Norsk
Blog
Lost Kingdoms 2 playthrough!

Lost Kingdoms 2 playthrough!

Dette innlegget er kategorisert under: Lost Kingdoms 2, Stream, Kommentering

For de som så min siste live feed, så har jeg planer om å streame en playthrough av Lost Kingdoms 2. Planen er å streame fra 18-22 i dag (fredag), og 16-20 på lørdag og søndag. Har også tenkt å prøve meg på engelsk kommentering, selv om jeg langt i fra er den beste til det. Det blir god øving om ikke noe annet. Planen er å spille gjennom hele spillet + de fleste sideoppdrag. Ikke gjort dette på emulator før, så kan hende det dukker opp noen tekniske problemer underveis. Er bare til å stille spørsmål om noe skulle være uklart. Streamen finner dere som vanlig på http://www.twitch.tv/niklas2912.

HQ
Spillåret 2013

Spillåret 2013

2013 er forlengst forbi, men spillåret 2013 sluttet ikke før sist helg for min egen del, da jeg fortsatt hadde Bravely Default som måtte spilles igjennom. Dette kommer ikke til å bli noen topp 10 liste eller noe slikt, men heller en blogg hvor jeg skriver om spillene som jeg likte best fra i fjor.

Fire Emblem: Awakening
Jeg har aldri vært noen stor fan av Fire Emblem serien, og har ikke spilt så mange av spillene heller. Til tross for dette, valgte jeg å gå til anskaffelse av Awakening, etter å ha lest mye positivt om spillet. Spillet overrasket stort, og det på en god måte. Muligheten for å kunne ta kamper utenfor historien, lage en egen figur, den gode og varierte musikken, og ikke minst en historie og persongalleri av ypperste klasse, gjør at spillet fortjener en plass i denne bloggen. Jeg har egentlig ikke stort å klage på, men skulle gjerne sett at man kunne begynt på høyere vanskelighetsgrad, med en eksisterende fil. Det er litt kjipt å måtte begynne helt på nytt når man har knyttet så tette bånd til figurene man har utviklet gjennom spillets gang.

Pokemon XY
Pokemon er en serie jeg aldri går lei av, og det var derfor en selvfølge at det nyeste spillet i serien skulle anskaffes. Gamefreak har gjort en imponerende jobb med tanke på overgangen fra 2D til 3D. Spillet ser for det meste utrolig pent ut, og innholdet er heller ikke stort å klage på. Jeg har dessverre ikke fått spilt spillet så mye som en god del andre har, men etter rundt 72 timer kan jeg fastslå at Pokemon XY er en av mine favoritter i serien.

The Legend of Zelda: A Link Between Worlds
Som en av de få i verden som ikke er noe begeistret for A Link to the Past, er det kanskje litt merkelig at jeg gikk til anskaffelse av A Link Between Worlds. Med det sagt, jeg er en stor Zelda fan, noe som gjør at jeg gir de fleste spill i serien en sjanse. Jeg hadde lest mye bra om spillet, men valgte å holde forventningene lave. Spillet skuffet heldigvis ikke tvert imot det imponerte på de fleste områder. Spillet har muligens de beste templene jeg noen gang har sett i et Zelda spill, med enorm variasjon, og genial implementasjon av evnen til å bli et maleri. Det at man kan transporteres til ulike steder på kartet er heller ikke en dum ting, selv om destinasjonene kunne vært litt mer spredt rundt om. Visst jeg skal sette fingeren på noe, må det være at spillet er i overkant ubalansert rundt muligheten for å ta templene i rekkefølgen man vil. Enkelte templer har rett og slett mye sterkere fiender, men man kan allikevel ta dem først. Til tross for dette er A Link Between Worlds en favoritt i serien, og stiller seg som toppen av håndholdte Zelda spill sammen med Minish Cap.


