Værsåsnilll. Hadde vært uendelig hyggelig av deg å la meg informere deg om noe, noe som faktisk en svært liten andel av den sosiale kretsen her på GameReactor bryr seg om, men det er noe jeg nekter å bli forhindret av. Forhindret fra hva? Å skrive denne bloggen, den femte bloggen min noensinne. Fem blogger til = Caek 2 Evry1!

Press: Option A for å nekte å la meg informere deg om dette ytterst viktige, dette grensesprengende nye som skal skje.

Press: Option B for å la meg fortsette å trenge denne ytterst urelevante infoen inn blant dine mange tanker.

Det har seg slik at GameReactor har en liten, men ytterst nyttig funksjon. Nemlig funksjonen som gjør deg istand til å sende samt akseptere eller avslå venneinvitasjoner. Vennefunskjonen. Yess.

Helt siden jeg kom til GameReactor har jeg akseptert venneinvitasjoner i hytt og pine, men denne tiden er forbi. Jeg skal nå luke ut de ukjente, og la de jeg vet hvem er stå igjen. Jeg synes bare det er så merkelig å ha en liste med helt ukjente GameReactor - brukere, som sier at disse personene faktisk er mine venner. Dersom du blir fjernet fra min svært ubetydlige venneliste, men vil stå der, så krever jeg å vite hvem du er først .

Nå var jeg faktisk ganske så heldig med tittelen med denne bloggen:
Lagt til 2008-06-08 00:40
Jeg drar en tur til Åre, Sverige, nå på mandag. Sees på Onsdag!

