Call of Duty: Modern Warfare 4: Warzone tar en pause til fordel for den ambisiøse DMZ

Etter at Infinity Ward hadde avsluttet sin omfattende presentasjon på Call of Duty: Modern Warfare 4, med spesielt fokus på kampanjen og flerspillermodusen, ventet et siste segment på oss: en ny DMZ. "We actually made a proper DMZ this time" var ordene som innledet demonstrasjonen, som, i tillegg til å trekke litt latter fra oss i salen, ga meg inntrykk av at dette er noe de har lagt mye ressurser i å skape. Utvikleren som ledet presentasjonen, var opptatt av å understreke hvordan de hadde lyttet til og tatt til seg spillernes tilbakemeldinger på det forrige DMZ-tilbudet, og hvordan de hadde forbedret konseptet i løpet av de fire årene som har gått siden den gang.

På et eller annet tidspunkt i løpet av kampanjen i Modern Warfare 4 vil en slags atomreaktor eksplodere og fylle et stort område med radioaktivitet, og det er i disse delene at DMZ da finner sted. Den beskrives som en enorm sandkasse som inneholder alt fra AI-kontrollerte fiender som øker i vanskelighetsgrad jo lenger du oppholder deg i området, til miljøbaserte gåter, historieoppdrag og kortere raid. DMZ-teamet har jobbet tett med kollegene som har designet spillets kampanje, for å flette inn så mye miljøbasert historiefortelling som mulig, og presentasjonen gjorde det klart at det er mange små historier om livet før og under katastrofen innbakt i omgivelsene for den som holder øynene åpne. Kartet er delt inn i tre forskjellige landmasser som representerer Nord- og Sør-Korea, samt Russland.

I DMZ tar vi på oss rollen som en hemmelig CIA-agent som er utplassert for å sikre, hente og ødelegge farlig militær teknologi. I bunn og grunn er det et "ekstraksjonsskytespill" som, som vanlig, plasserer oss i en verden sammen med en rekke andre spillere, der det er opp til hver enkelt å danne allianser eller skyte på alt som beveger seg. Etter hvert som vi stiger i nivå, får vi bedre utstyr og flere ferdigheter for å takle større trusler over lengre perioder. Som en del av dette har vi også muligheten til å tilpasse operatørene våre slik at de passer bedre til den spillestilen vi har valgt. Hver "loadout" har sitt eget utstyr og ferdighetstre, som går tapt når operatøren dør. Det finnes imidlertid et sikkerhetsnett som gjør det mulig å bruke spillvaluta for å sende inn en redningspatrulje for å hente tilbake den tapte karakteren, men jo mer utviklet operatøren var da han eller hun døde, desto dyrere blir det å gjenopplive ham eller henne. Det kan derfor være en vanskelig balansegang å avgjøre om det er verdt å bruke ressurser på en redningsaksjon, eller om det er bedre å spare pengene og starte på nytt fra begynnelsen i stedet.

Det er tre forskjellige måter å spille DMZ på. Historieoppdragene fokuserer på den overordnede fortellingen, der vi velger et oppdrag, blir matchet med en gruppe andre spillere som utfører det samme oppdraget på samme sted, noe som sannsynligvis vil føre til en hel rekke unike hendelser som sannsynligvis vil ende i skuddvekslinger på en eller annen måte. Den andre modusen er noe de kaller "Dynamic Operations", og har samme type matchmaking som i historieoppdragene. Vi kan derfor forvente å samhandle med en rekke andre spillere også her. Så snart vi starter en dynamisk operasjon, får vi et hovedmål, der det for eksempel kan dreie seg om å sprenge en rakett eller et serverrom et sted på kartet. Det som skiller seg fra hvordan det fungerte i den forrige versjonen av DMZ, er at alle delmålene mellom starten og det endelige målet er helt randomiserte, så selv om vi beveger oss blant mange andre operatører, er det ikke gitt at de befinner seg på samme stadium som oss. Den tredje og siste modusen gir oss full frihet i den åpne verdenen, slik at vi kan utforske alt i vårt eget tempo og ta fatt på akkurat det vi vil, når vi vil. En spennende detalj er at alt i DMZ foregår samtidig og på samme kart. Det er derfor mulig for oss å oppsøke og engasjere oss med spillere som forsøker å gjennomføre historieoppdrag eller dynamiske oppdrag i "free roam".

