Norsk
Blog

Bethesda FØKKER opp og RDR2 seirer!

Som en av Bethesdas ivrigste tilhengere, er det med tungt hjerte jeg nå innrømmer dette; DERE FØKKA DET OPP!!!

Selv om Fallout-serien alltid vil bli i skyggen av The Elder Scrolls for meg, så har jeg også kost meg mye i Fallout 3 og særlig 4. Da et nytt Fallout-spill ble annonsert, var jeg overlykkelig. Et splitter nytt Fallout-spill som for første gang også kunne spilles online. Jeg gledet meg helt til bomben kom. Det skulle nemlig ikke være noen levende NPC-er i spillet, foruten kjedelige robotter og fiender. Ingen synlige karakterer og stifte bånd med. En dybde i Bethesdas kartotek som faktisk var grunnleggende for at spillene deres skulle lykkes. Uten dette elementet måtte det gå til helvete. Og så visst gjorde det nettopp det.

Nå er både Beta og utgivelsen historie, og vi må nok helt tilbake til No Man's Sky sin flopp ved første utgivelse for å finne den mengden med sure og hatefulle gamere som nå er på banen. Selskapet og Todd Howard har blitt en utslitt huggestamme som snart vil revne. Vi glemmer de gode spillene og legger alt til grunne fordi Fallout 76 er rævva. Vi tenker ikke engang på at dette spillet skal formes etter hvert, på lik linje med spill som Sea Of Thieves. Sistnevnte er gått i glemmeboken min. Det sier mye om hvordan denne praktiseringen lett får spillere til å falle av lasset.

Problemet her er ikke bare de utelukkende faktorene som bandt Fallout sammen, men også alle løgnene. Løgner om at dette er selskapets største verk. Vel, hvorfor trengte de så mange folk og selskapsavdelinger for å koke sammen denne tørre havregrøten? De nekter i større grad også spillere refusjon. Og på toppen av det hele forsvarer de sitt manglende produkt som følger med Power Armor-utgaven med at DE IKKE KUNNE PÅKOSTE å lage veskene i det tøyproduktet de lovte i reklamen. De har gått fra å love oss en Canvas Bag og heller spyttet ut en sårere bag laget av nylon i en utgave hvor spillere og samlere må punge ut om lag 1900kr.
Dessuten har de mikrotransaksjoner hvor vi må punge ut mye om vi skal kunne kjøpe noen kule klær som egentlig er helt unødvendig.
Som plaster på såret for denne veskefeilen har selskapet gitt spillere 500 Atoms som tilsvarer 40kr. Det er ikke nok til å kjøpe Canvas-vesken in-game engang.

Beklager å måtte innrømme det, men det virker som om Bethesda er mere opptatt av penger enn spillene de lager. Desverre. Og det er jo pengene som rår. Med dette så setter de alle sine tilhengere i gapestokken. Jeg tørr ikke tenke tanken om det nye Elder Scrolls også fråtser ut på samme måte.
Min favoritt er uansett Morrowind. Deretter kommer Skyrim og Fallout 4. Jeg kan tilgi selskapets sårlige form av bugs, men i 76 så er det alt for mye av dette.
De har ingen bakgrunn for å lage Online-spill og de greier aldri å knekke koden for å utelate haugevis av bugs, selv ikke i 2018.
Og kom ikke her å si at spillene har for mange elementer til at bugs vil oppstå. Ta Red Dead Redemption 2; joda, noen få bugs, men langt i fra så mange som i Bethesdas spill. Og kom heller ikke her å si at RDR2 ikke har mange elementer.


Hvordan kan det ha seg at jeg har fullført 40% av Red Dead Redemption 2 sin historiedel og allerede kvernet ned hele 90 timer i spillet? Jo, fordi det er så fordømt godt laget, appelerer til meg og trer et steg lengre frem i spillhistorien. I bakgrunnen står spill som ikke er i nærheten av å virke så levende og kompakt som det siste skriket fra Rockstar. Jeg har fått et alter ego; Arthur Morgan er hans navn og han er en du ikke kødder med.
Likevel er trærne blitt hans værste fiende.

