva man forventer i et spill. Det mørke, makabre og satiriske får iallfall meg til å vende tilbake til min plikt som Graveyard Keeper.

Jeg har likevel enda ikke kommet til noen form for slutt i spillet. Desverre går ikke årstidene sin gang som i Stardew, men man vil kunne bygge på filen sin leeeeenge. Beklager at jeg likevel ikke kan presisere om man kan spille for evig, eller om man må slutte et sted. Nettet har ikke gitt meg noen svar, men jeg vet jeg ikke engang har skrapt bunnflaten. Den tiden jeg har brukt tilsier at jeg har mye igjen til tross for hva jeg har oppnådd.

Skulle jeg gitt spillet en karakter for prestasjonen til å gripe meg så langt, ville jeg gått for en 8-er. Jeg mener med hånden på hjertet at dette er et spill de fleste gamere burde prøve.

Takk for oppmerksomheten.
God helg!

Facebook
TwitterReddit