Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto

Min bursdag er nå over...

Hipp hurra! Det var nettopp min bursdag! Yeeeeey! Hepp hepp!.....

Nei, ikke akkurat. Selv om det lille barnet inni meg ønsker å få hardpakker i form av spillcover, og jeg fortsatt blir glad om noen synger bursdagssangen til meg, er det en bit av meg som har dødd ut når det kommer til bursdag. Jeg liker nok ikke at folk gir meg fysisk oppmerksomhet. En hilsen over tlf eller en melding holder lenge. Jeg hater dessuten å feire andres bursdager også. Grunnen? Jo, jeg hater folkemengder. Sosial angst, heter det visst.
Uansett; min dag ble faktisk ikke så værst. Den ble jommen meg fantastisk behagelig. Mye på grunn av min støttende samboer. Hun tok ekstra godt vare på meg.
Hun disket opp med pannekaker til frokost. Deretter dro vi ut, og hun kjøpte det jeg ønsket meg. En klokke. Ja, en klokke til å ha på hånden. Jeg er nok litt gammeldags, for i dag når mobilen har blitt som en kroppsdel på oss mennesker, trenger man vel egentlig ikke en god, gammel klokke på hånden. Jeg synes likevel det har sin sjarm, og dessuten har jeg båret klokke på hånden noen år. Da min forrige gikk i stykker for om lag et år siden, fikk jeg aldri rotet meg til å kjøpe en ny.

Deretter ble det en skogstur. Bare vi og hunden i vakkert vinterlandskap. Da vi kom hjem gamet vi Minecraft. Jeg må trekke tilbake det faktum at jeg ikke likte den nye Minecraft-versjonen. Den er faktisk ikke så værst. Den er mer utfordrende enn Xbox One Edition, og som ganske dreven gamer er det deilig med litt utfordringer.

Jeg har mast om å skaffe meg Switch lenge, og ønsket meg egentlig det i bursdaggave fra meg selv. Desverre er ikke spillkartoteket så langt godt nok til at jeg tørr å anskaffe meg konsollen. Mario Oddysey og Zelda BOTW er vel de eneste jeg foreløbig vil kunne tenke meg, men Zelda-spillet har jeg jo også på Wii U, så da står jeg igjen med Mario Oddysey.

Før jul gikk jeg til innkjøp av både spaker og Memory Card til Gamecube. Nå var jeg så dum og solgte Gamecuben min for over ett år siden da jeg trengte penger grunnet dårlig økonomi og tøffe utgifter. Det ble dermed Gamecube-spilling via Wii. Jeg hadde noen spill, blandt annet Turok Evolution, Zelda Windwaker og Mario Party 7. Jeg gikk derfor også (før jul) til innkjøp av både Mario Kart Double Dash, StarFox Adventures og Mario Party 6. Jeg mangler nå bare Mario Sunshine fra ønskelisten min. Jeg koste meg mye med Gamecube som ung. Jeg er jo også en hardbarka retro-gamer i tillegg til at jeg stadig følger med på nye spill som kommer på markedet.

Flere som likte Gamecube da den briljerte?

På kvelden i går, min bursdag fortsatt, fikk jeg besøk av mine foreldre og besteforeldre. Det var koselig og akkurat nok mengde personer for meg. Dama mi hadde laget ostkake, samt kjøpt en kake i tillegg. Det ble en hyggelig kveld.

Nå er det på tide å krype til køys da jeg skal på jobb tidlig i morgen. Ha en god natt alle sammen :)

Noen som vet dette? (MINECRAFT)

Jeg har vært stor fan av Minecraft siden jeg oppdaget det i 2011. Siden da har jeg både gamet det på PC, 360, android, Wii U og Xbox One.