Snøen la seg i tykkje lag på bakken i Nome. Innbyggjarene var redde, de var redde for krig. Lenge hadde Nome vore i konflikt med Highrool, ein stormakt som prøvde å utvide grensane sine. Fordi Nome lenge hadde vore kjende for sine mektige krigarar, som hadde krefter ingen andre hadde, ville Highrool veldig gjerne overta Nome, med alle dens innbyggjare. Og det var ingenting i heile verda innbyggjarene i Nome verdsatte meir enn friheita si.
Innbyggjarene visste at det einaste Highrool eigentleg venta på, var eit riktig tykt snølag å gøyme seg under, ettersom eit slikt snølag ville gjere det umogleg å sjå dem. Derfor hadde landsbyen samla saman alle krigarene sine, slik at de kunne beskytte seg dersom Highrool skulle angripe. Landsbyens smed hadde i fleire veke arbeida med å smi eit hundretals rustninger, av den reinaste Mithril, eit metall som er utvinna av huden fra ein levande drage. Det e viktig at dragen som huden kommer fra er i livet, ellers mister Mithrilet all si kraft.
Nome sine elite soldatar, som gjekk under namnet "1337ane", var blant de aller beste i landet. De hadde store kunnskapar som selv verdens lærdaste mennesker var misunnelege på. De var så raske og så sterke at de med tida hadde lært seg alle trekkane, fra alle kampsportane som fantes, men det var ikkje dette som gjorde andre så redde og så interessert i dei. Deira mest fremtredane ferdigheit, var deira fantastiske magiske ferdigheitar. Med magien sin kunne 1337ane utslette heile byar, uten å nokon gang vere inne i byen. De kunne mane frem gigantiske uhyr fra djevelens rike, og de kunne teleportere seg selv, samt nokre gjenstander til kvar som helst. 1337ane hadde trening i alle de store Klassane, For eksempel ninja, pirat, ridder, tyv, magiker, samt nokre av de meir spesielle, som alkymist eller shaman. I heile verda var det ikkje meir enn 100 personar som hadde slik ekspertise, og 21 av disse tilhøyrde 1337ane. Selv om 1337ane var likestilt når det kom til krefter, måtte de ha ein leiar. Leiaren deira het Zechez.
Grunnen til at Zechez var 1337anes leiar, var at han var hakket meir spesiell enn de andre blant 1337ane. Zechez var nemleg ein Demon, ein nesten utdødd rase, som i sin storheitstid styrte heile verda og det var enda allmenn kunnskap at Demonane hadde skapt heile verda. Faktisk var Demonane så respektert at alle verdas religioner var bygd rundt Demonane som Gudar. Grunnen til at Demonane var så opphøyde, var at alle Demonar blei født med ein spesiell evne, ein evne til å absorbere kunnskap og kraft i det uendelege.
Utanfor Nomes forsvarslinjer lå leiaren for Highrools angrepsstyrkar og planla eit angrep i ly av snøværet. Han ville komme seg nærmest mogleg tregjerdet som lå rundt heile landsbyen. Han ville vere sikker på at han og hæren var vel bak fiendens linjar før han gjekk til angrep på byen. Leiaren for Highrools styrkar het Spurv, og var ein vel ansett hærførar i store delar av verda. Han hadde fleire gongor bevist at han ikkje bare kunne leia ein hær, han kunne slåss også. Aldri hadde nokon soldat satt seg opp mot Spurv, da han var ein sterkare soldat enn de alle, men sjølv om Spurv var sterkare enn de fleste hadde han utrusta seg med 10000 handlekraftige menn, utstyrt med det finaste Mithril som kunne skaffast for pengar, utstyrt med våpen som pilbuar, superlette samuraisverd, kraftige tohånds sverd, samt en gruppe med dyktige magikarar. Han tok ingen sjangsar, han visste kven han slåst mot. Han trudde i det minste det.
Zechez og 1337ane lå og høyrde på vinden, høyrde om fienden ville avsløyre seg før de kom seg for langt inn i byen. 1337ane visste at dersom Highrools soldatar kom seg til hjartet av byen, ville ikkje 21 stykk kunne gjære noke mot ein hær med fleire tusen menn. De måtte få fienden opp i eit hjørnet av byen, slik at fienden ikkje hadde noke av verdi de kunne søkje ly bak. Zechezs spesialitet var nemleg å ta fordel av flammelementet, han var i stand til å ta livet av fleire mennesker på ein gong, så lenge de var samlet i ein stor klynge. Han hadde stor tru på at fienden ikkje ville komme seg lengre enn gjennom yttermuren deira, da 1337ane hadde ein djevelsk høyrsel. De kunne høyre ein mann blunke på 10 mils avstand, dersom de la godviljen til. Faktisk visste allereie at fienden luska utanfor murane deira.
Spurv hadde gjort klar hæren sin og hadde begynt å snike seg inn mot Nomes ytterveggar. Spurv visste at eit velrettet støt fra magikarane ville kunne lydlaust fjerne ein så stor del av ytterveggen at de ville kunne marsjere rett inn i byen. Planen hans var vanntett, Nomes innbyggjare kunne umogleg vite at Highrools styrkar snart slo inn døra. De ville kunne ta fienden på senga, og endeleg skulle de ha full kontroll over 1337ane. Highrool ville bli uslåeleg og allmektig og Spurv ville bli sett på som verdas største hærførar gjennom tidane.