Selve verdenen sies også å være svært levende og interaktiv. Til enhver tid vil det være mulig å støte på reisende konvoier, flytrafikk og patruljerende fiender av varierende vanskelighetsgrad, alt fra enkle kanonføde-soldater til tøffere kommandanter, kamphelikoptre og pansrede juggernauts. Ved å nedkjempe fiender vil "stjernenivået" vårt øke, og tøffere motstandere vil begynne å legge merke til vår tilstedeværelse og presse oss tilbake til vi flykter eller går en voldelig død i møte, som er de to eneste gjenværende alternativene for å komme oss ut.

Som et ekstra verktøy for overlevelse har Infinity Ward introdusert et nytt stealth-system som skal bidra til å balansere trusselnivået til en viss grad. Vi vil for eksempel bli varslet så snart en fiende er i ferd med å få øye på oss, slik at vi raskt kan manøvrere oss unna for å unngå å bli oppdaget, samtidig som lyddempede våpen også vil bidra til å kontrollere motstanden uten å øke stjernenivået.

Det dynamiske været er også en viktig del av det som gjør DMZ så variert og oppslukende. Verden vil føles som helt forskjellige steder avhengig av om vi beveger oss gjennom flammende sollys eller buldrende stormer, og klimaet vil også variere i løpet av oppholdet vårt. Som en del av en verden i stadig utvikling vil været også bli stadig tøffere jo lenger vi oppholder oss i området, noe som signaliserer at det er på tide å forlate det.

Mellom oppdragene vender vi tilbake til vår såkalte "forward operating base", som fungerer som en knutepunktverden i DMZ. Etter hvert som vi stiger i rang, låser vi opp nye stasjoner i basen som blant annet gir oss mulighet til å 3D-printe utstyr, kjøpe ulike forsyninger og modifisere våpen. Ute i felten vil mye avhenge av hva slags tyvegods vi klarer å finne, og her gjelder det å sørge for at alt vi tar med oss tilbake til basen vår er meningsfylt på en eller annen måte. På den ene siden handler det naturligvis om å plukke opp klassisk utstyr som større vesker, våpen og "killstreaks", men det er minst like viktig å sikre seg ulike typer råmaterialer som kan brukes i ulike håndverksprosesser.

Ettersom en betydelig del av Call of Duty-ånden er basert på PvP - når spillere møter andre spillere - ønsket Infinity Ward å inkludere et ekstra insentiv til å oppsøke og beseire andre operatører i området. Resultatet er et dusørsystem der spillere som har oppsøkt og drept nok andre spillere blir ettersøkt, med en pris på hodet. De som fortsetter sitt morderiske herjingstokter vil til slutt ende opp i en Wanted-status der andre spillere kan betale valuta for å få informasjon om hvor de befinner seg. Konseptet resulterer i to typer PvP-spillere: en som trives med å drepe alle de ser, mens den andre fokuserer på å jakte på drapsmennene for å få dusøren.

DMZ er i grove trekk et frittstående spill i Modern Warfare 4, på samme måte som Warzone tidligere har vært en egen enhet i tidligere Call of Duty-titler. Infinity Ward lover mye og leverte sin presentasjon med stor entusiasme, noe som gir meg inntrykk av at dette er et kjærlighetsarbeid for studioet. Vi kan helt sikkert forvente mer informasjon om modusen de kommende ukene, og det endelige svaret får vi når Call of Duty: Modern Warfare 4 slippes på PC, PS5, Xbox Series X/S og Switch 2 den 23. oktober.