Jeg skaffet meg Xbox One S med Minecraft for snart et år siden og gamet utallige timer på det. Det er faktisk det som har blitt brukt mest på konsollen.
Når det ble utgitt en ny utgave av Minecraft i høst, ble jeg positivt overrasket over den smidige kontrollen og penere grafikken. Jeg snakker selvsagt om utgaven som kan spilles på tvers av konsoller, android og PC, IKKE Xbox One Edition.
Desverre følte jeg at den nye utgavens meny og item-skjermer etc. var noe mer innviklet. Derfor fallt jeg tilbake på Xbox One Edition.

Mitt spørsmål er; vet noen der ute om nye oppdateringer også vil komme til Xbox One Edition? Har fått med meg at en oppdatering som fyller mer på det undersjøiske er på vei, om den da ikke er kommet.

Har også et lite spørsmål til andre Xbox Live-gamere: jeg har Gold-medlemsskap på min konto, men når dama skal spille med meg på spill som krever Live selv om vi spiller kun local, får ikke hun brukt sin profil. Dette skjedde også da vi prøvde den nye Minecraft utgaven.
Må hver profil betale for Live hver for seg på samme konsoll?

Føles dumt å måtte betale ekstra for at hun skal spille med meg når vi ikke gamer Live. Må man ha et betalende medlemsskap for dette???

Er det flere der ute som ikke er helt fornøyd med den nye Minecraft utgaven? Mulig jeg bare må ha tilvenningstid, men ødela mye at også dama måtte ha Live.
Dessuten må hun starte forfra uten alle ting om vi starter en verden vi har lastet inn fra Xbox One Edition til den nye utgaven.

Takk for alle svar :)

Godt nyttår :)

Heisann og godt nyttår til alle!

Vel, da er det på tide at vi starter med blanke ark igjen. Hva vil 2018 bringe? Her inne bør jeg vel tenke i spillrelatert form, så jeg undres på hvordan spillåret 2018 vil bli. Vil forventede spill komme ut eller bli utsatt til neste år? Vil noen uforutsette perler dukke opp?


GAMING 2018...

Jeg håper for min del at Nintendo greier å pøse ut noen velpolerte spill til Switch. Jeg har enda ikke gått til innkjøp av den "nye" konsollen av den grunn at jeg ikke synes den har nok titler jeg kunne tenke meg å spille enda. Vil det bli en ny Wii U-flopp? Ja, for selv om Wii U ga meg noen gode opplevelser, kan heg ikke benekte at det var en flopp, til tross for min nesten religiøse nærhet til Nintendo.

Nei, jeg håper virkelig Switch vil ta sjanser, og ikke bare høste gamle titler med en ørliten vri. Se på Super Mario Oddysey; det er å prøve noe nytt. Zelda - Breath Of The Wild er også en ny epos i et gammelt univers, snudd på hodet og med følelse av stor fornyelse. Jeg har pløyd noen timer Breath Of The Wild på Wii U. Per dags dato må Mario Oddysey være den mest etterlengtede tittelen på Switch for meg, da jeg har Zelda på Wii U.
Likevel har jeg ikke latt økonomien strekke seg til en Switch enda, selv om jeg har råd til det. Jeg sparer heller de pengene en stund til og ser om den blir verdt å kjøpe. Tiden vil vise om det er pengene verdt for konsoll og ikke minst de noe kostbare kontrollerne. Alt avhenger av hvilke spill dens bibliotek vil få.

Noen som har forslag til gode Switch-spill som er ute eller på vei?

Skal likevel ikke se bort i fra at lysten tar meg og jeg går til innkjøp av Switch om ikke lenge. Mario Oddysey frister jo som bare det.

Nok om det :)

Det er noe lenge siden jeg postet en blog med litt mening, foruten en rørig kjøp-og-salg-situasjon i desember hvor jeg som selger havnet i en kinkig situasjon. Vil benytte anledningen til å takke for gode råd og ord her inne. Saken løste seg, og jeg var mer lettet enn på lenge. Dere som vet hva det gjaldt, vil forstå.


TAKK FOR I FJOR, 2017...

