Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國 / Indonesia / Polski
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Hvor er alle helter hen?

Hvor er alle helter hen?

Da jeg var yngre var det gøy å game
GR var moro
Carl Thomas, han var redaktør
Alltid gode artikler
Alt var bedre før!

Følte meg heme - det var lett å leve
GRTV?
Det var aldri helt hvitt og svart
Leste alt Bernt Erik hadde skrevet
Blogget sjeldent rart

Hvor er alle helter hen?
Join GR igjen
Bernt Erik, kom tilbake!
Hvordan styres GR nå?
Frode, han var rå
Kristian, dyktig som få

Jeg blogget oftere enn Fotballfrue
Jonaskram lot seg ikke kue
Alle ville bli som Zubimar
Strategist ble mod, og fikk lov å styre
Ble en syvende far

Det ble for jævlig, GR gikk av moten,
Litt av roten
Mer reklame enn man tåle kan
Paisley valgte Gamer og ga GR foten
Og jeg må si jeg skjønner han

Hvor er alle helter hen?
Join GR igjen
Soraki, kom tilbake!
I retrospekt huskes alt så bra
Glem ikke Archana
Ine, Lofthus og Uzura

Ingen blogger mere
Det er hver mann for seg sjøl
Blogging ble ikke min karriere
Har heldigvis nok av øl...

Kall meg fossil, jeg tåler den forakten
Jeg vet godt at makten
Er hos leserne som alltid før
Vit at Strifey etter denne akten
Sakte, men sikkert dør...

Hvor er alle helter hen?
Join GR igjen
Jon Cato, kom tilbake!
Heltene, de bare dro
GR gikk i do
Leser nå kun Gamer.no

Hvor er alle helter hen?
Join GR igjen
Magnus, kom tilbake!
Men Bernt Erik og Carl Thomas dro
GR gikk i do
Leser nå kun Gamer.no

Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus
Forbanna bortskjemt #temabloggen10

Forbanna bortskjemt #temabloggen10

En gang var jeg ung. Ung og dum? Ung og lovende? Tror det holder å si ung. Og selv den gang da hadde jeg taleevner. Så da jeg kom hjem fra besøk hos naboen og fortalte hva jeg hadde gjort der, ja, da var det gjort. Lille Strifey ville ha det samme.

Jeg husker ikke helt hvordan jeg gikk frem. Jeg husker ikke hvordan jeg klarte det så kjapt. Men to uker senere, hadde jeg mitt egen skinnende eksemplar. Skinnende brukes her som synonym for gråsort plast.

Jeg husker fortsatt gleden da jeg fikk boksen. Den var min. Bare min. Og jeg måtte love å ikke bruke for mye tid på den. Fortsatt gjøre lekser. Spille fotball på løkka. Rydde rommet. Jeg jattet med.

Selv om rydde rommet var relativt..

Så der satt jeg. Med mitt eget eksemplar. Og jeg var glad. Ja, jeg var det. Selv om jeg var fryktelig bitter også.

Glad for jeg hadde endelig fått det jeg ønsket meg.

Bitter for det var ikke nøyaktig det jeg ønsket meg. Jeg var rett og slett forbanna bortskjemt.

Så der satt jeg. Med en splitter ny Nintendo 64. Med en ekstra grønn håndkontroll. Med et spill. Jeg burde vært i himmelen. Burde vært overlykkelig for å endelig ha fått denne spillmaskinen.

I stedet jeg var bitter. Bitter for jeg hadde ikke fått GoldenEye 64. Butikken hadde vært utsolgt. Men jeg ble lovet det senere. Jeg måtte bare vente hele to dager på det. Det var helt forferdelig. Jeg ville jo spille James Bond. Voksenspillet. Imponere vennene med det tøffe skytespillet.

Men nei.

Jeg måtte vente. Så den lange ventetiden måtte brukes på et annet spill. Det spille jeg fikk med maskinen. Et barnespill! Jeg gruet meg til å si til vennene mine at jeg ikke hadde fått GoldenEye 64. Jeg fryktet å bli ertet for å spille et barnespill.

Jeg tror ingen i verden var så negativ til Super Mario 64 som meg. Og etter å ha spilt det sammenhengende i et par uker, selv om jeg fikk GoldenEye 64, tror jeg ingen i verden ble så positivt overrasket over Super Mario 64 som meg.

...selv om jeg sa til alle kompisene mine at jeg kun spilte GoldenEye 64...

Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus
Et annerledes reisereferat

Et annerledes reisereferat

Det var en gang en hyggelig kar ved navn Henrik, som etter X-antall datingblogger fra sin gode venn Strifey, endelig møtte prinsessa i sitt liv. Hun var brunette. Hun var amerikansk. Hun var vakker. Hun var nydelig. Henrik var betatt. Så en sen fredagskveld i fylla på guttetur til Las Vegas spurte Henrik henne om hun ville gifte seg med henne.

Prinsessa sa nei.