Zechez hadde fått samla 1337ane sine ved østmuren, likje ved ein gammel og øydelagt fontene. Området lå badet i eit svak lys fra månen, og det så ut som området for lengst hadde døyd ut, gresset stakk opp imellom gatesteinane, høyt og brunt. Oppover veggane som sto imellom Zechez og Spurv, 1337 og Highrool, var dekket av et tykt lag av grønngrå mose, som nå lyste frisk lysegrønt ved hjelp av måneskinnet. Heldigvis for Zechez var akkurat dette stedet langt fra bebyggelsen inne i Nome, slik at dersom Nr. 3 blant 1337ane, kjent som Basvard, kunne bruke sin spesialitet, langdistanse reparasjon, og få tettet eit eventuelt inngangspunkt ved muren, slik at Highrool ville bli stengd inne i eit åpent område. Det var akkurat slike ting som fekk jobben til Zechez til å virke enkel.
Spurv hadde beordra magikarane frem mot yttermuren, og gitt klarsignal til å utføre formelen som ville fjerne ein større del av muren. Spurv krysset fingrane for at formelen skulle foregå så lydlaust som mogleg. Det var no det gjald som mest. Man kunne høyre innfløkte formlar bli mumlet i snøstormen, takten på formlane gjekk bare fortare og fortare. Lyden gjekk så fort at den endte opp som ein lang og gjennomtrengane plystrelyd, som gled meir og meir i lag med lyden av snøstormen som pisket hardare og hardare om øyrane til Highrools soldatar. Snøstormen tok opp energi fra magikaranes formlar og begynte å skyte som tornadoar oppover mot nattehimmelen, men i motsettning til vanlege tornadoar var denne kvit og den laga ikkje ein lyd. Energi strøyma fra magikaranes kroppar og blanda seg med de krittkvite tornadoane. No sto ein strøm av kvitt og lyseblått opp fra magikarane. "Eit godt tegn", tenke Spurv. "Prosessen er snart over!" Med eit la stormen seg rundt Highrools soldatar. Spurv så opp mot stedet kvar Nomes mur tidligare hadde stått. No var han bytta ut med eit stort, sort hull. De hadde nesten nådd sitt mål.
Zechez og 1337ane hadde sett veggen forsvinne forran øyane deira, og hadde gjemt seg blant gresset. De hadde hatt rett i Highrools plan, de ville ta seg inn i Nome via bakkenivå. Ein usyneleg barriere hadde blitt satt opp rett etter at veggen forsvant, slik at Highrools soldatar ikkje kunne flykte verken framovar eller foreta retrett når de var inne i Nome. 1337ane var garantert seier.
Spurv bevegde seg inn i byen. Soldatane følgte lydig etter, og med utmerket koordinasjon hadde heile hæren kommet seg inn i Nome svært fort. Spurv ga signalet som viste at soldatane skulle trekke våpen, og gjøre seg klare til angrep. Det var da det skjedde. Hullet i veggen ble i løpet av millisekundar tettet igjen, etterfølgt av ein rekke høye lydar, som tvang soldatane til å slippe våpna i bakken, og dekke for øyra deira. Plutselig for ein tjukk sky av røyk opp fra mellom gatesteinane, og blokkerte synet til alle soldatane. Spurv var i full forvirring, og slet enda med kvordan noke slikt kunne skje! Plana hadde jo vært perfekt, Nomes innbyggjare skulle ikkje kunne kjenne til plana deira! Med mindre... Zechez! 1337ane hadde fått med seg leiaren sin! Spurv hadde aldri trodd at 1337ane ville kunne få Zechez hjem før Highrool rakk frem, Spurv hadde nemleg fått oppgitt Zechezs nøyaktige posisjon for kun to dagar sida! Kvordan kunne nokon reise halve verda rundt, på bare to dagar, til fots?
Zechez hadde sendt 1337ane sine inn i røyken. 1337ane hadde ein fordel, de kunne sjå i deen, da det var de sjølv som hadde manet frem røyken. Zechez hadde no sjangsen, han kunne konsentrere seg om å bruke Flammelementets skjulte taktikk, Kage Shin Firo No Jutsu, ein taktikk som blei utvikla for å utraddere heile hærar uten å miste nokon av sine egne soldatar. Han gjorde i stand ein Manesirkel, eit medium mellom Zechez og Flammelementet. Pga. Zechezs store talent, klarte han å utføre denne handlingen på få sekundar, og han venta bare på det rette øyeblikket å utføre teknikken på. Han ga klarsignal til 1337ane sine til å fjerne seg fra skuddlinjen, og signal til Basvard, slik at han fjerna røykskyen. Da røykskyen var borte kunne han tydeleg se soldatane til Highrool, samlet i ein forvirret og tett klynge. Han brukte teknikken, og avfyrte ein kule av rein flamme mot soldatane. Kula bevega seg i stor hastigheit, og idet den røyrte soldatane forsvant de fra verdas overflate. Den gigantiske kula av infernalsk, brannande ild bevega seg igjennom heile hæren fra Highrool. Mot muren som var bak hæren oppløyste kula seg og la ikkje igjen eit einaste merke på muren. Highrools soldatar var borte, for alltid.
Spurv var forvirra. Kvar var han? Han prøvde å åpne øynene, men fikk bare til ein liten sprekk med høyre øye. Selv om han ikkje kunne se det tydeleg, visste han allerede kvar han var. Han var tilbake i Highrool, i kongens peronelege fengsel, men korleis hadde han hamna der? Hadde han blitt gitt ein ny sjangse, ein sjangse til å utraddere Nome for godt? Det einaste Spurv visste, var at han ikkje skulle kaste bort den neste sjangsen sin.