Når man har greid å presse saften fra frukten, finner man etter hvert ut at RDR2 har sine feil, og man ender oppi noen repeterende momenter. Men enda jeg har slukt 90 timer så finner jeg likevel nye ting å oppleve selv utenfor storyen. Jeg er enig i at menysystemene og inventory-hjulet er litt knotete, samt at kontrollene ikke bestandig reagerer, men søren heller; dette er jo flisespikkeri fra ende til annen. Dessuten kan Rockstar fikse dette med en oppdatering. La denne ballen ligge død. Er dette spillets svakhet så kan iallfall jeg leve med det.

RDR2 er årets spill for meg. Ingen over og ingen under. Ingen kan ta fra meg det å vite at dette spillet har latt meg spille på en helt annen måte. Det har blitt et slags parallelt liv hvor jeg rir over viddene på min stolte ganger, stadig ute etter nye eventyr. Kanskje blir jeg stormet ned av noen innfødte. Kanskje velger jeg å bruke en time på å fiske i elva. Kanskje dra på jakt ute i skogen. Søke og finne en Grizzly. Ta fine landskapsbilder. Stjele en hest. Kreve inn penger. Angripe noen. Rane er tog. Drikke meg dritings. Eller bare ri rundt og se dag blir til natt for så å lyse opp en ny morgensol over prærien. Denne listen kunne raskt blitt lengre, men jeg stopper der.

Jeg funderte på å skaffe meg Fallout 76, men jeg er sjeleglad det bare ble med tanken selv om spillet få dager etter release ble sunket til en litt over 200kr. lavere pris (!).
Jeg ser i ettertid at Fallout 76 har blitt en fin gapestokk, men jeg respekterer også de som liker det. Hvem vet, kanskje kan Bethesda fikse dette tilsynelatende makkverket? De burde kanskje prøvd litt mer før de ga det ut? JA, KANSKJE DET!!!
Det som uansett ble min største grunn til å la være å kjøpe det var som sagt mangelen på NPC-er. Jeg ville nok heller ikke likt RDR2 om det manglet en verden hvor folk bodde og levde i form av NPC-er. Jeg ble overveldet da Todd Howard kunngjorde at Fallout 76 var på vei, men mine bange anelser kom allerede første gangen jeg fikk nyss i at NPC-er ble uteblivende.
Noen som kan motsi alle anmeldere som har gjort Fallout 76 til en mørbanket hoggestamme? I så fall; kjør på!

Så jeg har altså ikke det grunnlaget til å si at Fallout 76 er rævva siden jeg ikke har spillt det. Jeg har bare sett og lest alle reviews og tjue-tredve gameplay videoer av det. Jeg kan jo ta feil.....men jeg tror egentlig ikke det.

Tilbake til RDR2. Dette spillet er helt fantastisk, og jeg ville tro jeg skulle føle meg mettet etter 90 timer. Neida, jeg er sulten på mer. Og mer er det i vente. Mye mer. Det skjer noe nytt hver gang jeg spiller. Noen ting har jeg sett før, men når man etter 90 timer enda finner noe nytt å glede seg over, synes jeg spillet gjør en god jobb. For all del; jeg kan jo faktisk finne på å ro ut med en båt lf fiske i et vann i en times tid. Bare la stillheten senke seg. Ja, som om det var i det virkelige liv. Egentlig er det ganske sykt, men slik er det.
Om jeg en dag skulle gå lei dette western-eventyret, så vet jeg at jeg vil trekke tilbake til det igjen. Trekke tilbake til alt av finurlige ting som møter meg i spillet. Trekke tilbake til Arthur Morgan og hans ville tilværelse i en spillverden som lever mer enn noen annen.

HQ