Og Henrik levde lykkelig i alle sine resterende dager av ferien, mens han fløy helikopter over ørkenen, sjekket opp søte piker på kasino, kjørte muskelbiler og jaktet på tjueett i BlackJack, samtidig som han drakk iskaldt lokalt øl, doble Jack Daniels og Captain Morgan blandet med Coca Cola fra dispenser, og han fikk aldri noen klager for at han kastet det brukte tøyet på gulvet på hotellrommet når han kom hjem i sekstiden på morgenene, og han fikk aldri purremeldinger sene kvelder med spørsmål om når han skulle komme hjem, samtidig som han kunne la toalettsete stå oppe med god samvittighet og den utvaskede favorittbuksa satt fortsatt som et skudd, og alle vennene hans syns han var utrolig kul da han vant USD 5000 på BlackJack, og vennene hans var der fortsatt for han den samme kvelden da han hadde tapt de igjen, og da han reise hjem på turistklasse, smilte han fortsatt.

Og den beste delen av historien? Henrik smiler fortsatt den dag i dag når han forteller om denne fantastiske turen vår.

Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus
Plutselig var bestemora di der igjen

Plutselig var bestemora di der igjen

En oppfølger til Var det din bestemor? og Det var din bestemor ja.

Selv om jeg elsket å være selger, er dette nå et lukket kapittel av livet mitt. Jeg kommer gjerne med anbefalinger til venner og kolleger, men ikke noe mer enn det. Men Palmekysten er ikke like stor som jeg liker å innbille meg.

Det startet så uskyldig. Jeg var innom den gamle jobben for å kjøpe støvsugerposer. Da jeg plutselig la merke til noe kjent.

Jeg vet ikke hva som fikk minnet tilbake først. Mandalsdialekta? Hornbrillene? Det store smilet? Eller det grå håret? Kanskje det at jeg allerede har skrevet to blogger om henne, gjør at jeg husker henne? Uansett, der var hun. Lille skjønne bestemor.

Og bestemor kjente meg igjen. Navn og alt. Og hun husket at jeg hadde hjulpet deg med gaver før. Hun fortalte at du ble glad for boccia og kubbespillet du fikk til bursdagen din.

Vi hadde en lang samtale. Du vet jo hvor vanskelig det er å komme seg unna når bestemor begynner å snakke.. Hun hadde lagt merke til at jeg ikke jobbet der lenger. Det var visst litt trist. Men samtidig var det, sitat, så bra at ungdommen tok seg en høyere utdannelse. Selvsagt var jeg helt enig. Utdanning er alpha omega fortalte jeg henne. Det likte hun å høre. Du skjønner, hun er litt bekymret for deg. Hun likte ikke tanken på at du ville gå yrkesrettet på videregående. Hun mente det var nok snekkere i Norge. Og resten ville allikevel kjøpe svart arbeid, så det var et dårlig yrke å utdanne seg til.

Bestemor lo da jeg sa jeg hadde brukt Øst-Europeisk arbeidskraft til oppussing av min leilighet. Tror hun glatt overhørte at jeg sa at jeg hadde gjort det hvitt, for dette skulle hun bruke som eksempel ovenfor din mor. Ja forresten, bestemor vil ha et møte med deg og din mor angående fremtiden din. Hun har noen idéer skjønner du.

Da jeg endelig klarte å ro meg unna, fortalte bestemor at hun egentlig bare skulle handle noen lyspærer. Så jeg tok et forhåpentligvis siste salg, og hjalp bestemor med lyspærene.

Hun takket meg sånn for samtalen og hjelpen, og gikk smilende til kassen.

Og ja, forresten. Hvis jeg var deg, ville jeg ikke hatt store forhåpninger om noen attenårsgrensespill fra bestemor i år heller. Rett før vi gikk våre veier, anbefalte jeg Lego: The Hobbit og Kingdom Hearts 1.5 HD Remix som julegave til deg. Og siden de tidligere gavene jeg anbefalte hadde falt i smak, skulle hun stole på meg denne gangen også. Så god jul!

...woops, julegavespoiler alert..

Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus
Tirsdagkveld i september

Tirsdagkveld i september

Tirsdagskveldene i september har vært spennende de siste årene. Alltid noe å se frem til. Noe å glede seg til i en travel hverdag. Rett og slett et lite høydepunkt midt i uka. En kveld da kompisgjengen samles. Tar én øl eller tretten. Spiser burger med bacon. Eventuelt pølse med bacon. Skaper god stemning. Hverdagsmagi!

Men det var før i tiden. Det er sånt som ingen bryr seg om lenger. Det er gammelt nytt. Utdatert.

Tirsdag er allerede den verste dagen i uka; Hvorfor skal man ha noe å glede seg til på en slik dag? Man trenger ikke noe å se frem til på en tirsdag. Hverdagen er travel nok allerede. Og det er fullt mulig å ta ukas høydepunkt på en torsdag i stedet.

Og trenger virke kompisgjengen å møtes på en tirsdag? Det går jo fint an å ta én øl eller tretten alene. Alkohol-liker. Dessuten er jo burger lite sunt. Selv om bacon burde vært en del av alle måltid. Pølse er i tillegg tilgjengelig 24/7 på den lokale bensinstasjonen.

God stemning og hverdagsmagi? Det forsvant ut av vinduet da Moyes endelig klarte å få Everton (og fem andre lag...) foran Manchester United på tabellen.

Og dessuten; Hvem bryr seg om Champions League i våre dager?..

Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus