Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk

Spillexpo, Angst og Inspirasjon

Skrevet av TK Quill den 8 november 2019 klokken 14:00

Da har man samlet seg etter en helg på SpillExpo 2019. Har planlagt en tur hvert år, men likevel ikke vært der siden 2013. Denne gangen fikk jeg dog streng beskjed fra SirThomas, om å komme meg opp dit, bare et knippe dager i forveien. En kan jo ikke gjøre annet enn å adlyde den bergensersniken, så da var det bare å bestille hotell og tog. Madammen fikk først vite det dagen etter, men var bare overlykkelig over å kunne reise noe sted.

Å reise er noe jeg absolutt ikke gjør på impuls. Sosialangsten og frykten for verden, holder meg glatt fra det 10 av 10 ganger. I høst har jeg dog rotet meg til legen for beroligende medisiner, de utfører ingen mirakel, men gir det lille sparket i ræva en angstslave trenger for å møte verden. Så med de i ryggen, vendte vi nesen en time og tre kvarter nordover til Norges navlelo, Lillestrøm.
Togturen gikk overraskende kjapt og smertefritt, selv etter dager med den intense panikkangsten som plystrer meg i øret om jeg vurderer en tur lengre enn den lokale matbutikken. Gikk feil på vei til hotellet, så det ble en unødvendig lang omvei, noe man selvfølgelig ikke har særlig behov for når timevis med gåing i en innsvettet hall venter dagen etter.

Ikke før har vi kommet oss på rommet og kastet fra oss trillekofferten pakket for fire dager mer enn nødvendig, før en melding ala "Kom dere ned hit nå!!!" tikker inn på telefonen. Her har jeg gått å forberedt meg til å bruke søndagen på å bane meg gjennom myldre av ukjente fjes, også forventes det at jeg skal tilbringe lørdagen der nede også. Medisinene mine fungerer litt som den djevelske siden av samvittigheten, så det tar ikke mange minuttene før vi står i inngangen og venter på gratisbillettene vi ble lovet av SirThomas.
Det første som slår meg på innsiden, er at lokalet virker større enn for seks år siden, men at folkemengden er betydelig tynnere. Det skal sies at minnehvelvet ikke fungerer som det en gang gjorde, så det kan hende det var helt identisk sist, men jeg har hvert fall ikke noe i mot illusjonen om mindre mennesker. Og det har ikke angsten heller.

Vi fyker rett bort til Studio Gauntlets stand, hvor Joelspeanuts venter. Det vites ikke om denne ventingen er på flere mennesker som kan trekkes inn i studioets spill Bonkies, for så å aldri forlate skjermen igjen, eller om det er venting på flere GR tryner han kun kjenner ved navn.
Jeg er til en hver tid særdeles ukomfortabel når jeg skal treffe nye mennesker. Likevel merker jeg ikke den vanlige mangelen på ord til sammenhengende setninger, eller trangen til å løpe avgårde. Der jeg står blant hundrevis av passerende og stillestående mennesker, er jeg nesten like komfortabel som i min egen stue.
Det er alltid like overraskende hvor lite futt det er i angsten når man står i situasjonen. Den ser ut til å bruke opp alle faresignaler og skremmende tanker før man i det hele tatt kommer seg dit. Helt frem til jeg gikk på toget i hjembyen min, hadde jeg følelsen av at dette går ikke, jeg må hoppe av på første stopp og snu. Frem til jeg viste billett til kontrolløren på messa følte jeg det ville bli en helg låst inne på hotellrommet.
Tanker og følelser som ikke eksisterer der jeg står på messegulvet og snakker med noen jeg aldri har møtt.

Noen runder i hallen blir det, for å få med seg alt og ikke minst vente på SirThomas, som surrer rundt i sin egen verden og til stadighet forsvinner. En stand med film-relaterte collectibles er nok det som opptar det meste av tiden min den første dagen, og ikke minst alt for mye av lommeboken.
Vi dukket opp ganske sent, og jeg var allerede halvdød fra turen, så det ble en heller kort visitt denne første dagen, men vi fikk sett det meste.
En bedre middag og drink på hotellet, før kvelden nærmet seg. Jeg skulle gjerne skrytt av en fantastisk nattesøvn og følelsen av å være uthvilt. Det ville dog være løgn, for jeg sover ikke stort første natten i nye senger, og vi hadde noe som minnet om lyden av stol-leken skrapende over oss fra åtte på kvelden til fem på morgenen.Det er mulig noen finner det søvndyssende, personlig sammenligner jeg det med negler på tavle. Ikke mye søvn altså, men insomnia har lært meg at det går an å fungere likevel, om så på halvt batteri.

