Cassette Boy

Hvis jeg ikke ser på månen, vil den fortsatt skinne om natten? Dette spørsmålet oppsummerer perfekt grunnideen bak puslespilleventyret Cassette Boy. Men dette actioneventyrspillet, med sin Game Boy-inspirerte retroestetikk, handler ikke bare om historien, men også om djevelsk vanskelig problemløsning.

Ideen om å se brukes faktisk på en veldig åpenbar måte. Spillets synsvinkel, som er tatt ovenfra, kan roteres med kameraet i ulike retninger, slik at tidligere synlige objekter, figurer og andre elementer forsvinner når de for eksempel dekkes av bygninger eller blokker. Et hinder foran deg eksisterer plutselig ikke lenger i riktig kameravinkel, og du kan gå gjennom det.

Denne ideen har blitt brukt til å skape så forbløffende gåter at det ikke kunne vært bedre. Du må hele tiden tenke utenfor boksen, og spillet holder seg ikke tilbake når det kommer til å kaste kurveballer på deg. Dette er faktisk spillets eneste og største ankepunkt; spillet inneholder et vell av ulike mekanikker som ikke blir forklart på noen måte, og det er nesten aldri klart hva du må gjøre for å komme videre til neste skriptede hendelse.

Hvem kunne vite at spakene man normalt må trekke i, også kan betjenes på avstand med en bue? Eller kunne det ha vært en slags indikator et sted som viste når en av bipersonene kommer til å åpne døren til hulen uten at jeg måtte løpe frem og tilbake i en halvtime?

Disse manglene er irriterende, for ellers er Cassette Boy stort sett spot on. De fleste problemene er morsomme å løse, og den Zelda-inspirerte handlingen, der du plukker opp flere gjenstander som trengs for å komme deg videre fra grottene og drepe store og små monstre, er veldig tiltalende å spille. Det visuelle er enten iøynefallende eller ikke, og jeg er i den første leiren. Fargepaletten Game Boy har blitt brukt med overraskende effekt, og spillet ser virkelig interessant og originalt ut.

Det er mye å spille i Cassette Boy, selv om det som nevnt ovenfor innebærer mye leting og endeløs prøving og feiling. Jeg er faktisk litt irritert over at spillet er så unødvendig kryptisk, for ellers er det et morsomt lite eventyr som det virkelig er verdt å bli kjent med, og som har mange herlige ting å oppdage.