Vel. Jeg har kjøpt meg ny telefon, og etter mitt store hjertesukk over mangelen på telefoner med fysisk qwerty-tastatur i går, så tenkte jeg at jeg skulle fortelle hvilken telefon jeg endelig landet på.

Jeg elsker min Macbook Pro, men iOS er et helt uaktuelt valg for meg. Ikke fordi telefonene er urimelig dyre, men fordi OSet og telefonene rett og slett ikke frister. Og selvom jeg har fulgt nøye med på Android-telefoner, særlig det som kommer fra mindre prominente mobilprodusenter som ASUS, så var heller ikke Android spesielt aktuelt å velge denne gangen. Jeg er rett og slett ikke Android-frelst, enda åpenheten til OSet er forfriskende. Hvis jeg skal bla opp noen tusenlapper for en telefon, så er det Windows Phone som passer meg, både på papiret og det jeg har prøvd førstehånds. Det er et veldesignet og ganske "lett" OS i at det ikke krever masse maskinkraft. Det har forhåndsinstallert en offisiell Office-pakke med de viktigste applikasjonene. Og jeg har sansen for Microsofts "tiles" - på trykkskjermer that is (hvorfor de absolutt skal ha det over hele fjøla på Windows 8 er meg ikke forunt å forstå).

Dessuten finnes det noen ganske stilige Windows-phones. De ser alle ganske like ut, granted, og de finnes i fargerike alternativer, men de er likevullt betydelig penere å se på enn mye av det som kommer til Android. Estetikk er ikke så viktig for meg i valg av mobiltelefon akkurat, men det hjelper på.

HTC har bare to Windows Phone 8-telefoner på markedet, og Huaweii og andre produsenter er egentlig ikke så aktulle. Så da er det egentlig Nokia som er det eneste alternativet. De selger ca. 90% av telefonene som selges med Windows Phone 8 installert. Mangel på variasjon gjør det ikke akkurat lettere for WP8 å lykkes i konkurransen med andre mobil-OS, men det gjør det til gjengjeld lettere å trimme koden i OSet og å lage stabile telefoner (Microsoft har dog måttet patche en god del for å nærme seg dét dog).

HTC 7 Pro er det ene valget mitt, og det andre er en Nokia med WP8. Når det ene, og svært aktuelle, alternativet er å få tak i for femtenhundre kroner pluss fortolling, så sier det seg selv at det ikke er noen grunn til å vurdere en stort dyrere telefon. Å betale 5500 for en ny toppmodell er da uinteressant. Nokia Lumia 1020 som kom på markedet i disse dager er derfor ikke verdt å vurdere.

Den forrige toppmodellen til Nokia, Lumia 925, er forholdsvis lik sin forgjenger Lumia 920 når det gjelder hardware og software. Det er nesten 1000 kroner forskjell i prisen mellom de to, men 925 er mindre pen og har ikke trådløs lading. Den er en del lettere, men jeg synes å være den eneste som foretrekker å kjenne litt tyngde i telefonen - to a point. Det gjør at jeg føler det er kvalitet.

Da jeg hadde bestemt meg for at det var enten Nokia Lumia 920 eller HTC 7 Pro som skulle være min neste telefon, så kostet Lumia 920 2800 kroner på nettet uten abonnement. Det er omtrent dobbelt så mye som HTC'en og omtrent 1000 kroner mer enn jeg gidder å betale for en ny telefon, som ikke har fysisk qwerty-tastatur.

Det føltes litt risikabelt å velge HTC 7 Pro dog. Ikke fordi jeg ikke stolte på selgerne på Ebay, men fordi det er upraktisk å ende opp med en telefon uten ÆØÅ, som ikke er produsert for det nordiske markedet, og som allerede er utdatert. Uansett hvor mye jeg ønker meg Qwerty.

Så jeg avventet. For med Lumia 1020 på trappene i høst var det antakelig sannsynlig å se et prisfall på de andre Nokia-modellene, som med det vil bli skjøvet et hakk ned på stigen. Forhåpentlig ville prisfallet være tilstrekkelig til å gjøre Lumia 920 til et akseptabelt valg. Men hvor lenge måtte jeg vente?

Heldigvis hadde en norsk nettbutikk et salg allerede forrige søndag, som forskutterte det kommende prisfallet på Lumia 920. Når prisen droppet 800 kroner til like under 2000 kroner endte jeg opp med at dét var det tryggere valget og bestilte telefonen. Nå venter jeg på at den skal komme i posten. Nytt SIM-kort har jeg også bestilt fordi den bruker Micro-SIM.