Slutt!

Nå begynner det å bli lenge siden jeg skrev blogg. Hvorfor? (Ikke det at jeg tror noen lurer, men det gjør jeg, så håper jeg kan svare!)
Jo, fordi, jeg har ikke anelse på hva jeg skal skrive om!
Derfor kan innledelsen i denne bloggen fungere som en liten Melding til folket (på GR) om at jeg ser gjerne at dere skriver et kort greit PM til meg om ting jeg kan bloggere.

Midtpartiet i bloggen derimot, skal handle om noe annet. Noe helt annet. Noe som kan gjøre deg i stand til å se det beste i folk. begynne å klemme folk på gata. Midtdelen skal underholde, den skal strekke seg ut til de som leser. Den skal være romantisk. Den skal være skummel. Den skal kunne løse verdens problemer. Den skal kunne hjelpe deg å bli kvitt ditt skallede hår.
Men akkurat det tar vi en annen gang.

Jeg vil gjerne skrive litt om Pokemooon! Nok en gang er jeg hekta! Diamond traff Head on!
Jeg vil advare de som vil kjøpe Diamond også. Diamond er engetlig bare for de som like å ha pokemon spillene. Det er + - ingenting NYTT med Diamond. Det handler fortsatt om å fange Pokemon ( Noe sier meg at den nyheten fikk ditt skallede hår til å gro!) Og det handler om bli BEST.

Litt historie.
Du starter, som vanlig, i andre etasje hos din mor. En kamerat stikker innom å sier at hvis du lar ham vente for lenge på deg, skylder du ham 100.0000 PkMn $! Men, det som menes med å la ham vente LENGE er Ca. 2 døgn.
Du finner en koffert i skogen, og får din Pokemon. Vann,Gress,Flammeee.
Spille utvikler seg, du trener pokemon, skaffer pokeballs, knerter gymledere, og kommer endelig til Elite 4, som du eier på første forsøk.

Litt om hvordan jeg oppfatter spillet.
Spillet har jo mye bedre Grafikk enn de tidligere spillere, og blir mye lettere å spille når alt er pent og velorganisert.
Menyene er lette å forstå, selv om enkelte Items havner på litt rare steder i Bag'n. Det vanskeligste med baggen er å skjønne hvordan du åpner. Er det med Start? Er det med Select? Nei, det er med X.
De nye pokemonene er egentlig ikke særlig oppfinnsomt laget, og ser bare stygge ut. Mesteparten ihvertfall.
Men det som tar lengst tid med å klare spillet, er å skaffe seg National Dex. Man må nemlig SE alle pokemonene i Sinnoh. (Den nye regionen) Og der er det 150 Pokemon.
Når man skaffer seg Nat Dex, åpner nye muligheter seg. En ny del av Victory Road, Begge veiene ved Battle Tower åpnes, og Pal Park åpner!
Pal Park er veldig snedig, og morsomt. Man setter Sitt Pokemon Ruby, Saphire, LeafGreen, FireRed inn i Gamslot'n, altså på undersiden av DS'n, slik at Diamond/Pearl står i oppe og Ruby, Saphire, LeafGreen, FireRed står i på undersiden(Et om gangen da)
Så skrur man av DS'n, og starter Diamond/Pearl. Man har nå et valg på start menyen "Migrate From Ruby, Saphire, LeafGreen, FireRed" Slik at man sender pokemon FRA Ruby, Saphire, LeafGreen, FireRed TIL Diamond/Pearl, og kan dra til Pal Park for å fange de! Linkeing på samme DS!

Det var alt jeg hadde om Diamond/Pearl.
Håper noen der ute fikk lyst til å kjøpe det ;-)

Avsluttningen på bloggen skal ikke være så veldig lang. Faktisk mye kortere enn innledningen eller Midtdelen. Den skal faktisk være såpass kort, at man ikke trenger å bruke hele helga på lese den, neida, du skal bare trenge tiden det tar deg å spise en Twix fra Twix posen din. Eller et slurp Fra Cola'n.
Avsluttningen skal inneholde det man forventer av en avsluttningen. et vittig sluttpoeng, en linje man har hørt før, både fra Politikere, Terorister, Psykopater og Kamikaze bombere. Jeg må advare, Slutten kan bli litt tung for noen. Med noen mener jeg de dærre med navlestreng.