Spillåret 2017 ble en øyeåpner for meg. Jeg ble grepet og over-gjennomsnittet interessert i gaming igjen. I noen år besto gaming for meg kun av flerspiller-gaming. Nå kan jeg kose meg med et spill også alene, slik jeg gjorde før. Ja, før jeg endte opp i en noe mørk periode av livet, etterfulgt av en festlig og senere kjærlighetsfyllt periode.
I 2017 følte jeg meg mer stabil, og Zelda - Breath Of The Wild fikk frem hobby-gameren igjen. I den anledning vil jeg rose følgende spill for å gjøre 2017 til et forrykende gaming-år for meg:
(uavhengig av om disse spillene ble utgitt i fjor, da)

- Zelda - Breath Of The Wild
....åpnet gaming-verdenen igjen.

- Minecraft Xbox One Edition
.....førte til, og fører fortsatt til utenkelige timer med coop-gaming med dama mi.

- Unravel
....ga meg et vakkert eventyr i frodig natur.

- Inside
....spillet jeg skulle ønske ikke tok slutt.

- Little Nightmares
....for å gi meg trangen av å ikke gi opp, selv etter å ha dødd 15 ganger på rappen.

- Overcooked
....som lærte meg en enda bedre form av kommunikasjon innen spill med dama :)

- Walking Dead
....lot meg møte telltale-gaming og førte til at jeg måtte skaffe hele serien, samt lignende spill.

- Mario Party 6
....vel, bitt av retro-basillen der, og godt å kjenne på de gode, gamle dager.

- Outlast 2
...som lot meg angre på mitt dårlige førsteinntrykk av Outlast 1, og som ba meg erkjenne at dette er noe av det sterkeste horror-sjangeren har dyrket.

- Conker's Bad Fur Day
....fra Rare Replay lot meg gjennoppleve barndommen innen klassisk konsoll-flerspiller...og ikke over Live.

Og......Zelda - Ocarina Of Time: endelig fikk jeg fullført dette mesterverket siden jeg fikk det til min bursdag i 1999. Det var sannelig på tide XD

Det er nok også flere perler fra 2017 som jeg rotet meg vekk i, men denne listen får holde.

VEIEN OPP FRA KJELLEREN...

Spillingen har nok gitt meg en ro jeg har lett etter i to år nå. En ro jeg trengte når jeg var alene. Var dama på jobb og jeg hadde fri, ble det mye tid til å gjøre ingenting. Jeg gikk gjennom en personlig depressiv fase grunnet et dårlig selvbilde, selv om jeg følte neg mer elsket enn noen gang. Nytteløse og negative tanker fyllte meg, ja, for når jeg satt der alene fikk jo disse tankene fritt entre mitt hode og rote det til.
Jeg ble kastet ned i kjelleren, men nå er jeg på god vei opp.

Mye takket være gode støttespillere, men også gaming.
Usosial som jeg er, ble mye tid alene, en stor fiende for meg. Og når dørstokkmila ut til verden ble for tøff, boltret jeg meg inne og pinet meg selv med egne negative tanker. Automatisk.
Tanker som ga meg dårlig selvfølelse ble skjøvet vekk da jeg fikk brukt tiden jeg hadde alene til gaming istedet. Det fikk meg sysselsatt og har hjulpet meg mye. Jeg har noe annet å tenke på. Ja, for eksempel hvordan jeg skal beseire heksa i Banjo-Kazooie slik jeg gjorde i barndommen he, he. Eller hvordan jeg skal løse neste steg i Toad Treasure Tracker.


LIVET NÅ FOR TIDEN...

Det er med et lett hjerte jeg kan si at livet er bare bra for tiden. Vi oppgraderte vår lille familie med et nytt medlem i høst: en liten chihuahua/papyllon-valp. Den ble et frisk pust i hjemmet. Ja, nesten som å oppdra et barn. Han vokser til å har blitt svært elsket av både meg, dama og katterakkeren.

