Om noen veldig få dager er det klart for Geekon, Outlands nyeste store satsing! Det blir to dager med morro for hele familien, og en godtebutikk for alle som er interessert i bøker, tegneserier og spill. Siri Pettersen kommer, Rob DenBleyker fra Cyanide and Happiness kommer, og Svetlana Quindt aka Kamui Cosplay kommer!

I tillegg til dette blir det også et spennende debattpanel med Pressfire, LevelUp og Gamereactor! Jeg tror dette kan bli en ekstremt interessant samtale som alle som er interessert i spill og spilljournalistikk burde få med seg!

Geekon avholdes den 9 og 10 april på Kongress-senteret og du kan lese mer om det her:

http://geekon.no/

Ikke bare skal GameReactor-folk delta i storstilt debatt, men jeg har også fått æren av å bidra med mine insane intervju-skillz, og skal intervjue både Siri Pettersen og Rob DenBleyker!
Målet mitt er å ikke kaste opp på scenen...

Er det noen av dere som har tenkt å ta turen?

Jeg har eget hus. Jeg har katt. Jeg har endelig fått meg kredittkort. Og jeg får stadig mindre og mindre tid til å spille. Det er alltid et eller annet som må gjøres, det være seg oppussing, vanlig husarbeid, ekstra vakter på jobb eller løse en eller annen krise i forbindelse med jobb-relaterte prosjekter. Det føles ut som det er evigheter siden jeg kunne bruke en hel dag på å spille... Witcher 3 fikk jeg ikke begynt på før i forrige uke, for eksempel, og jeg er fortsatt level 1!!

Jeg bruker mindre tid på å bekymre meg for om jeg har gått glipp av en achievement, og mer tid på å bekymre meg for om jeg sparer nok til pensjonen min, eller om det er så glatt ute at det er fare for at jeg kan brekke lårhalsen.

Jeg bruker mindre penger på spill, og mer penger på kattesand og rengjøringsmidler.

Voksenlivet har sneket seg innpå meg, og jeg liker det ikke! Milde Moses, jeg har en kaffemaskin på kjøkkenet og jeg drikker ikke kaffe en gang!!

Snart kommer jeg vel til å kle skuffene mine med beskyttende papir og pakke sofaen min inn i plast... God help us all.

o.0

Jeg har gledet meg som en unge til Fallout 4 siden slutten av Fallout New Vegas, og har telt ned dagene til jeg endelig kunne sette meg ned å spille. Den store dagen var torsdag forrige uke. Jeg hadde fri fra jobb og Player 2 kom ikke hjem fra jobb før 20:30. Pysjen var på, katten lå i fanget og på bordet sto det sjokolademelk og hjemmelagede rundstykker med gulost på (i mangel av Mountain Dew og Doritos). Alt var klart. Jeg fyrte i gang spillet! Klok av skade hadde jeg sett så få trailere som mulig, holdt meg unna alt av forum og message boards, og så vidt lest en anmeldelse eller to. Så jeg visste ikke så mye annet om spillet enn at det var Fallout, det var satt i Boston i 2287 og man kunne mekke ting.

Etter å ha brukt de to første timene på å mekke karakterene mine, var det på tide å dele ut S.P.E.C.I.A.L-poeng. Jeg hadde allerede bestemt meg for å spille smart, og satset stort på Intelligence, Charisma og Perception. Jeg skulle gjennom alle låste dører og hacke alle terminaler!

Litt shitty bilde, men men

Så fort jeg kom meg ut av Vaultet og til Sanctuary begynte jeg å mekke ting: turrets, mods til våpen, oppgraderinger til armor og brukte stort sett alle ressursene mine på tull og tøys og morro!

Og så...så fikk jeg Power Armor, og alle tanker om å spille smart føyk ut av vinduet. Jeg vil slå og denge Deathclaws og Super Mutants til en blodig mos, jeg ville løpe ned folk og brøyte meg gjennom fiendemengder som en føkkings bulldozer!!