Jeg valgte Nokia Lumia 920 fordi det relativt nylig var Nokias toppmodell, og den likevel har sunket til en akseptabel pris. Jeg har prøvd Windows Phone 7 og 8 litt, og jeg vet hva jeg får. Telefonen har et kamera som er bra nok til å brukes til noe, i motsetning til HTC 7 Pro. Lumia 920 har i likhet med Nokias andre smarttelefoner deres navigasjonspakker installert, som gir tilgang på gratis nedlasting av gode kart til GPSen. Microsoft Office for Windows Phone er forhåndsinstallert. Og telefonen lar meg prøve ut trådløs lading til en relativt billig penge.

Nå venter jeg bare på at telefonen skal dumpe ned i postkassen. Jeg fikk melding om at pakken var avsendt fra lageret idag.

Hvilken mobiltelefon har du? Kjøper du toppmodellene når de kommer ut, til full pris, eller velger du heller en litt eldre modell?

De siste ukene har jeg vært på utkikk etter en ny mobiltelefon. Den gamle er ikke ødelagt eller mistet, den er bare gammel. Dessuten passer den ikke særlig godt til min bruk.

Den gamle telefonen min er en Sony Ericsson med Android fra en del år tilbake. Den er litt treig og upålitelig, og dessuten har den veldig lite internminne, slik at alle appene maser hele tiden om at det er for lite plass på telefonen, enda jeg har flyttet alle programmene det var mulig til minnekortet som definitivt ikke er fullt. Jeg har egentlig trengt ny telefon lenge, men jeg har ikke giddet å skaffe det.

Jeg lengter stadig tilbake til min HTC Touch Pro. Jeg vurderte derfor sterkt å kjøpe en HTC 7 Pro/HTC Arrive, som må kunne regnes som en oppfølger til nevnte telefon. Dessverre kom den aldri til det norske markedet, enda det ble produsert en versjon for GSM. Når jeg endelig bestemte meg for at jeg måtte ha en ny telefon, vurderte jeg derfor sterkt å bla opp femtenhundre kroner for en ubrukt HTC 7 Pro på Ebay.

HTC 7 Pro har på mange måter alt jeg ser etter i en mobiltelefon. En ordentlig Office-pakke preinstallert, businesspreg, Windows Phone OS, og fysisk tastatur. Først og fremst fysisk tastatur. Jeg komme aldri riktig over at man omtrent har sluttet å selge telefoner med fysisk qwerty-tastatur i Norge. Du kan fremdeles kjøpe en Blackberry Q10, og det vurderte jeg også, men de er dyre og dessuten foretrekker jeg slide-out-tastatur.

Virtuelt tastatur funker rett og slett ikke til mitt bruk. Den omtrentlige nøyaktigheten, telefonens gjetning av hva jeg egentlig mente å trykke, prediktiv tekst og autokorrektur. Det funker kanskje greit til å skrive korte tekst-meldinger og tweets, men jeg skriver utrolig få tekstmeldinger.

Når jeg skal ha en smarttelefon, så vil jeg ha en SMART telefon. En telefon som fungerer som en liten datamaskin, ikke bare en stor trykkskjerm til å spille Angry Birds på og ta halvveis brukbare bilder med. Jeg vil kunne ha med meg bare mobiltelefonen ut på reiser og i forelesninger på universitetet. Jeg vil kunne ta notater under forelesninger, skrive ned idéer på farten, og tilogmed kunne skrive hele blogger på Gamereactor mens jeg sitter på flyet, toget eller bussen.

Alt dette kunne jeg (og kan jeg) med min gamle HTC Touch Pro. Det er bare det at den bruker et (bittelitt) utdatert OS (Windows Mobile 6.5), har en gammeldags touch-skjerm (trykkfølsom med pekepenn), og etterhvert som teknologien har løpt fra den føles håpløst treg og hakkete. Det er frustrerende nok å vente ti sekunder på at setningen jeg skriver skal dukke opp på skjermen.

Så er det altså HTC 7 Pro. Den er nyere, har det mer moderne OSet Windows Phone 7, som dessuten er bygget opp på nytt fra bunnen av Microsoft og derfor ikke sliter med all den overflødige koden som er akkumulert i Windows Mobile 6.5. Noe som gjør det til et av de letteste OSene på markedet. Den har et ganske likt fysisk tastatur som HTC Touch Pro og den har Microsoft Office preinstallert.

