Ikke alle er like fornøyde med Kickstarter. Selv om crowdfunding-plattformen er super for folk med spennende ideer, så må man spørre seg, hva med alle som har dårlige ideer? Hva skjer med alle ideene som ingen har lyst til å støtte? Har ikke de livets rett?

Jo, sier karene bak Kickstarter 2. Målet deres er å samle 500 milliarder dollar slik at absolutt alle - ikke bare de med gode ideer - skal få pengestøtten de trenger. En videreutvikling av Nordisk Filmfond, om du vil*.

Så langt har de samlet småpene 104 dollar over Kickstarter, så de er et godt stykke på vei.

Hva synes dere? Er det endelig håp for TV-serien min om to katter som driver et advokatfirma i Miami?

*Jeg vet ingenting om Nordisk Filmfond, men hadde veldig lyst til å ty til en billig vits

NB! Teksten inneholder noen små spoilere av MGSVs første akt.

Metal Gear Solid V: The Phantom Pain har mange små, minneverdige øyeblikk, men det er ikke alle du støter på uten å lete litt. En av mine personlige favoritter er gjemt blant de flere hundre kassettene man kan lytte til i spillet, og er en serie med opptak av Kaz sine forsøk på å servere mat til den eldgamle naturguruen Code Talker.

I tredje kapittel av lydopptakene innser Miller at han må forsøke noe utenom det vanlige for å lage en hamburger som tilfredsstiller smakløkene til den gamle mannen, og prøver seg på en hamburger laget av lammekjøtt. Den får ålreit mottagelse av gamlingen, som allikevel føler at han må gi et par tips.

Code Talker: Kazuhira, it takes more than premium ingredients and a clever recipe to satisfy the palate.
Miller: Ok, so what do we do?
Code Talker: The palate seeks one thing ... chemical additives.
Miller: Chemical ... additives ...
Code Talker: There is nothing mysterious or spiritual about good flavor. The tongue simply identifies specific amino acids, which the brain then recognizes as appealing. Therefore, all that is needed is to chemically isolate those amino acids -- and incorporate them into your ... products. To be clear, I speak of flavor. The rest, is irrelevant.

Jeg husker ikke hva jeg gjorde i spillet mens jeg hørte dialogen for første gang, men jeg føler meg rimelig sikker på at jeg trakk på smilebåndet.
Metal Gear Solid har alltid vært en spillserie som leker med spillerens forventninger - en kvalitet jeg savnet fra store deler av femmeren. Derfor var det ekstra gledelig å høre en uformell og useriøs samtale om hvordan gode hamburgere ikke lages med kjærlighet, men med kjemiske tilsetningsstoffer. Masse, masse tilsetningsstoffer.

Yay! Jeg fant nok merkelige ting på Kickstarter til at det kunne bli en slags bloggserie. Etter å ha vært en tur i Tyskland skal vi tilbake til gode, gamle Norge. Denne gang er det imidlertid ikke Bergen, men Hammerfest som står for det som må beskrives som en raritet.

Filmen Lua Mi av Sune Jakobsen er nemlig, ifølge Kickstarter-siden, en "satirisk horrorfortelling om en liten jente som begår en skolemassakre ved hjelp av voodookrefter mens hun siterer et dikt" (halvdirekte oversettelser er gøy). Den er alt, med andre ord. Den er absolutt alt i verden - limt til en filmrull.

Videre heter det:

"'Lua mi' er en historie om en elleve-årig jente som begår en skolemassakre med voodoo-kreftene hun fikk fra sin samiske bestemor, "Gannet", for et par år siden. Kreftene hennes gjør at hun kan kontrollere mennesker ved å bruke hattene deres."

Med andre ord litt som Hatred, bare med strikkevotter, toppluer og 11-årige skolebarn. På en eller annen måte er det mye verre. Heldigvis skal den altså inneholde humor.