Tales of Xillia
Etter å ha fullført Tales of Vesperia i 2009, har jeg blitt riktig så glad i Tales of serien. Med det sagt så imponerte ikke Tales of Graces F like mye som de tidligere spillene i serien, og jeg håpte derfor på at Tales of Xillia skulle snu på trenden. Dette skjedde dessverre ikke. Tales of Xillia er et utrolig bra spill, og jeg har ingen problemer med å gi det 9/10. Dessverre er ikke dette nok til å leve opp til Tales of Vesperia og Tales of the Abyss, som jeg begge gir 10/10. Tales of Xillia gjør det meste riktig, men gjør en stor tabbe når det kommer til kampsystemet. I Tales of spillene har man noe som kalles arts, som er en form for spesial angrep. I Xillia har man mulighet for å kunne «linke» sammen 2 figurer i kamp, for å gjøre en art. Problemet med dette er at om man «linker» med en ekte spiller, vil den spilleren miste kontroll over figuren sin. Når jeg da spilte igjennom spillet med en venn og broren min, gjorde dette at vi ikke benyttet det i det hele tatt, noe som satt en stor demper på opplevelsen for min egen del. Spillet er også litt repetivt, men det plaget meg ikke stort. Jeg gleder meg allikevel stort til Xillia 2, og håper de har fått gjort noe med problemene.

Bravely Default
Bravely Default, eller det nye Final Fantasy som jeg selv liker å kalle det, er et utrolig godt gjennomført turbasert RPG, som føles gammeldags samtidig som det bringer med seg noe nytt. Jeg har veldig lite å utsette på spillet, så da får jeg heller nevne det som er positivt. Først av alt er Kampsystemet noe som er lettkjennelig for de fleste, men som samtidig har noen nye spennende mekanikker. Det at man kan gjøre flere handlinger per tur gir en ekstra taktisk dybde mot sjefsfiender, samtidig som det funker utmerket for å kverke vanlige fiender fort og gale. Spillet imponerer også med store muligheter for tilpasning. Man kan sette hvor ofte man møter fiender, vanskelighetsgrad, velge hvilke jobb hovedpersonene skal ha osv. Historien blir litt kjedelig til tider, men omfattende sideoppdrag kombinert med noen overraskende vendinger i historien, gjør opp for det. Spillet er til tider overkant vanskelig, men utenom det underholdt spillet stort, og jeg gleder meg til oppfølgeren lanseres.

Dota 2
Enkelte er kanskje overrasket over å se et F2P spill her, men for de som har sett profilen min på Steam, er det lett å skjønne hvorfor. Dota 2 er spillet jeg har brukt lengst tid på, og det til tross for at jeg ikke spilte det før september 2012, når det fortsatt var i beta. På rundt 1½ år har jeg brukt nærmest 1400 timer på spillet, noe som sier sitt. Grunnen til at jeg har brukt så mye tid på det, er at spillet har en enorm dybde, med et godt utvalg av ulike helter å spille som. Dota 2 er uten tvil MOBA/ARTS for meg, og med tanke på at jeg også har en god del venner som spiller det, slutter jeg nok ikke med det første. Spillet ble offisielt lansert i 2013, og med tanke på hvor mange timer med underholdning det har gitt, velger jeg å kåre Dota 2 som GOTY 2013.

Hvilke spill likte dere best fra 2013?

HQ

Dota 2 tips & tricks: Aggression

Da er jeg tilbake igjen med enda en blogg om hvordan å bli bedre i Dota 2. Denne gangen kommer det til å være fokus på hvordan å kontrollere aggression i forhold til creeps og tårn, samt andre småting jeg har glemt å nevne i de andre bloggene.

Har du noengang prøvd å angripe en fiendtlig helt, for så at alle motstander creeps begynner å angripe deg? Dette er et eksempel på aggresion, og det jeg har tenkt å skrive om, er kontrollere dette til sin fordel. Creeps er bygget opp på den måten at de angriper alt som truer sine allierte helter med vanlige angrep. Dette betyr at når du prøver å bruke vanlig angrep på en fiendtlig helt, vil creepsene komme etter deg, til og med om du ikke skulle være innenfor rekkevidde til å få gjort et angrep. Nå er det riktignok ikke slik at de kommer etter deg uansett hva. Creepsene har en viss rekkevidde de kan merke deg. Det vil altså si at de vil kun komme etter deg om du faktisk er i samme lane som helten du prøver å angripe. For å unngå å ta skade fra creeps i størst mulig grad, bør man derfor ikke klikke på den fiendtlige helten før man er innenfor rekkevidde til å angripe.

Om man prøver å bruke evner på motstander helten, vil ikke creepene reagere. Dette gjelder også visst man bruker auto-cast evner manuelt. Det er altså lettere å harasse med helter som kan spamme evner. Til slutt vil jeg nevne at det går an å få vekk aggression ved å prøve å angripe allierte creeps, helter eller tårn som er i nærheten, (det er ikke nødvendig å få av et angrep). Dette er nyttig om man skulle ha en god del creeps etter seg. Dette hjelper selvfølgelig ikke visst man ikke har noen andre helter, tårn eller creeps med seg. Noe må jo de tross alt angripe.