Det er en telefon med fokus på business. Kameraet er ikke mye å skryte av. Skjermen er ikke av de største. Lyden er elendig. Og den mangler mange populære underholdningsapper.

Egentlig ville jeg ha ventet på at en av Windows Phone OS-produsentene skulle komme med en ny telefon med fysisk qwerty-tastatur. Kanskje ville Nokia se nytten og kanskje ville HTC lansere en oppfølger til HTC 7 Pro for Windows Phone 8.

Men høsten kom og gikk, og ingen slik telefon ble lansert. Alle produsentene fokuserer på større og skarpere skjermer, bedre lyd og flere megapixler (som om megapixer har noe å si etter et visst punkt). Jeg trenger likevel en ny telefon, og jeg kan ikke utsette valget for alltid.

Den største ulempen ved å velge HTC 7 Pro nå er at det er en gammel telefon allerede fra begynnelsen. Foruten at den ikke kommer med ÆØÅ på tastaturet for det nordiske markedet slik HTC Touch Pro gjorde, så er det nå tre år siden telefonen kom på markedet og den produseres ikke lenger.

Windows Phone 7, selv med Mango-oppdateringen, har sine klare mangler, som i større grad er forbedret eller fikset i det mer current Windows Phone 8. Hardwaren burde være kraftig nok til å kjøre Windows Phone 7.5 rimelig responsivt, men i forhold til nyere mobiler er det ikke til å komme bort fra at det som er under panseret er betydelig svakere enn man får for samme pris i en nyere mobil. Den er mye raskere og mer up-to-date enn HTC Touch Pro, men det er mye penger for en utdatert modell.

Likevel. Jeg har intenst savnet fysisk tastatur og en ordentlig smart og businessorientert telefon. Jeg liker å kunne skrive lange tekster på farten, uansett hvor jeg er. Og jeg liker å ha en datamaskin i lommen.

Jeg trenger ikke en underholdningsmaskin i lommen. Hvis jeg vil spille og leke meg, så bruker jeg en stasjonær PC som kan kjøre ordentlige spill. Dessuten koster nye telefoner, iallefall toppmodeller, over 5000 bare fordi de er nye. Hadde det kommet en oppfølger til HTC 7 Pro med Windows Phone 8 hadde jeg bladd opp 6000 kroner uten å nøle. Men for en telefon som ikke egentlig gjør det jeg vil at den skal gjøre, så kan jeg ikke få meg til å betale halvparten engang.

Mitt store hjertesukk er altså at det ikke finnes en ny telefon som HTC 7 Pro på markedet nå, og ikke finnes noen slik telefon på ryktebørsen heller. Jeg kan investere i rykter nemlig. Men nå som Microsoft kjøper Nokia kan det være vi ser at HTC vil gå mer og mer bort fra Windows Phone 8 og det er ikke sikkert vi får se noen oppfølger til HTC 7 Pro med WP8.

Hva skal jeg velge?

Skal jeg ta risikoen på en ebay-selger fra Hong Kong og en telefon som aldri ble klargjort for det norske markedet før den for lengst ble tatt helt ut av produksjon? Eller må jeg velge en annen telefon på markedet siden noen oppfølger til HTC 7 Pro ikke ser ut til å være tilstrekkelig nære i tid?

(cont.)

Vi spiste litt tidligere enn beregnet, og vi hadde fremdeles tid etter at vi var kommet ut fra restauranten. Derfor måtte vi finne på noe mer å gjøre. Hva bedre enn å gjennoppta valfarten fra spillbutikk til spillbutikk?

Vi gikk til Playtime Records & Games. Der selger de ikke GTA V eller Total War: Rome II, men derimot gamle LPer i drøssevis, og ikke minst en pen samling av gamle konsoller og spill. Mens Cyanine var helt oppslukt i LP-plater og tok seg god tid nede i kjelleren der resten av samlingen var, studerte vi andre de gamle konsollene som stod utstilt i hyllene.

Det var både Gameboy Color, Gameboy Advance og Nintendo DS å få kjøpt. Gamle konsoller fra Nintendo og Sega. For ikke å snakke om hyllerader med spill til SuperNintendo, Gameboy, Playstation 2, Gamecube osv. Kontrollere og Guitar Hero fantes. Og det var også mange brukte PS3-spill som FIFA 2011 og 2012 osv.

Noen for meg velkjente spilltitler jeg la merke til var Pokemon Red og Yellow til Gameboy, Ringenes Herre Atter en Konge til Gamecube, Ratchet & Clank, Buzz til PS2, men det var mange, mange flere i det lille, men fullstappede lokalet.