Takk for meg.

Alle som er hakke mer interisert i spill enn sin egen avdøde tippoldefar, vet at kampen mellom Sony's Playstation, Micrsoft's Xbox og Nintendo aldri kommer til å ende. Krigen mellom disse blir bare "voldeligere og voldeligere" for hvert år, og kanskje spesielt i år.
Nintendo omgjør sine kontrollere helt og satser på et bredere market, fra de på 3+ til de på 180- år. Sony satser på råhet og Blu-Ray, mens microsoft kommer med god grafikk og tilfredstilllende kontroll.
Vi har alle lest innleggene på mindre seriøse forum, hvor Fan-Boys skriver:
Nintendo suger!
Playstation suger!
Xbox suger!
Når vi leser disse innleggene setter det en klump halsen på oss, da vi ser våre kjære favoritter bli omtalt som noe de ikke er.
For alle maskinene som har blitt sluppet nå
(Wii, PS3, 360) er alle glimrende maskiner, som appelerer til vårt indre barn, og den måten vi syns er best å spille på. Noen elsker kanskje at PS3 er så sinnsykt rå og kraftig, og likevel stille som en mus mens man spiller?
Noen elsker kanskje at Wii har denne nye kontroll-metoden som fryktelig gøy å spille med + at den gir den treningen mange av oss spillfantaster trenger?
Og noen elsker utseende på 360, den Glimrende graffiken dens og de fantastiske spakene.
Trenger vi egentlig å slåss om hvem som er best?
Spillmarkedet funker som religion for oss, der noen elsker Microsoft, noen Sony og noen Nintendo. La Fan-Boys holde seg for seg selv, ikke plag oss som skjønner at spill har en dypere mening, enn at de andre suger. for det gjør de ikke.

(Beklager måten jeg legger fram Microsoft's nyheter, men vet ikke helt hva de nye tingene på Xbox'en er. Beklager)

Jeg har nylig kjøpt Wario Ware: Smooth Moves til min Wii, og kanskje noen av dere der ute, som har Wii, vurderer å kjøpe dette?
I lys av dette tekte jeg å si et par-tre småord om Wario Ware.
Dette er det eneste 100%Minispill- spillet som er sluppet til Wii. Wario Ware tar i bruk den fasinerende Wii spakens mange egenskaper, og skaper liv og røre på stuegulvet.(eller kjeller, helt avhenging av hvor du har den)
Aller først innledes spillet med en Klassisk Wario åpning, der maten til wario blir stjålet og Wario løper fly forbanna etter, da han snubler over den opphøyde WIIREMTOTE!(Ja, den er faktisk en SVÆRT viktig gjenstand i spillets historie 8-[ ) Dermed begynner spillets første moro! Man hører en dyp, eldre(?) stemme fra maskinen som forklarer hvordan man skal holde kontrollen( Alt blir jo så mye lettere av at man lærer hva man skal gjøre.... :idea: ) Også setter man ut i et lite eventyr hvor man spretter en tennisball på en racket, fisker opp en tjukk, wariolignende figur, jager bort masse mennesker med en bæsj på en pinne, skyter ned bokser fra et stativ, leter etter en fengsels innsatt med lommelykt(eller noe slikt :-k ) og dermed blåser en hel gjeng med wariofigurer + en massiv robot ned fra et fjell. Og dette er overaskende moro. Da jeg satte i gang spillet hadde jeh middels forhåpning. Etter å ha prøvd det, tar jeg av noen Kel. hver dag, inviterer venner på multiplayer hangman, eller bungee partners, og har det mye moroere(er det et ord :oops: ) enn jeg hadde det på multiplayerer til Wii Sports. Men så var Wii Sports(forhåpentligvis) Gratis, og dermed et glimrende spill til en slik pris 8)
Wario Ware byr på store utfordringer, som jeg garanterer du kan få ut litt frustrasjon på, pluss halsbrekkende stunts innen DANS!
Anbefaler Wario Ware: SMooth Moves til alle og enhver, jeg syns det var verdt de 549,- det kostet.
Terningkast º 5 º