Det som skiller denne crowdfunding-kampanjen fra de to prosjektene jeg har skrevet om tidligere er at jeg denne gang satt litt på gjerdet og faktisk vurderte om jeg skulle støtte prosjektet med noen kroner. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det fenger litt. Det virker sprøtt og aldri så lite mystisk. Vi får ikke se så mye av selve prosjektet, bortsett fra en plakat, og den er jo faktisk ganske fin. Ikke minst, så virker prosjektet ganske unikt.

Dessverre er fristen for å støtte "Lua mi" allerede utløpt, og målet ble ikke nådd. Jeg mistenker at det kunne ha hjulpet å prissette de forskjellige belønningene litt lavere. Det virker spesielt at en DVD + plakat koster 1000kr, og at det å få navngi én av karakterene dermed er billigere. Jeg stusser også litt over at man betaler for å få en lenke til filmen. Men, men.

Filmen skal visstnok bli filmet allikevel, så det kan jo bli spennende å holde et øye på prosjektet!

Sony viste frem The Last Guardian på E3 i år, og tja, det var seg selv likt.

Rottedyret var ganske søtt, grafikken var slettes ikke verst og vindeffektene var imponerende. Alt i alt minnet det veldig om traileren vi så fra PS3-spillet for noen år siden. Kanskje litt mer enn jeg hadde forventet at det ville gjøre.

Det er vel et sunnhetstegn at spillet ikke har endret seg altfor mye, men en liten del av meg forventet at alt skulle være snudd fullstendig på hodet: At dyret og gutten skulle være to politibetjenter som blir tvunget til å sette sine ulikheter til side for å bekjempe gjengkriminelle i Miami, eller noe i den retning.

Men det ser nesten ut som en PS4-remaster av traileren fra 2009. Er det dit spillverden går, at man like gjerne hopper rett til HD-remaken?

Jeg ble heller ikke helt overbevist av gameplayet. Men så kan ikke alle spill se så umiddelbart morsomme ut som Uncharted 4 gjør. Ico er heller ikke noe spesielt presentabelt spill, men fantastisk allikevel.

Alt i alt, så er jeg vel fortsatt spent på The Last Guardian, men muligens ikke fullt så mye som da det var et sagnomsust spill fra fordums tid. Tja, kanskje det hjelper hvis de venter noen år til lansering?

Aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa (fortsettes i selve bloggen)

aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa
aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa
aaaah. Slitsomt.

Jeg er heldigvis på vei ut av en ekstremt travel halvannen måned, så nå får jeg forhåpentligvis mer tid til alt annet enn akkurat eksamensøving. Bloggskriving, for eksempel.

Et naturlig sted å starte kan være Kickstarter, der det har skjedd mye siden jeg skrev om Bibel-Lego fra Bergen for noen måneder siden. Playtonic har gjort stor suksess med Banjo Kazooie-aktige Yooka-Laylee og Castlevanie-skaper Bloodstained: Ritual of the Night. Dessuten har ørnefilmen Detective Heart of America endelig fått noe som minner om en lanseringsdato (4. juli, den amerikanske uavhengighetsdagen). Det ser ut til å være gode tider for både filmer og spill.

I hvert fall så lenge man ikke lager film om spill.

Uwe Boll er en regissør som er middels kjent for å ha laget forferdelige filmer løst basert på flere av spillene du elsker. Han står blant annet bak notorisk dårlige filmadapsjoner av Far Cry og Bloodrayne, så det er ikke uten en viss status at han inntar Kickstarter.

Men til lite nytte! Først ba han om 500,000 dollar til å lage en film basert på voldssandkassespillet Postal, hvor han tjente inn litt mer beskjedne 30,000. Deretter skjønte han at Kickstarter var for tapere og beveget seg videre til IndieGogo med filmen Rampage 3, som han trengte 50,000$ (les: Mer enn han fikk noe av de andre gangene), og ... det gikk ikke den gangen heller.

Nå har det klikket for ham! Og han lastet opp denne filmen på YouTube-kontoen sin.
Denne!.

Og for så vidt denne, som er litt mindre kjent.

Jeg synes i grunn videoene snakker for seg selv.