Lenge siden jeg blogget, ja? Vel, har blogget litt random bullshit som jeg har slettet unna.
Jeg sendte nettopp inn en søknad på skribent-stilling her på GR, og det er det vel flere som har gjort. Artig å prøve seg, og fint å få benyttet sjansen. Lykke til alle sammen ;)

Selv jobber jeg for tiden med å skrive en roman i håp om utgivelse. Dette er atter en hobby jeg har tatt opp fra gamle dager. Jeg driver også med litt musikklaging for tiden.


2017 lærte meg to ting:
Livet er mer enn bare å jobbe, man må også kunne leve. Det holder ikke bare å eksistere. Å finne en kombinasjon mellom dette er den gyldne nøkkelen.

Og ikke glem å vær åpen for familien, og særlig din mor :)

Så hepp hepp, og hipp hurra for et nytt år!!!

.....vel, nå har denne bloggen blitt alt for lang allerede, så jeg takker for at du har lest hvis du har lest helt hit.

Håper DU og alle her inne får et fint år og se tilbake på.

Vi høres :)

God påske!!!

God morgen. Ville bare ønske dere alle en riktig god påske. Om jeg kommer til å blogge i påska, vet jeg ikke. Derfor må jeg nå benytte sjansen. Vi går inne i den stille uke, og selv om jeg har jobb så har jeg ikke noe å gjøre. Hvorfor? Jo, jeg må jo ha kunder/passasjerer i drosjen for å få penger i kassa, men her er det uvanlig stille, og vet dere hva? Det er faktisk godt. Godt å få hvile ut litt selv om det ryner på lønna.

Jeg spanderte en Xbox One-spake på dama i går slik at vi kan spille på delt skjerm. Vi spilte i timesvis på Minecraft. Hverken hun eller jeg kunne stoppe. Aller minst henne he, he. Vi bygde oss hvert vår hus, og jeg hjalp henne fordi hun ikke er like erfaren med spillet som meg. Deretter dro vi ned i en hule og fant jern mens vi døde utallige ganger. Så bygde vi en hytte langt oppe i fjellene. Hun kom opp med å bygge et utvendig glasshus. Det ble tøft. Deretter dro vi til våre hus hvor hun bygde seg en toppetasje. Mitt hus gikk i lufta av en Creeper, men dama hjalp meg å bygge opp. Vi bygde også en liten farm for dyr like ved. Dama mi koste seg virkelig. Vi spilte til vi begge holdt på å sovne. Ved midnatt måtte vi gi oss.

Jeg venter på Halo Master Chief edition som kommer snart i posten. Noen Halo-gamere der ute? Jeg savner fortsatt norske å game med. Spiller for tiden Halo Reach. I kveld blir det vel Halo-gaming da dama er på senvakt. Tiden flyr fortere med en hobby, og gaming er en fin hobby. Så gjerne add meg. Jeg spiller også Gears Of War 3 da jeg kjøpte det i helga.
Helga ble forresten kjempefin da jeg og dama dro til et hotell som minnet om The Shining. Vi våknet opp til å spise frokost helt alene i en stor spisesal. Litt creepy he, he. Alt i alt gjorde turen godt på oss begge.

Ha en fin dag ;)

Spill og virkelighet, terror og annen faenskap...

Hva i helvete er det som foregår?

I går ettermiddag like før klokken tre var jeg glad. Jeg var nettopp ferdig på jobb og ble plukket opp av dama. Vi hadde frihelg og dro for å overnatte på et hotell langt pokkers unna alt og alle. Dama kjørte mens jeg tok en pils eller fem. Full? Neida. Var godt likevel. Vi kjøpte burger på Shell. Vi lo og hadde det topp. Ga faen i alt som heter sosiale medier. Kom frem til hotellet som var kjempefint og litt spesielt, på en god måte. Vi slang oss ned på sengen mens Beat For Beat jamret på TV. Jeg fikk en følelse av å virkelig slappe av. Gledestårer fyllte mine øyne. Dama lå i armkroken og jeg hvilte øynene. Deretter dro vi ned i baren. Hun drakk en Smurf og jeg fyrte ned en Tequilla. Vi stoppet der for hverken hun eller jeg ønsket å bli fulle. Vi dro på rommet og spiste Smash mens vi spilte kort. Deretter begynte det å nærme seg midnatt, vi var begge trøtte og sovnet raskt. Vi sov godt.

