Cabernet

I en ikke navngitt østeuropeisk by på slutten av 1800-tallet begynner det hele med at Nadezjda begraver sin nylig avdøde datter Elizaveta Morozova, og under begravelsen får vi i utgangspunktet velge hvordan Elizaveta, eller Liza som hun for enkelhets skyld kalles, skal minnes i minnetalen. Det viser seg snart at dette blir grunnlaget for hvilke egenskaper Liza skal starte sitt nye udøde liv som vampyr med. Hun våkner så opp i en kiste i en mørk kjeller og er selvfølgelig forvirret som faen. For å være ærlig var jeg heller ikke helt med i starten, men da hun sniker seg rundt i den mørke kjelleren og innser at hun ikke lenger kan se speilbildet sitt, falt den berømte penny'en ned for meg. Jeg liker å bli overrasket, og det er definitivt fordeler med å starte spill uten å vite noe om dem noen ganger.

Etter å ha blitt sluppet ut av kjelleren av et uidentifisert vesen som krevde en tjeneste som det før eller siden vil kreve inn, tar hun sine første famlende skritt og møter en gjeng andre vampyrer som gir henne gode råd. Liza, som er smart og velutdannet, får også bolig og læreplass hos Dr. Volkov, som selv er vampyr og som tilfeldigvis også var den som forvandlet henne i utgangspunktet, og hans motiver ser ut til å være gode, i hvert fall ved første øyekast.

Et annet interessant aspekt er at mange av valgene du tar i løpet av spillet gir enten Humanity- eller Nihilism-poeng. Hvis du for eksempel finner penger liggende et sted, får du Humanity-poeng hvis du lar pengene ligge, og Nihilism-poeng hvis du velger å stjele dem i stedet. Kort sagt handler det om gode handlinger versus onde handlinger. Dette forekommer også i dialogene, og spørsmålet er om Liza, som i utgangspunktet er ekstremt godhjertet, vil klare å fortsette å være det, eller om mørket vil ta over. Det er helt opp til deg som spiller å avgjøre dette, selv synes jeg det er vanskelig å være ond og velger som regel den gode veien, men i dette tilfellet har jeg prøvd å balansere det litt og se hva utfallet blir til slutt. Men når det er sagt, så hadde det vært gøy å spille gjennom en gang til og se hvordan det ender hvis jeg velger å være bare god eller ond.

Det er mye dialog og dermed mye rollespill, ettersom det handler mye om å bygge relasjoner, og det er viktig av flere grunner. På den ene siden må Liza komme nær nok sine tiltenkte ofre til å kunne forhekse dem før hun kan ta en slurk blod og leve videre, men en dypere relasjon har også flere fordeler som til syvende og sist kan komme henne til gode. Jo bedre relasjonen er, desto mer sannsynlig er det at de åpner seg og avslører hemmeligheter, eller at Liza får en gjenstand som kan vise seg å være nyttig. Alle dialogvalg har en innvirkning, så det er viktig å tenke over hva man velger, ettersom det kan være avgjørende for forholdet. Jo mer Liza blir kjent med noen, jo mer lærer vi også om dem, ettersom biografien deres oppdateres kontinuerlig i menyen.

Cabernet som spillet har hentet navnet sitt fra, er ikke en Cabernet Sauvignon som en vinkjenner kanskje skulle tro ved første øyekast, men det er vampyrenes eget kodeord for blodet de selger i barene. Det er et godt alternativ hvis du velger å være snill, men det er dyrt, og det lønner seg som regel mer å sjarmere et menneskeoffer og drikke blodet deres, selv om det har en negativ innvirkning på din menneskelighet. Det finnes også steder som selger Cabernet av dårligere kvalitet, så pass deg hvis det plutselig er litt billigere, det er nok lurt å ikke la gjerrigheten bedra visdommen i slike tilfeller. Det finnes imidlertid et annet alternativ hvis du ikke vil bite folk eller kjøpe dyre Cabernet, og det er å rett og slett gå ut i skogen og lete etter for eksempel en hare, men siden de ikke har på langt nær så mye blod som et fullvoksent menneske, må du nappe i deg flere av dem for å stille sulten. Det sier seg nok selv at det å drikke andres blod skader forholdet ditt til dem, de vil ikke huske hele greia fordi de var forhekset på det tidspunktet, men ubevisst ser det ut til at de fornemmer at det er noe mistenkelig ved deg, og det blir et forhold du kanskje må reparere.