Ved frokosten dagen etter viste det seg at det ikke var over, men under oss rabalderet hadde pågått. Vi hadde rom rett over baren og frokostområdet, og det var antakelig stolflytting for vask som pågikk tidlig på morgenen.
Fikk tegnet et par sketch cards før dagens tur på messen, spesifikt til Studio Gauntlet og en fyr i et 10/10 Pennywise kostyme.
Tipper vi endte opp med syv runder rundt samtlige boder, bare for å forsikre om oss at det ikke var mer å se, og enda et par innom tidligere nevnte collectibles stand og outland.
Det var en cosplay konkurranse senere på dagen, men interessen min strekker seg sjelden stort lenger enn at jeg ser en person i kostyme, og tenker "hey, kult kostyme" så den gikk vi glipp av. Arbeidet som legges i noen av disse kostymene varmer dog mitt kreative hjerte, så det skal de ha applaus for. Kanskje jeg skal sette meg mer inn i den kulturen før neste års messe.

Vi avsluttet messen der den begynte, i Studio Gauntlets stand, med noen runder Bonkies. Jeg har vanligvis uhyre lite til overs for multiplayer, men selv mitt innbitte singleplayersinn fant moro her. Det var dessverre ingen alkoholservering for testing, men jeg våger banne på at dette er et prima drikkespill. Spesielt fordi man ofte havner i knotete situasjoner i edru tilstand. Så sjekk ut Bonkies. Early access på Steam, ellers kommer det til konsoller neste år.

Heller ikke dag to var angsten spesielt tilstedeværende, hverken før, under eller etter messen. Så man kan jo lure på om jeg egentlig bare er redd for følelsen av angst, siden den stort sett gjør mest ut av seg før noe, ikke midt i det.
Men det har ikke psykologer klart å komme til bunns i tross mange års forsøk, så det gidder jeg ikke tenke på.
Jeg overlevde helgen, og hadde en flott opplevelse, selv om alt skjedde i hui og hast. Jeg fant inspirasjon til mitt kreative arbeid. Og jeg er gira på neste års messe, som fra min side planlegges allerede nå.

Spoler frem til mandag formiddag. Vi har kommet oss hjem, og her merker jeg ettervirkningene av turen. Effektene av medisiner har avtatt, og hypen fra å være på messen er tonet ned. Det føles som jeg har løpt maraton, både fysisk og psykisk. Jeg har ikke vært plaget av tung depresjon på noen år, men en lignende følelse henger over meg.
Dette er en tilstand jeg kjenner godt, for den følger hver gang jeg forlater huset mer enn et par timer, og den sitter i lenge. Først nå fem dager senere, har jeg klart å samle tanker til å skrive dette. Og det er noe av grunnen til at jeg skyr den sosiale siden av livet. Har prøvd å finne en balanse, men om jeg er ute ofte eller sjelden, så vil de samme ettervirkningene gjøre seg kjent. Den tærer på viljen til å finne på noe, fordi man vet at de neste dagene blir et helvete. Men noe jeg har lært, er at av og til er det verdt det. Det er helt greit å bure seg inne med angst og tanker noen dager, hvis man har fått en god opplevelse i forkant.
Komfortsirkelen vil på sikt utvides sakte men sikkert, og det er ikke noen vits i å stresse det. Gjør litt som du vil, det er lov å si nei både en, to og ti ganger. Man må pushe seg litt, men ikke så mye at en klapper sammen.
Jeg kjenner mine grenser veldig godt, men prøver fremdeles å skyve dem utover med jevne mellomrom, så jeg kan få mer ut av livet enn de fire veggene rundt meg.

Dette ble veldig langt og personlig, men jeg var jo kjent for den slags tekster en gang i forumhistorien, så overraskende er det nok ikke.
Kanskje vi kan få til en litt mer gjennomført meetup på SpillExpo 2020, siden det ble kort varsel denne gangen. Selv om det er forholdsvis dødt her, har jeg veldig lyst til å se flere av trynene som skjuler seg bak alskens navn, og gjerne noen fra redaksjonen hvis de har tid til overs.
Jeg og madammen dukker hvertfall opp, antakelig alle tre dagene og mer forberedt. Har allerede sydd en selvreklameringspatch på min overfylte jakke, så det blir lettere å plukke oss ut i mengden.

Takk for din tid

TK

Foto: Joelspeanuts

Spillexpo, Angst og Inspirasjon