Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor Norge
film-anmeldelser

Captain Marvel

Endelig har Marvel somlet seg til å lage en film om en kvinnnelig superhelt. Kan Captain Marvel bli den store jokeren i kampen mot Thanos senere i år?

Etter to knallsterke Marvel-filmer i fjor i form av Black Panther og Avengers: Infinity War, pluss et fantastisk 2017 i form av Thor: Ragnarok, Spider-Man: Homecoming og Guardians of the Galaxy Vol. 2, sier det seg selv at enhver Marvel-film som kommer ut i disse dager står på kjempers skuldre og forventes å innfri. Dermed er det kanskje symbolsk at oppgaven faller på en av Marvel-universets sterkeste skikkelser - Carol Danvers, også kjent som Captain Marvel (som ikke må forveksles med DC-universets Captain Marvel, også kjent som Shazam, som får sin egen film i april).

Filmen tar oss med til den galakseomspennende konflikten mellom to raser, den teknologisk avanserte rasen kree og den hamskiftende rasen skrull, en konflikt som har en stor plass i Marvel-tegneseriene men som overraskende nok ikke har blitt tatt opp i filmene før nå. Vi møter Carol Danvers, bedre kjent som Vers (spilt av Brie Larson), som utgjør en del av en kree-spesialstyrke. Når et oppdrag går galt og skrullene fanger Vers, kjemper hun seg fri og krasjlander på jorda, hvor hun møter på en ung agent ved navn Nick Fury (Samuel L. Jackson) og den enda yngre og ferskere agenten Coulson (Clark Gregg).

Captain Marvel
Captain Marvel tar for seg kree-skrull-krigen, en stor krig i Marvel-universet som har fått overraskende liten oppmerksomhet i filmene frem til nå. // Photo: IMDb

Kort fortalt og grovt forenklet kan man si at Captain Marvel er Marvel-tegneserieuniversets svar på Superman. Bare det alene gjør at en film om Captain Marvel er utfordrende å lage, for Superman som rollefigur er i bunn og grunn ganske kjedelig når han er på det normale (da er historiene om en unormal Superman, som Red Son eller Injustice, betydelig mer underholdende). Historier om helter som er så fullstendig OP at det ikke er gøy engang mangler fort futten og spenningen som trengs i en god film.

Løsningen i Captain Marvel er todelt. Den første er at man fokuserer på den kvinnelige versjonen av Captain Marvel, Carol Danvers (det har vært flere Captain Marvel gjennom årene), som har langt mer futt, glimt i øyet og personlighet enn Superman har hatt på lerretet de siste årene. Larson tolker rollefiguren på en særdeles tøff og kul måte, og det er vanskelig å gå ut av kinosalen uten å like henne svært godt. Den andre delen er at man fokuserer på hvem Captain Marvel er, hvor hun kommer fra og hvorfor hun i all verden ikke har kjempet side om side med Iron Man, Hulk og gjengen de siste årene, og da særlig hvor hun befant seg under Infinity War.

Captain Marvel
"I feel the need, the need for speed!" // Photo: IMDb

Dette gjør imidlertid at Captain Marvel ender opp i rekken av «nok en opprinnelseshistorie»-filmer vi har sett ganske mange av etter hvert når det kommer til superhelter, og filmen makter ikke å skille seg ut nok til å hevde seg over mengden. Til det blir filmen for formularisk og litt for forutsigbar, og den mangler det lille ekstra som gjør at filmen klarer å overgå andre opprinnelseshistoriefilmer som Guardians of the Galaxy.

Filmens aller største svakhet er imidlertid at den ikke går langt nok. Captain Marvel er badass og tøff, men burde vært enda mer badass og tøff. Filmen leker seg med et par Marvel-konvensjoner, men tør samtidig ikke å gå de ekstra skrittene for å gjøre filmen mer karakteristisk og egen. Legger man til at filmen ved et par anledninger også koker plottet ned til et nesten fordummende punkt, har man flere argumenter som trekker Captain Marvel ned fra den fantastiske filmen den kunne ha vært.