Bilde 2
Bilde 3

Etter å ha ventet en stund på at Cyanine skulle gjøre seg ferdig i kjelleren, gikk vi videre, ettersom gruppen nå begynte å gå i oppløsning. Vi forlot remote som skulle hjem på hybelen. Deretter etterlot jeg og Kronoz Cyanine og Archana ved et kaffested (ikke Starbucks), der de skulle vente på henting.

Kronoz skulle på jobb på Samfundet, så vi to gikk hele veien dit, men vi rakk ikke skille lag før vi igjen hadde støtt på remote som nå hadde pakket for å reise hjem i helgen.

Og snipp snapp snute... Det var det.

Dette kan godt gjentas. Og da regner vi med enda flere oppmøtte neste gang, ved #GRTREFF nr.2.

The end.

(cont.)

Når vi hadde gjort oss ferdige på Game var klokken tre og vi hadde brukt vel to timer på å vandre gatelangs i sentrum. Sulten begynte å melde seg. Det var ingen rask konsensus om hvor vi skulle gå for å finne mat, annet enn at ingen av oss var særlig lystne på å gå på Peppes Pizza. Den planen ble dermed umiddelbart forkastet. MacDonalds eller Burger King var heller ikke fristende.

Vi endte opp med å gå til en asiatisk restaurant ikke langt fra der vi befant oss. Et sted jeg hadde spist flere ganger før og vært fornøyd og som dessuten har OK priser.

Like før vi gikk inn for å spise forsøkte remote å ødelegge Archanas apetitt ved å vise frem et bilde av vannblemmene sine. Det lyktes ikke.

Det var tidlig på ettermiddagen, så noen av oss bestilte fra lunsjmenyen, mens de mer sultne av oss, meg inkludert, bestilte middagsretter. Cyanine skulle selvsagt ha vegetar-rett, mens jeg bestilte kjøttetermeny. Kjøttetere spiser drøvtyggere til middag. Literally.

Remote hadde visstnok aldri smakt rekechips tidligere, noe av det aller beste når man går på asiatiske restauranter. Han klarte videre å overbevise Archana om at noe av det hun hadde fått på tallerkenen var noe hun ikke ville røre. Jeg fikk ikke riktig med meg om det var av medynk eller avsky.

Remote klaget over at han nå hadde brukt matbudsjettet for en hel uke, og måtte innlede en periode med fasting. For min del gjorde jeg mest mulig ut av investeringen min og sørget for å få påfyll med ris. Siden Cyanine forsynte seg kun én eller to ganger med ris fra bollen vi var ment å dele endte jeg med å spise minst halvannen bolle med ris. Det gjorde meg mett og fornøyd.

Etter måltidet var ferdig ble vi sittende ved bordet og prate. Etterhvert ble oppmerksomheten til Cyanine fanget av de elektriske telysene som stod på bordet og kunne skrus av og på som ved hjelp av the Force. Rist dem litt, så skrur de seg på. Rist litt til, så skrur de seg av. Fem nerder var fanget i fascinasjon over dette i minst fem minutter. Så kom regningen.

«It's like I'm using the Force.»

(To be continued...)

(cont.)

Ettersom vi gjorde oss ferdig på Outland begynte vi på ny å vandre gjennom Trondheim sentrum i den generelle retning mot der spillbutikkene ligger. Vi spaserte fra spillbutikk til spillbutikk. Gamestop. Platekompaniet. Game. Cyanine og Archana handlet litt mer.

Vi brukte mye tid på å se på LP-plater hos Platekompaniet. Jeg greide ikke å få helt klarhet i om Cyanine eier en egen platespiller, men hun eier iallefall LP-plater. Og nå eier hun enda flere LP-plater.

På Game spurte jeg etter Collector's Edition av Total War: Shogun 2. Med spikrede planer om å skaffe meg ny PC kan jeg endelig begynne å handle spill igjen. Ingen butikker i Norge synes å ha samleversjonen lenger dog, og utenlandske nettbutikker opplyser om at pakken er for tung til å sende til utlandet. Nærmeste sted den kan fås kjøpt er Elkjøp i Steinkjer, men den kan bare bestilles om man henter spillet selv... 2 timer togtur hver vei? Ikke så fristende. Men Archana og Cyanine lovet selvfølgelig å besøke butikken i Steinkjer og ta bilde av spillet, slik at de kan erte meg...

På Game plukket vi dessuten opp det nyeste Gamereactor-bladet:

Vi traff også på Zechez utenfor Game.

(To be continued...)