Cabernet er utrolig stemningsfull. Det føles virkelig som om jeg er i en østeuropeisk by på 1800-tallet. Det faktum at man som vampyr bare kan gå ut om kvelden og natten, bidrar til den følelsen. Det er koselig, men samtidig litt skummelt å vandre rundt om natten og gå på oppdagelsesferd. Så går det opp for meg at Liza er vampyr, og at det ikke er mye som egentlig kan true henne, bortsett fra det mystiske vesenet som slapp henne ut av kjelleren da hun våknet opp i en slags anemisk tilstand. Det er riktignok ikke en stor by vi får utforske og leve i her som nyklekket vampyr, men likevel er det overraskende mye å gjøre. Det er så mange små sideoppdrag at jeg egentlig ikke har tid til alle. Jeg kan for eksempel ta musikktimer, drikke kaffe med den søte naboen Faina og lete etter katten hennes, sortere Dr. Volkovs papirer eller løpe noen små ærend til den lokale butikken for den nevnte legen. Det er egentlig ikke så farlig, men det føles likevel som om alt betyr noe til syvende og sist, selv om det kanskje bare er noe jeg innbiller meg.

I ekte rollespillånd vil du også oppgradere evnene dine over tid, for hver gang du går opp et hakk i nivå, får du nye ferdighetspoeng som du kan bruke på fire forskjellige kategorier, som er musikk og kunst, litteratur og skriving, vitenskap og logikk og historie og politikk. Du kan også få ekstra ferdighetspoeng ved å lese bøker som er relatert til et av de fire emnene. Alle disse vil være nyttige på hver sin måte, og hvis du har nok av noe, kan du låse opp flere deler av en samtale og dermed forbedre et forhold, mens hvis du har for lite av noe, vil resultatet bli det motsatte.

Det er ikke akkurat et høyt tempo i Cabernet, men det er fullt fokus på å fortelle Lizas historie, og det du gjør mest av er å rusle rundt og snakke med folk. Som nevnt tidligere er det mye dialog i dette, det er egentlig ikke noen form for kamp, og det er neppe mulig å regne selve bitingen som det heller. Heldigvis er dialogen veldig godt skrevet, og selv om ikke alle stemmeskuespillerne leverer fullt ut, så gjør manuset det i hvert fall. For i tillegg til den velskrevne dialogen er det også en svært gripende og interessant historie vi får her, det slutter aldri å være spennende å følge Liza gjennom hennes første tid som vampyr. Bipersonene er også velskrevne og ofte veldig sympatiske, noe som gjør det vanskelig for meg som først må bli godt kjent med dem før jeg kan forhekse dem og deretter drikke blodet deres. Det føles galt å bite noen som har blitt en venn, men samtidig handler det også om Lizas overlevelse. Hvis det oppstår en krise, må det moralske kompasset rett og slett stå litt til side.

Jeg kan ikke alltid forklare hvorfor, men noen spill suger deg virkelig inn allerede på startskjermen før jeg i det hele tatt har rukket å komme i gang. Jeg visste ingenting om Cabernet på forhånd, men jeg skjønte fra første bilde at dette kom til å bli bra, den berømte magefølelsen har ofte rett, og Cabernet var ikke noe unntak. Det satte tonen nesten umiddelbart, og det var veldig vanskelig å legge fra seg kontrolleren i de mer enn 13 timene det tok å spille gjennom. Cabernet er en helt unik vampyrhistorie, og den ligner virkelig ikke på noe annet jeg noen gang har spilt. Party For Introverts har litt ut av intet levert kanskje årets mest originale tittel og har også utført det hele med glans.