En ekkel stemme i hodet

Jeg har hatt en ekkel stemme i hodet de siste dagene.

Jeg har den også nå, mens jeg skriver dette. Jeg føler at disse ordene ikke burde omformes på tastaturet, men jeg gjør det likevel.

Jeg fikk stemmene i hodet etter at jeg skrudde på PC-en i kveld, som har skjedd som sagt de siste dagene. Jeg sitter her som en hjernedød tangadanser (, ja,) og klikker på noen knapper ved hjelp av litt moderne teknologi oppfunnet på et tidspunkt da jeg ikke var en tanke i luften. Jeg surfer inn om GameReactor, og klikker på alle trådene man kan klikke seg innom og legger igjen noen kommentarer. Ser gjennom trådene igjen. Igjen. Igjen. Så klarer jeg å skrive et innlegg på noen hundre ord før den ekle stemmen kjemper om å nå inn i bevisstheten min. Den delen som fortsatt er aktiv.

Stemmene trer fram i meg som King Zora flytter seg fra den fordømte plassen sin med "mipp, mipp" i OoT. Veldig sakte altså.
Dette er underbevisstheten Vs. bevisstheten. En ufortjent kamp siden det som er under alltid vinner til slutt. Som i alle de amerikanske filmene.

Den ekle stemmen prøver å forme ord i hodet mitt. Ikke slike stemmer som til psykopate mordere, men slike stemmer som kun forekommer i... meg. Ikke heeelt det samme.
Så, hva er de ordene den prøver seg på?

Jeg prøver å konsentrere meg, mens det samler seg sikkel i munnviken.

eeeeen... S!

Mer sikkel kommer ut av munnen.

Det kommer en E!

Sikkelet når haken!

P!

Sikkelet forsvinner! Det var kun en illusjon!

Å!

KL...

Jeg begynner å ane stemmen i hodet og ser på klokken. Kvart over tolv. Faen. drittseint. Hater å legge meg seint, for jeg liker ikke å sove bort neste dag!

Jeg hører stemme bre seg inni hodet mitt igjen. Det sier hele to setninger!

"Se på klokken, det er seint. Du må gå og legge deg!"

Ekle stemmer ja. Håper du også har disse stemmene, siden nå er det seint! DU må gå og legge deg! Det er seint, hallo!

Jeg vet at stemmene i hodet alltid har rett, og at jeg bør høre på de, men likevel rekker jeg å skrive denne bloggen om den overdramatiske versjonen av min åpenbaring. Du bør følge mitt eksempel.

Håper du skjønte den metafysiske billedbruken med de rytmiske kontrapunktiske effektene til surrealismen ved de underliggende metaforene.
(Guanio og noen flere vil forhåpentligvis kjenne igjen dette)

Ps. Han på bildet er IKKE meg.

//remote