Jeg begynte så klart å levle opp Strength og Endurance og velge Strength og Endurance-perks; målet var Pain Train og Adamantium Skeleton. Rundt level 13 oppdaget jeg til min store forskrekkelse at jeg hadde misforstått Perks-systemet og brukt verdifulle poeng på unødvendige Perks! Jeg gråt mine bitre tårer og hyttet neven mot taket, og forbannet meg selv for at jeg ikke hadde satt meg bedre inn i spillet, istedenfor å bare hoppe hodestups ut i det med mottoet: Learning by Doing!

Nå sitter jeg her da: med Perks jeg ikke vil ha, null caps fordi jeg har kjøpt kobber over en lav sko, utallige settlements som trenger flere senger men jeg har ikke nok stoff, fordi jeg har solgt Pre-war Money for å tjene nok penger til å kjøpe kobber, og ingen mulighet til å bruke alt kobberet fordi jeg mangler porselen, og jeg har gått tom for 4 forskjellige typer ammo...FML

Jeg har et føkktonn med bobby pins, da, og en håndfull achievements... så det er jo noe.

Jeg og Player 2 har fått oss katt! Dette er Rikku, ei gammal og humørsyk kjerring på ca 10 år. Hun liker å være ut i ca 5 minutter før hun må slippes inn igjen, sitter stort sett utenfor matskapet og skriker og skal kose på de mest ubeleilige tidspunkt (f eks når man skal slåss med en drage i Dragon Age). Kosing utføres på to forskjellige måter: Enten så headbutter hun deg i trynet til brillene dine faller av, eller så trøkker hun på kontrolleren du har i henda og pisker deg i trynet med halen.

Hjernene våre har blitt infisert med katteparasitter, så vi digger henne naturlig nok uansett.

Nå som et nytt ME-spill er bekreftet (Mass Effect: Andromeda) og det er klart at det ikke har noen sammenheng med Shepard-trilogien, men er et uavhengig spill satt i Andromeda-galaksen, har jeg tenkt litt på hva jeg kunne tenke meg å se i et eventuelt nytt spill med tilknytning til den originale trilogien.

For det første kunne jeg tenke meg en prequel. Ja, jeg vet at de ikke alltid blir så bra, som GoW Judgment for eksempel, fordi noe av spenningen fra originalspillet er borte. Vi vet jo allerede hva som skjer, og hvilket karakterer det går bra med. Den eneste ukjente faktoren i en prequel er "Hvordan".

Men i Mass Effect er det utrolig mye som skjer før man inntrer i rollen som Commander Shepard. Bare det å følge Shepard som rekrutt kunne vært uhorvelig spennende! Om noe vanskelig siden man får velge mellom 3 forskjellige bakgrunner for Shepard i ME.

Det jeg ser for meg, derimot, er et spill satt til The First Contact War, når menneskene er i krig med turians. Settingen ville vært Shanxi, og man ville spilt som enten en underordnet kommandør, eller som General Williams selv (De som har fulgt med når de har spilt ME vet hvor dette bærer hen). Jeg tror kanskje en underordnet kommandør ville gitt mer spillerom, i tillegg til at man kan velge kjønn, rase,utseende og alt det gøye selv :)

Spillet villet stort sett handlet om alle de hendelsene og avgjørelsene som fører til at Shanxi blir den første, og eneste menneskelige kolonien som overgir seg til romvesener, og sverter Williams-navnet for evig og alltid.

Jeg ser enormt stort potensiale for action og dramatikk i dette spillet, samt en mulighet til å gjøre en prequel utrolig spennende, selv om man vet hva sluttresultatet blir. Jeg er i hvert fall veldig interessert i å vite hvorfor og hvordan General Williams gjorde som han gjorde.

Så hvis noen i Bioware Norge tilfeldigvis leser denne bloggen, og synes det høres interessant ut, er det bare å kontakt! :P