Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Guilty pleasure

Guilty pleasure

Dette innlegget er kategorisert under: Pirates of the caribbean

Etter jeg lagde min favorit tales spill liste så vurderte jeg å lage en liste av mine favorit Final Fantasy spill men jeg holder ennå på med Final Fantasy X (Tror jeg er halveis ferdig) så jeg bestemte meg å vente litt med det.

Så da tenkte jeg å snakke om et spill jeg har en guilty pleasure med(Hvorfor? Fordi jeg tenkte at det kan bli en bra blogg derfor)

Uansett det spillet jeg vil snakke om er Pirates of the caribbean at world's end for Playstation 3. Vel det kom også ut i andre platformer men det er PS3 versjonen jeg kjenner best.

Guilty pleasure betyr hovedsakelig at du liker noe som ikke vannlig vis andre folk liker men jeg tror ikke at du skal føle deg skyldig at du liker noe som ikke andre liker. Men jeg tror du vil mest ha en guilty pleasure med et spill/film osv som du vet er egentlig middelmådig/dårlig men du liker det likevel. Og ja det er sant jeg er faktisk glad i POTC 3 spillet selv om jeg vet at den er egentlig middelmådig.

Hvis jeg skal gi den en karakter så er det 5/10. Film baserte spill pleier ikke å bli så veldig bra. Faktisk så har jeg sett det at film baserte spill får aldri en remaster. De bare kommer og går. Men jeg vil aldri glemme dette spillet.

Men hva er det som er så spesielt med dette spillet? Har den bra gameplay? Nei ikke egentlig. Det er ganske repiterende og veldig basic. Har den en bra historie? Den er basert på POTC Dead man's chest og At world's end hvis du har sett disse to filmene så vet du historien alerede og det er ikke så veldig spesielt. Har den bra grafikk? Vel for tiden så var det ganske mind blowing men nå så er den ikke det nei. Spesielt hvis du sammenligner graffiken med God of War.

Så hva er det med dette spillet som betyr så mye for meg? Vel jeg vokste opp med Pirates of the caribbean serien. Den betyr veldig mye for meg. Og etter jeg så At world's end med faren min så ble jeg ekstremt gira å spille spillet jeg var 11 år den gangen. Og jeg husker hvor glad jeg ble da mamma kjøpte den for meg og jeg endte opp å spille veldig lenge men problemet er det at spillet er ikke så veldig lang. Den tar bare 2-3 time å fullføre så det gikk veldig fort å bli ferdig med det.

Som jeg sa spillet er egentlig veldig middelmådig men jeg er veldig glad i den så derfor så er dette spillet min guilty pleasure. Jeg vet at den er middelmådig. Jeg vet at det ikke er noe spesielt med den. Men jeg er ennå veldig glad i den.

Jeg tror at vi alle har den filmen/spillet osv som vi vet er ikke noe spesielt bra men vi er ennå glad i den.

Og jeg tror grunnen for at jeg er glad i det er fordi det at vær gang jeg bestemmer meg for spille litt så minner det meg om den tiden da jeg var ungere og mer uskyldig. Den tiden da det var enklere i livet.

Så det var det jeg ville snakke om. Min guilty pleasure