Tårn har lignende mekanikker, men litt forandret. Tårn går etter hvem som angriper det, samt om det er noen som går etter allierte helter. Tårnet fokuserer som oftest på det som angriper enn, men vil skifte mål til fiendtlige helter som prøver å angripe allierte helter, om det er tilfellet. En annen liten ting som kan være verdt å nevne, er at når tårnet har siktet seg innpå et creep, vil det ikke skifte mål inntil creepet er dødt, eller for langt unna. Får å få vekk aggression, gjør man nøyaktig det samme som man gjør i mot creeps.

Da som det er unnagjort, tenkte jeg å nevne noen småting, som kan være nyttig å huske på. Dette er info som jeg har glemt å ta med, eller som er såpass lite å skrive om at det ikke kan skrives en hel blogg om det.

Gull kan deles opp i to typer, unreliable gold og reliable gold. Unreliable gold er det man tjener via tid, samt det man får av å kverke creeps. Det er kun denne typen gull man kan miste av å dø, og det er også den typen som brukes først når man kjøper gjenstander. Reliable gold kan opparbeides ved å ta roshan, få kills, eller ta tårn. Gullet kan ikke mistes ved å dø, men er den typen som tappes først om man kjøper seg tilbake fra døden.

Tiden det tar å komme tilbake fra døden, samt summen for å kjøpe seg tilbake, øker etterhvert som en går opp i nivå. Å kjøpe seg tilbake har cooldown på fem minutter.

Rollene som krever mest map awarness er ganker og support. Ganker fordi de må følge med etter eventuelle ofre, og supports fordi de ikke må konsentrere seg på samme måte som carries må. En annen ting jeg vil nevne angående supports, er at de bør huske å ta tid på når rosh blir tatt. Dette er for å vite når rosh kommer tilbake.

Alle helter er bygd opp av tre attributter, samt gjenstander. Disse attributtene er strenght (str), agility (agi) og intelligence (int). Strenght gir helse og helse regenerasjon, agility gir armor og angreps-hastighet, mens intelligence gir mer mana og mana regenerasjon. Alle helter har en av dem som hovedattributt, og ved å øke hovedattributten, øker man også skaden man kan påføre ved vanlig angrep.

En teknikk som kan være nyttig er den som kalles Thread switching. For å gjøre dette må man ha Power Threads. Som de fleste vet, kan man skifte mellom å få åtte str, agi, eller int. Dette gjør blant annet at man kan få mer helse eller mana. Det mest opplagte er å bytte i kampens hete etter hva enn trenger, men det finnes mer som kan gjøres med denne mekanikken. Når man bytter, fra og til str, vil helsen justeres prosentvis deretter. Det betyr at man kan for eksempel bytte over til å agi sko, bruke en salve, bytte tilbake til str, og man vil ha tjent opp mer helse, om enn man brukte salve uten å bytte sko. Dette trikset kan også gjøres når man skal få opp mana.

Det var alt jeg hadde å skrive om for denne gang. Om det var noe som forvirret, eller noe som ikke stemmer, er det bare til å si i fra i kommentarfeltet.

-Specific hero.
-Armor & weapon types.

TuneIn

TuneIn

TuneIn er et firma som har laget en «plattform», for å samle radiostasjoner. TuneIn er å finne både på nett og mobil, og har et utvalg på rundt 80K radiostasjoner. Denne bloggen blir altså en slags anbefaling av det de har å tilby.

Jeg kom selv over plattformen via mobilen min, som hadde TuneIn applikasjonen forhåndsinstallert. Det finnes noe for alle, om man er interessert i sport, nyheter, eller sanger av sære slag. Selv har jeg funnet mange forskjellige kanaler med fokus på spill og J-musikk, og tenkte jeg kunne anbefale noen.

Nettsiden finnes her: http://tunein.com/

Rainwave: Rainwave er dedikert til spillmusikk fra alle tenkelige konsoller. Det jeg liker så godt med kanalen er at det nesten alltid spilles noe som fint står på egne bein. Enkelte melodier passer best sammen med tilhørende spillet, derfor synes jeg det er flott at Rainwave legger fokus på låtene som fint klarer seg selv. Kanalen anbefales på det sterkeste, om man er på jakt etter spillmusikk av høyeste kaliber. Det finnes til og med en lenke til kanalens nettside, der man kan stemme på hvilke sang som skal spilles.