Captain Marvel
"Greit, Clark, nå går vi gjennom dette én gang til: Dette er IKKE Pulp Fiction, du er IKKE John Travolta, men jeg kommer mest sannsynlig til å være totalt badass i denne filmen likevel." // Photo: IMDb

Betyr dette at forhåndskritikken av filmen er velbegrunnet. Absolutt ikke (mest fordi mye av denne kritikken har vært dårlig begrunnet antifeministisk forhåndsdømming man vanskelig kan ta seriøst)! Filmen har mye god underholdning å by på, og er milevis unna de dårligste Marvel-filmene på lista. Her er det glimt i øyet, gode spesialeffekter og god kjemi mellom skuespillerne, for ikke å snakke om en faktisk konsistent historie. Kjemien mellom skuespillerne kommer særlig frem i alle scenene hvor Brie Larson og Samuel L. Jackson opererer i tospann. Disse er festlige og underholdende, og det er moro å se en Marvel-film hvor Jackson endelig får trå litt mer frem fra skyggene, selv om det er noe sært å se ham like ung som det han var i Die Hard: With a Vengeance.

En annen sterk bærebjelke i Captain Marvel er at handlingen er satt til midten av 90-tallet. Dette betyr at den spiller tungt på 90-tallsnostalgien, ikke helt ulikt hvordan Guardians-filmene lener seg tungt på 70- og 80-tallet og Thor: Ragnarok gir noen sterke assosiasjoner til 80-tallsserier som Transformers og He-Man. Har du blikk for detaljer kan du analysere deg frem til det eksakte årstallet filmen finner sted lenge før dette blir avslørt i filmen, selv om filmen inneholder et par små anakronismer (den ene av dem er for øvrig knyttet til en arkademaskin vi ser i filmen). Nostalgien gjør til og med sitt utslag i et par av scenene, og særlig en av dem er filmet nesten identisk med en tilsvarende scene i 90-tallsklassikeren Independence Day. Dersom man ikke kan fordra den slags type nostalgi-lek med seerne for å lokke mer penger ut av dem bør man nok styre unna, men for en som tilbrakte hele barndommen sin på 90-tallet er det moro å se hvor godt filmen håndterer denne biten.

Captain Marvel
Husker du 90-tallet? Tilkoblingslyden et modem lagde? Alta Vista? Telefonkataloger? Hvis svaret er "ja" er sjansen stor for at du vil flire litt av Captain Marvel. // Photo: IMDb

Det er på høy overtid at Marvel-filmuniverset får en film med en kvinnelig superhelt i hovedrollen, en jobb DC faktisk var tidligere ute med i form av Wonder Woman. Naturlig nok ender man fort opp med å sammenligne de to filmene, og skal man trekke en konklusjon må den være at jeg liker rollefiguren Captain Marvel bedre enn Wonder Woman, men jeg liker samtidig filmen Wonder Woman bedre enn Captain Marvel. Captain Marvel er en god superheltfilm, men den kunne samtidig vært enda bedre.

En ting er i hvert fall sikkert: Etter Captain Marvel gleder jeg meg plutselig betraktelig mer til Avengers: Endgame, og det blir utrolig moro å se hva Russo-brødrene kan gjøre ut av rollefiguren.

PS: Som vanlig bør man sitte og vente til rulleteksten er ferdig i filmen, men denne gangen er også «åpningsrulleteksten» verdt en honnør. Jeg sier ikke mer, men det er fort gjort å bli litt rørt av den.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
God kjemi mellom skuespillerne, herlig 90-tallsnostalgi, herlige spesialeffekter og god hovedrolleinnehaver.
-
For formularisk, sliter med tempo og engasjement i begynnelsen, plottet blir noen ganger for enkelt, burde vært tøffere.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene