Jeg har vært fan av Giovanni Ribisi i mange år. Ikke i den grad at jeg har plakater på veggene i leiligheten, eller at jeg oppsøker filmene hans med stor iver, men fan på en slik måte at jeg alltid har kunnet stole på at hvis han er med i filmen - ja, så er det sannsynligvis en sebar film. Skulle filmen være dårlig (Gangster Squad), så vil uansett Giovanni levere en god prestasjon.

Dette er over. Hans karriere er ferdig, og jeg kjenner at det stikker litt. Han har riktig nok ikke gitt seg som skuespiller, men han har gått over til sitcom.

Dads...

Hva skal man si? Det er noe av det slappeste og kjedeligste jeg har sett på TV på maaange år. Selv repriser av Full House med Bob Saget er morsommere. Lattermaskinen går varm i forsøket på å få meg til å bli med på leken, men jeg klarer ikke å le av plattheter selv Ashton Kutcher ville blitt flau av.

Jeg håper bare det er pengenød som har drevet Seth Green og Giovanni Ribisi inn i denne ulykka, for det kan ikke forsvares som et kunstnerisk valg... En stjerne har slukket - håper det ikke er for all fremtid.

- Hey, er ikke du han flinke skuespilleren? Hva skjedde?

Hvis du er som meg, så har du også savnet en skikkelig James Bond-opplevelse i mange, mange år. For all del, Goldeneye var kul, og det samme gjelder filmene med Daniel Craig, men det er liksom ikke Bond slik jeg foretrekker ham.

Jeg likte Connery, Moore og Dalton. Ja, jeg likte til og med Lazenby. De hadde alle noe røveraktig og dekadent ved seg som passet bra til slik Bond skulle være. En eventyrer og notorisk skjørtejeger som alltid har en tørr vits på lur.

Da HBO sendte oss TV-serien Fleming, var jeg først lunken, men dette skulle vise seg å være akkurat det jeg har savnet. Fleming - The Man Who Would Be Bond er basert på livet til forfatteren bak Bond-bøkene, og det oser virkelig av 007 allerede fra første scene. Jeg har ikke tatt meg bryet med å finne ut hvor mye av det som skjer faktisk har rot i virkeligheten, og jeg trenger heller ikke å få vite det. Jeg har fått James Bond tilbake i livet, og jeg anbefaler alle å gjøre det samme. Fremtiden er farget av kjederøyking, vodkadrinker og damer - jeg skal derimot bare se på.

Men, jeg har jo allerede hevdet at Boardwalk Empire er bedre enn alt!? Ja, men det var før True Detective ble sendt på HBO.

True Detective handler kort fortalt om to sørstatsetteforskere som jobber med ett (eller flere) mord. Handlingen er satt delvis i nåtiden, og delvis i fortiden. Blås i det, historien er ikke så viktig. Det er stemningen og skuespillet som tar alt fokuset.

Jeg hadde virkelig sett meg lei på filmer med Matthew McConaughey i bar overkropp og med et stort smil om munnen. Når jeg tenker meg om rakk jeg vel aldri å sette pris dem i det hele tatt. Mannen har gjort en del solide roller, men han har tydeligvis hatt et ønske om å tjene mer penger så han har stilt opp i utallige komedier med og uten romantikk.

I HBOs True Detective er han derimot glimrende. Stort sett påkledd, og han smiler vel egentlig aldri. I rollen som Rust Cohle spiller han en plaget mann med en haugevis av demoner hengende over seg, og uansett om han er i forgrunnen eller bakgrunnen så stjeler han hver eneste scene. Nerven og intensitet til Macconnahay er fantastisk, og det er umulig å ikke la seg rive med. Dette er en av de sterkeste rolletolkningene jeg har sett noensinne.

Woody Harrelson er også briljant. Rollefiguren hans virker først som en ganske kjip og dum fyr, men den fjerde episoden viser hva som faktisk bor i Martin Hart (som han heter).

Jeg vet at mange gleder seg til en ny sesong av Game of Thrones, men det blir ikke så viktig lenger etter de første ti minuttene med True Detective.

Jeg kan garantere deg at når TV-året 2014 er omme, så er det True Detective du kommer til å tenke på. Ikke noe annet. Se den! Det er dette som er bedre enn alt. Beklager at jeg tok feil sist.

Jeg kan forøvrig garantere at det er litt mørkere stemning i serien enn på dette bildet, men det er i det minste gode venner...

Det har vært underholdende å følge med på kritikken EA og Mythic Entertainment har fått kastet mot seg på grunn av Dungeon Keeper til iOS og Android. Spillet ...unnskyld, navnet er hentet fra den gamle Bullfrog/EA-tittelen fra 1997, og i sitt forsøk på å entre mobilmarkedet har de valgt å gi det ut som et gratisspill med mikrotransaksjoner.

Folk raser fordi det ikke lenger er Dungeon Keeper slik de kjente det fra tidligere, og alt ligger bak betalingsveggen.

Tja... Jeg er ikke enig. Eller, jeg er enig i at det ikke lenger er Dungeon Keeper slik spillene en gang var, men det er ingen grunn til å ta dette personlig. Etter 72 timer med spillet har jeg fått gjort veldig lite, men det var som forventet.

Jeg har spilt Clash of Clans i omtrent ett år - latterpause for de som trenger det - og jeg har egentlig ikke kommet noen vei i det spillet heller. Jeg gidder nemlig ikke å bruke penger i et spill som åpenbart er designet for at jeg skal gjøre det.

Man kan bruke freemium-modellen bedre enn i Dungeon Keeper og Clash of Clans, men dette er altså måten utvikler og utgiver ser at de tjener mest penger på. Mens vi venter på å få spart opp nok gull, eliksir, stein eller edelstener er vi sårbare for angrep, og i denne perioden kan det være veldig fristende å betale noen virkelige kroner for å komme seg videre.

Komme seg videre... Man kommer seg ikke videre. Disse spillene er bare noe å pusle med i to minutter mens man venter på at reklamepausen i OL skal bli ferdig. Det har ikke noe å si at du betaler for å bli fort ferdig med en oppgave, for den neste oppgaven ligger og venter på deg - og den tar enda lenger tid å fullføre, og den er enda dyrere å kjøpe seg ut av. Selv sammenligner jeg det litt med å ha en Tamagotchi (for de av dere som husker dem). Man får ingenting igjen for å investere tid i slike spill.

Hvis du derimot har lyst til å spille, så anbefaler jeg deg å bruke penger på et skikkelig spill - eksempelvis Xcom: Enemy Unknown til iPad eller noe i den duren. Ikke kast bort tiden din på kyniske forsøk på å få deg til å betale for noe du aldri kommer til å få; altså en følelse av å oppnå noe.

Hver gang et spill ikke får den karakteren som er forventet (eller ønsket) kommer kritikken haglende mot den som har gjort seg opp en mening om spillet. "Du er ikke objektiv!" og "Hvordan kan du si at spillet er repeterende? Det er jo bare gøy! Du kan ikke mene deg frem til en karakter" er ofte essensen i kritikken.

Vel, heldigvis kan jeg kanskje gjøre dagen din litt bedre. På Objective Game Reviews får du nemlig det du leter etter hvis noen har sagt noe du ikke er enig i - om et spill du liker bedre enn anmelderen. På den humoristisk motiverte nettsiden får du altså en objektiv oppsummering av spillets innhold, etterfulgt av en 100 prosent objektiv karakter.

Akkurat slik du alltid har ønsket...

- Hva?! Ble ikke GTA V årets spill på GR? Det er ikke særlig objektivt!