Norsk

Trivium, As I Lay Dying ++

I går var det søndag, og vanligvis er søndager ganske kjipe. Men ikke denne søndagen! For det første var det bursdagen min, og for det andre var det dags for Triviumkonsert på Sentrum Scene. Jeg, min samboer og min bror, samt kompisen til min bror, tok på oss sjakett, flosshatt og monokkel, og spankulerte bedagelig ned til konsertlokalene. Jeg vet ikke hva den gjengse nordmann synes om Sentrum Scene, men jeg likte plassen, da den var utformet slik at folk som ikke rager så høyt over gulvet faktisk kan se scenen. Utsikten er jo halve opplevelsen som de sier. Konserten skuffet absolutt ikke. Den var rett og slett kjempegøy!

Nå kunne jeg så klart brukt en masse plass på å skrive om hvor "transcendalt" og "suggerende" det er å være på konsert, og om hvordan musikken forener mennesker på tvers av geografi, klasse og subkultur og så videre, og om hvor flinke trommisene, gitaristene og bassistene er, men det skal jeg ikke. Det stemmer jo, men jeg er så og si musikalsk tilbakestående så jeg har null grunnlag for skjelne mellom gode og dårlige musikere, sånn egentlig. Jeg vet hva jeg liker og det får være godt nok. Hvis det er en musikals play-by-play du er ute etter, er det nok andre medlemmer av redaksjonen som egner seg bedre.* Host Martin Sollien host *

Jeg vil heller se på konserten med et litt annet blikk, en rosabloggers blikk,og bryte ned kvelden for deg i mer interessante segmenter. Klar?

Kveldens best kledde band: Upon a Burning Body. For noen sjarmerende herremenn - dress med vest og vannkjemmet hår, flottings!

Kveldens kuleste gitarforsterkere, samt mest spretne vokalist: Caliban. Den tynne lille stilken var overalt. Litt crowdsurfing ble det også.

Kveldens mest langhårede band, samt veltrenteste vokalist: As I Lay Dying. Tungmetallere av den gamle skolen med langt, flagrende hår og trange bukser. Og selvsagt et beist av en mann i front. Morsom gjeng!

Kveldens beste opptreden, samt søteste vokalist: Trivium så klart! Gliste som en tulling da de fyrte i gang Built to Fall og Black. Og Matt Heafy (sukk)... hvis du ikke får lyst til å klype ham i kinnet som en gammel bestemor, er du kald og død på innsiden. Smiler når han synger, ser ut som en liten brøleape når han skriker, og ørene hans gløder i lyset fra scenen. For et sjarmtroll!

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser
Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.