SEGASonic Radio: En radiostasjon hovedsakelig dedikert til Sonic, med noen andre SEGA låter på siden. SEGA, og spesielt Sonic, er godt kjent for god musikk, noe som gjør kanalen verdt å anbefale. Låtene de velger er ikke alltid like bra, men enkelte av sangene er såpass gode, at det ikke er så farlig.

AnimeNfo: AnimeNfo satser hovedsakelig på J-Pop, med litt J-Rock på siden. Mange av sangene er fra kjente anime serier, og har du noen gang drømt om å høre åpningslåtene til serier du har sett, eller følger med på, er dette kanalen for deg. Utvalget som spilles av er for det meste bra, men enkelte ganger blir det spilt av låter som er litt vel lik hverandre. Litt repetisjon til tross, AnimeNfo er en solid kanal som burde dekke dine behov for J-musikk.

Da har jeg egentlig ikke stort mer å si. Om du finner noen kanaler som du selv vil anbefale, er det bare å skrive i kommentarfeltet under.

F2P spill anbefalinger: MOBA

F2P spill anbefalinger: MOBA

MOBA står for Multiplayer Online Battle Arena, og er en spillsjanger med klare trekk. Spillene setter fem og fem spillere mot hverandre, der hver spiller representeres av en helt som de styrer. Hvert lag begynner på hver sin side av en bane, og for å beseire motstanderne må de ødelegge basen deres. Det er da tre veier frem til basen, der hver vei er beskyttet av tre lag med tårn, samt at AI kontrollerte enheter blir laget fra basen i jevne intervaller. Spillerne må da samarbeide for å vinne. Mer eller mindre alle MOBA fungerer slik, og de jeg skal ta for meg i dag, er League of Legends og Dota 2.

League of Legends

Platform: Windows og Mac ( http://signup.leagueoflegends.com/en/signup/redownload )

Perspektiv: Fugleperspektiv

I League of Legends begynner man ikke med noen helter, men man er nødt til å bruke heltene som er på rotering inntil man har tjent nok poeng til å kjøpe helter. Poeng kan anskaffes enten ved å spille, eller ved bruk av ekte penger. F2P modellen er altså ikke helt optimal for oss forbrukere, men spillet har allikevel nok av andre positive trekk for å gjøre opp for det.

Spillet har noen ulike moduser og baner slik at man lett kan finne noe som passer for enn. Spillet er heller ikke blant de vanskeligste på markedet, noe som gjør det lett å komme inn i både for enn selv og venner. Spillet er altså mer tilgjengelig enn for eksempel Dota 2.

Grafikken er ganske så tegneserieaktig, og er en fryd for øynene. Det er lett å skille mellom de ulike heltene, og andre ting som befinner seg på banen. Animasjonene fungerer også utmerket, noe som gjør det mulig å se evner og angrep i forkant, slik at man får reagert.

Det å ikke ha alle helter tilgjengelig fra starten av er ikke noe å juble for, men spillet er såpass bra på alle andre områder, at det fortsatt er et ypperlig sted å starte sin MOBA karriere.

Karakter: 8/10


Dota 2

Platform: Windows, Mac, Linux (skaffes via steam)

Perspektiv: Fugleperspektiv

I Dota 2 har man tilgang til alle heltene fra starten av, og det eneste man har å bruke penger på er kosmetikk og billetter til ulike turneringer. Det positive er at man også kan skaffe kosmetikk bare med å spille, noe som gjør at man kan få det meste ut av Dota 2 uten å bruke en eneste krone.

Dota 2 har hovedsakelig bare en bane og en modus, og det er den klassiske fem mot fem der lagene begynner i hvert sitt hjørne. Spillet er også vanskeligere enn de fleste MOBA, ettersom det finnes en god del mekanikker som ikke eksisterer i andre spill. Det finnes heldigvis en treningsmodus, samt at man kan øve seg mot AI kontrollerte helter. Men generelt sett er det vanskeligere å komme skikkelig inn i spillet.

Grafikken er litt mørkere enn i LoL, og enkelte vil muligens mene at stilen er litt tam. Stilen kan være uvant i begynnelsen, men når man blir vandt til det er spillet behagelig å se på, og animasjonene gir tydelig beskjed om hva det er som foregår.

Dota 2 er muligens ikke det beste stedet å starte, men det er uten tvil et perfekt spill for dem som liker en utfordring. Det er alltid noe nytt å lære, noe som gjør at man ikke går lei med det første.

Karakter: 9/10