Nå er det morgen. Det regner og blåser ute. Jeg gløtter på VG og ser at ved tretiden i går ettermiddag, da jeg hadde det som plommen i egget, ble Sverige utsatt for et terrorangrep. En lastebil meiet ned flere folk ned en gate før den krasjet i et kjøpesenter. Fire drept og flere hardt skadet? Hva faen? Sverige er jo ikke så langt unna. Vårt naboland. Jeg sender mine kondolanser til Sverige, selv hvor klisje det måtte høres ut. Ja, for det er faktisk sjelden jeg gidder å bry meg. For å være ærlig så gir jeg faen når jeg hører om terrorangrep nede i fjerne land av den grunn at det skjer nesten daglig. Men når det begynner å ramme land som ligger tett innpå, ja, da begynner jeg å våkne. Det føles som om helvete bryter løs like utenfor dørstokken. I kjempefin GTA-stil kjørte en trailer ned gatene i mål om å treffe så mange som mulig. Det er rett og slett sykt!
Jeg kan ikke la være å tenke at spill kan ha innflytelse på folk, men samtidig må jo slike folk være godt sprengt i nøtta fra før av. Jeg dundrer gjerne ned gatene i Liberty City i GTA IV og tar livet av mange. Men ikke faen om jeg ville engang tenke på å utføre noe slikt i virkeligheten. Jeg tror det er bra å kunne skille mellom spill og virkelighet, men det finnes kanskje også de som ikke greier det, selv om det er få av de. Nå mener ikke jeg at hverken spill eller GTA har noe med gårsdagens angrep å gjøre, men tankene begynner å svirre rundt temaet spill kontra virkelighet. Og jeg vet om barn i 7års-alderen som spiller GTA. Det er en grunn til at spill blir satt aldersgrense på. Nå mener jeg heller ikke at det ikke er så farlig om du er 15 og spiller et 18års-grenset spill, så lenge du greier å sette grensen mellom spill og virkelighet. Jeg spilte selv GTA før jeg var 18 og jeg har ingen voldelige hensikter i min virkelige verden.
Samtidig tror jeg både spill og film har innflytelse på dagens voldelige virkelighet. Bare ta Utøya-tragedien hvor terrormannen som til og med var norsk, brukte Call Of Duty for å trene sin erfaring med våpenbruk. Spill og film er rett og slett blitt såpass realistisk at skille mellom det og virkelighet for mange ikke trenger å være så langt et steg, og det er det nok ikke heller. Hva vil fremtiden bringe.
Igjen vil jeg repetere meg selv og si at spill og film ikke skal ha noen hovedsaklig skyld, men at det kan ha innflytelse, ja, det tror jeg nok. Samme med musikk. Hvor mange skolemassakre har ikke Marilyn Manson fått skylden for? Er selv fan av Marilyn, og tørr ikke forestille meg skyldfølelsen han må ha. Samtidig ber han om det med det budskapet han enkelte ganger gir fra seg. Samme gjelder spill. Hva er egentlig budskapet bak å lage et så realistisk spill som GTA V? Budskapet er vel ikke å øke terrorstatistikken som fra før av er skyhøy, men ting kan faktisk virke inn på enkelte med feil virkemål.

Det var dagens lille budskap. Fortsatt kondolerer jeg til svenskene som i går ble utsatt for et angrep. Kanskje flere der ute har tanker rundt spill, film, musikk kontra virkelighet? Fyr løs.

Selv skal jeg nå vekke dama så vi får med oss frokosten på hotellet. Dere får ha en fin helg, og tenke over hvor heldige dere er som ikke har vært utsatt for vold og terrorangrep. Ja, for det kan tydeligvis skje hvem som helst, når som helst og hvor som helst. Verden er et farlig sted.

Peace out...