Borderlands 4 ser lovende ut, men spørsmålet er fortsatt om det kan matche seriens toppnivå

Vi har nylig sett vår første store titt på Borderlands 4. Det har gått hele seks år siden den siste hovedinngangen i looter shooter-serien, og det ser ut til at Gearbox har gått tilbake til tegnebrettet på noen måter, mens de holder arven fra franchisen i live på andre.

Jeg kommer ikke til å grave opp alle spillendringene her, du kan finne dem i dypdykket eller oppsummert i et nyhetsstykke her, men jeg vil gå over det jeg synes er lovende, og hva jeg tror dette spillet trenger for å virkelig matche toppen av franchisen, som er Borderlands 2 for de fleste av fanbasen.

Allerede etter bare 20 minutter med spillet er det tydelig at gameplayet har tatt et ganske stort steg opp, spesielt når det gjelder våpentypene du bruker takket være muligheten til å bytte ut ulike deler fra forskjellige produsenter og måtene du beveger deg rundt på kartet på. Borderlands 4s nye traverseringsalternativer kan gi deg mye å gjøre rundt på kartet i tillegg til å peke og skyte, og skytingen ser også like bra ut som alltid. Vi må selvfølgelig vente til en av oss faktisk får hendene på det før vi kan komme med en endelig dom, men det ser ut som et av de sterkere punktene i det fjerde spillet, som du ville forvente på dette tidspunktet.

En avgang fra Pandora er også velkommen. Vi har fortsatt gamle favoritter som Claptrap og Moxxi, men det er fint å droppe ørkenen her for noen mer livlige miljøer. Den celleskyggelagte stilen virker ikke like fremtredende i Borderlands 4s utseende, men spillet er kanskje den mest visuelt innbydende tittelen vi har sett i serien så langt.

Det virker også som om det er en mye mer jordnær atmosfære i Borderlands 4. I stedet for å jakte på Handsome Jack-dragen som de streamer Calypso-tvillingene gjorde i Borderlands 3, kontrollerte den nye skurken en hel planet og holdt den skjult for alle andre i evigheter til Lilith kastet en måne inn i hagen hans. The Timekeeper kontrollerer undersåttene sine gjennom ryggraden, og ser ut til å ha en god del trussel om seg. I løpet av spillet ble vi heller ikke tvunget til å finne oss i den overdrevent høylytte, utdaterte humoren fra Borderlands' fortid. Det virker utrolig tvilsomt at serien har blitt seriøs nå, men hvis man har valgt en ny tilnærming til komedien, ville det vært nok en velkommen forandring. Komedie forandrer seg, tidene går videre, men Borderlands virket fortsatt veldig fastlåst i sine røtter, og lo av promper og ordet ståpikk på samme måte som en tiåring ville ha gjort. Jeg ber ikke om en nyansert satire eller noe sånt, men kanskje noe som føles litt morsommere enn det føles dumt hadde vært fint.

Det Borderlands 4 trenger å gjøre når det gjelder historien og skurken, er å legge ansvaret tilbake på spilleren. Handsome Jack fungerte ikke bare fordi han var velskrevet og hadde en flott stemmeskuespiller, men fordi spilleren ønsker å ta ham. I Borderlands 3 er det Lilith som står i sentrum, med en historie som i stor grad føles som om den kunne skjedd uten deg. Vault Hunters trenger denne gangen sin egen grunn til å ta ned The Timekeeper, ikke bare fordi han er en skurk som gjør slemme ting. Den forbindelsen gjør skurken minneverdig, og bidrar til å opprettholde et sentralt formål i historien.

Når Lilith tilsynelatende kommer tilbake, sammen med Samara, er det en liten frykt for at Sirens nok en gang bare kan bli hovedfokuset, noe som bare forsterkes når du ser på en av Vault Hunters, Vex. Det har aldri vært tydeligere hvem av Vault Hunters som er plakatbarnet til et Borderlands-spill enn det er med Vex. Hennes design virker milevis foran hva de andre Vault Hunters tilbys, og hun utstråler en aura som får meg til å lure på om det var en idé å droppe å ha fire spillbare karakterer og bare ha Vex i Borderlands 4. Det hjelper ikke at hun var den eneste karakteren som var med i de viste mellomsekvensene.

Sirener er kule, og veldig interessante i Borderlands historie, men det virker akkurat nå som om du gjør deg selv en bjørnetjeneste hvis du ikke spiller Vex. Selvfølgelig kan dette endre seg med tiden, og det må det gjøre hvis Borderlands 4 ønsker å bringe franchisen tilbake til sitt høydepunkt. I Borderlands 2 var noen karakterer absolutt mer interessante enn andre, og selv i det tredje spillet virket hver Vault Hunter ganske like når det gjaldt detaljer, men akkurat nå er Vex et favorittbarn i en gruppe som sårt trenger litt ikke-Siren-kjærlighet, spesielt etter at Borderlands 3 handlet om Sirens.

Spillet ser bra ut, men gameplay alene er ikke nok til å bringe kjærligheten til Borderlands tilbake. Noen ganger bekymrer jeg meg for at det kanskje bare var et produkt av sin tid, en perfekt storm skapt på begynnelsen av 2010-tallet da "random XD"-humoren var på sitt høydepunkt, men denne serien kan og bør gjøre mye mer med det utrolige grunnlaget den har bygget. Vi trenger ikke Handsome Jack, men vi trenger en historie som kan hekte deg fast i plyndringen og skytingen i timevis. Det stinker å bare fortsette å leve i følelsen av at selv Gearbox vet at de på en eller annen måte har laget en utrolig skurk og et spill og ikke vet hvordan de skal gjøre det igjen, men jeg tror de vet hvordan de skal gjøre det. Kanskje Borderlands 4 vil være den som bringer det tilbake til sin tidligere prakt. Eller kanskje det ikke gjør det. Uansett, med mindre de andre Vault Hunters begynner å se mye kulere ut, kommer jeg til å kjempe mot vennene mine for å spille Vex.