Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto

Suikoden 2 Revisited

Skrevet av Xtord den 7 april 2017 klokken 13:52

Før vi starter så har du min anmeldelse her: http://www.gamereactor.no/medlemsanmeldelser/10583/ , hvis du ikke har lest den så hadde jeg satt pris på det.

Men, nei dette er ikke en anmeldelse, men heller mer at jeg går inn på hvorfor dette spillet og 1 eneren traff meg så godt sommeren 2016. Jeg spilte strengt tatt alt for mye den sommeren, selv om jeg gjorde det ute på hengekøyen. Jeg vil kanskje være litt innom nr 1, men ikke mye.

Jeg skal prøve å unngå major spoilers og de vil i så fall være merket eller sagt tydelig ifra, men det vil kanskje være et par minor spoilers her og de vil jeg ikke nødvendigvis merke om. Så du er advart.

Suikoden 2 eller lett sagt Suikoden serien blir sammen med Witcher ansett som det nærmeste man kommer game of thrones, bare at suikoden er vel enkelig eldre. Og det er jeg ikke helt uenig siden, spill går innom alt fra kjærlighet, krig, vennskap, forræderi. Gode og det onde og alt det der.

Men, i motsetning til en del andre jrpg, så handler det ikke om og redde verdenen, det er krig mellom flere nasjoner, hvor alle ved unntak av strengt tatt bare to karakterer gjør det de tror på ... det er strengt tatt bare to karakterer som er regnt ond. Og begge skal snakke litt om senere

Du kan enkelt og greit si at Suikoden 2 er god blanding av Pokemon og Game of Thrones.

Noe som er viktig å påpeke er at spillet har ingen grind, det er kanskje litt for lett, men hvem spiller et jrpg eller rpg normal sett for å få en utfordring? Du har over 108 karakterer og rekruttere. Det en haug. Hvor de desidert fleste av dem føles unike nok, og har sine fordeler og ulemper i combat. Skal du prøve en ny karakter og han 10-20 level lavere enn resten, så tar to - tre kamper i det ny område før han levler opp til samme level.

Så har du Richmond som kan hjelpe deg med å gi hint til åssen man rekrutterer karakterer, finne ut mer om dem osv og det funker, en solid detektiv, en karakter som du enkelig blir bare glad i.

Da var det introen scenen, introen i spillet er ikke mer en magisk, den gjør deg nysgjerrig på hva som skjer og foregår. Og musikken ikke noe mer en brilliant.

Jeg nevnte at det var to karakterer i stad som er onde og den ene er Luca Blight, du kan rett og slett ikke gjøre noe annet enn å hate han fyren der, definisjonen på skurk, er en grunn noen vil si han til og med er bedre enn Sephiroth eller Kefka for den slags skyld. Noe som allerede vises i åpningen scenen. Så det og endelig ta liv av han jevelen var bra.

Spoiler for de første 30 minuttene. Spillet starter med at du og beste kameraten din Jowy er på en fjelltopp med en del andre folk under herren. Luca Blight trenger en årsak til å invadere og brukere din enhet som syndebukk og tar da liv av alle. Du og Jowy rømmer og hopper ned et vannfall. Dere blir atskilt og møter to gode og kjente karakterer fra 1-ern Viktor og Flik. Å bare så det er sagt begge og spesielt Viktor er blant mine favoritter karakterer i spillet, lojal, som gjør det de kan for å hjelpe vennene sine.

Det å møte gode kjenninger fra eneren er bare kult, for det er en par av dem du møter. Noe av det kuleste er hvis man importer save filen fra eneren (et av de første spillene som kan det?) er å ha muligheten til å rekruttere helten fra eneren. I tillegg til små stats og level bonuser for helten.

Jeg nevnte i stad Luca Blight og dette her er spoiler for eneren, så vil du spille eneren først, hopp over akkurat dette <spoiler> er at Neclord fra eneren dukker opp. Han vise ser og lagd en kloning av seg selv noe som gjør det meget tilfredsstillende å ta liv av han og få hjulpet Viktor. <spoiler>

Suikoden 2 og delvis 1 treffer bra på mini games. De absolutt fleste mini games i Suikoden 2 var veldig bra, hvor det eneste jeg kanskje ikke likte så mye var fiskingene selv om jeg gjorde det av og til. Til og med matlagning mini-gamet hadde sin egen historie.

Likte også at du hadde Army battles, hvor hvis du var maksimal uheldig kunne få karakter til å dø permenant også det eneste stedet det kunnet skje, heldigvis er det ikke så mange av dem.

Til syvende og sist så var mye av grunnen jeg likte dette variasjonen i antall spillbare karakterer. Det er vært å nevne at du kunne ha med det 6 karakterer i battle samtidig, hvor 3 sto i raden foran og 3 i raden bak, noen måtte stå i raden bak, noen i raden foran og noen kunne stå i begge. Det var det å se slott/borgen bli større og større, mer og mer befolket jo lenger uti spillet du kom og jo flere du fikk rekruttert. Alt fra en kok, til noen som vasker klær, til taktikker som legger planen som «du» skal utføre, egne butikker, smed, vertshus der du kan sove osv. Se hunder kom til borgen, fugler fly rundt, barn som kommer, folk som gjemmer seg for krigen osv. Se på teateret, snakke med folk et hver hendelse osv.

Dette er et nært perfekt jrpg spill, helt opp i der blant mine favoritter, spill fantastisk spill, som er hvert å spille for alle som er glad i rpg, eller rett og slett vil ha et lett rpg og gi et forsøk. Holdt seg bra og karakteren jeg ga, gjelder enda. Også greit at det faktisk er flere endinger. Noen vil si at dette faktisk er Konami beste spill, ikke mgs 1, ikke mgs 3 , men dette, jeg vet ikke om jeg vil gå så langt, siden tross alt er utrolig glad i mgs 3 også.

PS: Takk til SirGalahad som syns dette var en god ide. Vil også gi en liten takk til både Sideswipe og Quinzel som begge mente jeg var litt lite aktiv, men også en takk for gode og hyggelige samtaler.