Man legger gjerne merke til ting som er relatert til noe aktuelt for en selv, og noen ganger kan dette være slitsomt. Plutselig ser du at alle andre har kjøpt de samme solbrillene som deg, eller at folk bærer seg ihjel på bæreposer når du prøver å få de siste kronene til å holde frem til neste lønning.

På den annen side har du de litt mer sjarmerende effektene av dette psykologiske fenomenet. Positiv innstilling gjør deg mer mottagelig for positive hendelser i hverdagen, noe som har sørget for at folk kan livnære seg av å coache andre på veien til lykke.

Ett eller annet sted mellom her finner man ting som tyder på at du spiller for mye. Vi har tidligere skrevet en todelt artikkel med eksempler, men jeg føler likevel for å dele denne 16. mai-opplevelsen. Det er ingen hemmelighet at det har blitt litt Uncharted 4 i det siste, men dette handler ikke om klatrevennlige bygninger - i stedet dukket den onde slektningen opp i gata der jeg bor, altså den røde tønnen.

Jeg har ingen våpen, men det var umulig for meg å gå en meter til før jeg hadde knipset bildet (synd fordi jeg kunne ha tatt et langt bedre bilde). Nå håper jeg bare at jeg ikke har noen våpenglade naboer som også spiller litt for mye...

Pupper - Jorah - pupper - Jorah - pupper - Jorah - pupper - Jorah - pupper. Som overskriften hinter om vil dette handle om den nyeste episoden i Game of Thrones, så vennligst bruk hodet før du leser videre.

Det er tidlig på morgenen 17. mai, og jeg innser at pinsen har fått meg til å glemme episode 4 av Game of Thrones. Synne, samboeren min har aldri falt for serien, så jeg begynner mens hun lager marengs eller noe sånt.

Helt siden første episode har det vært slik at hvis hun går gjennom stua mens jeg ser på, så vil det være nakenhet og/eller sex akkurat i det øyeblikket. Mange ganger har hun spurt om det handler om noe annet, og jeg kan fint forstå at hun spør. I hvert fall i dag.

Det er omtrent fem minutter igjen av episoden idet jeg skryter av at ingen har vært nakne, hatt sex eller blitt voldtatt i ukens episode, men så kommer dragemoren inn på skjermen. Jeg forventer at det snart kommer en scene som får samboeren til å se skjevt på meg, men det som kommer gjør meg flauere enn forventet. Ja, hun brenner ned hele huset og vandrer naken ut for å ta imot hyllesten til folket, og her mister episodens regissør min respekt. Fem ganger skal vi se puppene hennes, og den eneste grunnen til det er at de er pupper - shock!

Ellers synes jeg episoden var blant de sterkere så langt i år, mye fordi Tyrion hadde masse skjermtid. Det gjorde avslutningen bare enda flauere at regissøren ikke stolte nok på det øvrige innholdet til å nøye seg med to eller tre puppebilder.

Fem ganger? Jaja, du gjør som du vil...

En smart mann sa en gang: "Veien til lykke er brolagt med lave forventninger". Denne mannen heter Tor Erik Dahl, og han kan ha vært litt påvirket av god stemning i et 36-årslag. Uansett er det noe jeg har tatt til meg, og særlig i møte med ting som traileren til den kommende Assassin's Creed-filmen har sitatet, eller mantraet, vært nyttig for ikke å bli for revet med.

Så fort vi fikk en versjon av traileren uten den grusomme "musikken" til Kanye Kardashian, virket alt litt mer oppløftende. Jeg liker stemningen i nåtiden, det lille vi ser og hører av samspillet mellom (de glimrende skuespillerne) Marion Cotillard og Michael Fassbender føles veldig bra. Matrix-parallellen som Fassbender selv har trukket er tydelig på flere måter enn han kanskje mente da han trakk den, men vår (vi som har spilt AC) kjennskap til dette universet sørger for at vi vet at likhetene er få, om noen. Jeg tror det blir enkelt å svelge premisset for historien, selv uten popcorn og cola til å skylle det ned. Så langt er alt vel.

Det jeg imidlertid ikke kjøper like lett er hvordan de ser ut til å ha løst parkour-elementene som selv ikke verdens råeste innen sporten klarer uten hjelp fra vaiere og seler. Vi har alle klatret høye tårn og hoppet fra hustak til hustak i spillserien, og selv der må man klare seg uten slike hollywoodske hjelpemidler. Det er 16 år siden Snikende Tiger, Skjult Drage, og i den filmen funket det fordi filmens univers var mystisk og svevende. Karakterenes flyegenskaper kunne tolkes opp og ned av filmelskere som metaforer eller bare vakker filmkunst. Assassin's Creed er ikke slik!

Pokker heller, Jackie Chan gjorde de stuntene vi ser i AC-traileren mens Fassbender fortsatt trente til å bli en lynrask sædcelle, og så skal vi få servert unaturlige landinger og hopp som trosser tyngdekraften akkurat nok til å få meg frem på kanten av setet før jeg kaster meg skuffet tilbake. Jeg er proppfull av godvilje, og jeg er ikke redd for å legge den til der det trengs, men jeg håper virkelig at regissør Justin Kurzel moderer den totale bruken av vaiere.

Sånn, nå er forventningene mine passe lave, og jeg anbefaler at du også lytter til han Tor Erik.

Gi meg en 6-7/10-film, så blir jeg fornøyd!

Travis Fimmel, skuespilleren som du kanskje har sett i TV-serien Vikings, spiller en viktig rolle i sommerens Warcraft-film. I går fikk vi vite at han ikke hadde hørt om Warcraft engang da han fikk tilbud om jobben, og noen av GR-leserne i tillegg til resten av internett kunne ikke tro at det var sant.

Greit nok, så har spillene gledet mange opp gjennom årene, men jeg mistenker at vi spillinteresserte har like lett for anta ting som andre har. Her står jeg på en veranda midt på Vålerenga i Oslo, og jeg er sikker på at jeg kan kaste en (liten) stein i hvilken som helst retning og treffe noen som sier at de ikke har hørt om Warcraft.

Det er ikke nødvendigvis sant når Travis sier "hellz noes!", men det er heller ikke spesielt usannsynlig. Tenk bare på hvor mange rare ting du har kjennskap til fordi du ved en tilfeldighet havnet i en samtale som penset inn på et merkelig tema.

Jeg vet eksempelvis noe så unyttig som at amerikansk fotball måtte skrive om regelboka årlig i en periode fordi ett lag bestemte seg for å finne alternative måter å score poeng - eller at den første gangen ballen ble kastet fremover er et historisk øyeblikk. Dette vet millioner av andre mennesker også, men gjorde du det?

På den annen side kan det hende at trusemodellen Fimmel er redd for å innrømme at han visste veldig godt hva Warcraft var, for han er bekymret for hva folk vil tro hvis de finner ut at det var der han lærte å svinge øksa...

Er det sant? Vet alle andre enn meg hva Warcraft er? Wow!

I fjor høst spilte jeg gjennom samlingen med PS4-versjonene av Uncharted 1-3. Jeg fryktet at dette ville trigge en enorm utålmodighet etter å spille Uncharted 4, men jeg var egentlig bare fornøyd med å ha gjenopplevd eventyrene. Kanskje har jeg en automatisk nødbrems på mitt indre hypetog, hvem vet?

Gjensynsgleden med Nathan og Sully var uansett stor da jeg satte 4-ern inn i 4-ern. Motion capture-arbeidet, detaljarbeidet i grafikken, det lette og naturlige manuset og de fantastiske stemmeskuespillerne gjorde at jeg ikke så bort ett eneste sekund under mellomsekvensene. Jeg vet ikke hvordan Naughty Dog klarer å skape så menneskelige personligheter i spill når så mange andre ikke for det til i det hele tatt, men jeg blir like fascinert hver gang jeg starter opp Uncharted - uansett hvilket spill i serien.

Foreløpig har jeg kun spilt gjennom syv kapitler, og selv om jeg liker alt jeg har sett så langt, så vegrer jeg meg for å spille for mye av gangen. Dette er tross alt det siste spillet i serien, og jeg føler at jeg skylder meg selv å strekke opplevelsen ut så lenge jeg klarer. Mine kollegaer kan skryte så mye de vil av flerspilleren, den kan ikke sammenlignes med selve hovedeventyret.

Uncharted 4 er fantastisk så langt, men det er samtidig veldig trist at det er farvel med serien.

Hæ? Vil Sony ha ett spill til? Ja, jo, jeg kan sikkert bli med på enda en runde.