Cities: Skylines II

Det er få ting som gjør meg så glad i spill som å se byen min lyse opp i nattemørket etter at solen har gått ned. Cities: Skylines II er oppfølgeren til den moderne avløseren for Sim City, og det er ikke små sko å fylle for utvikleren Colossal Order. Deres tidligere prosjekter i simuleringsverdenen kommer godt med her, ettersom de eksplisitt har uttalt at de lyttet til tilbakemeldingene fra det første spillet og utviklet det andre deretter. Jeg var veldig glad i forgjengeren og anser det sannsynligvis som den beste moderne tittelen i sin sjanger. Det andre spillet er et forsøk på å bygge videre på det som gjorde forgjengeren så bra.

Det er umiddelbart tydelig at grafikken og lyden har blitt forbedret. Bare noe så enkelt som en radiostasjon som spiller live-reportasjer om byen din og musikk innimellom er flott. Stemmeskuespillerne gir gode stemmer som du kan lytte til lenge, og innbyggerne forteller deg også hva som skjer via en live-feed, som i likhet med forgjengeren er en parodi på Twitter kalt Chirper. Du kan også gå inn og gi likes til hat eller kjærlighet som sendes din vei.

Byggingen har fått noen oppgraderinger, spesielt veier, som er smidigere enn før å bygge, og du har flere verktøy med en gang og trenger ikke å slite med dem på samme måte som i forgjengeren. Akkurat som før kan husene bygges ved siden av veiene. Når du legger en vei, ser du bokser for å markere hva slags bygninger som skal bygges der, ikke ulikt hvordan Sim City 4 fungerte. Forskjellen her er at du er mer låst til hvor du kan bygge. For meg har dette både vært en svakhet og en styrke ved serien. Veiene har nå også ferdige og bundne avløps- og vannrør du kan koble til.

Det å ikke ha full kontroll over hvor alt bygges og hvordan det ser ut, er ikke alltid en dårlig ting. Det er en viss sjarm i å se hvordan nabolag som er bygget på samme måte, kan ha forskjellige utseender. Etter hvert som jeg bygger opp byer, kan jeg også endre utformingen av arkitekturen. I grunnspillet er det europeisk og amerikansk arkitektur, og du kan fritt blande begge deler. I tillegg til dette har du mange unike eller spesielle bygninger som du kan plassere hvor du vil, og det er rikelig med innhold tilgjengelig. Du har et godt utvalg av ting du kan bygge helt fra starten av. En ulempe med denne typen titler er ofte at mye innhold ikke er inkludert i begynnelsen, men det synes jeg utviklerne har klart å bøte på. Alt fra tog, undergrunnsbaner, unike bygninger, parker og mer kan plasseres. Spesielle industrier kan bygges, og disse spesialiserer byen din mot innsamling og/eller bearbeiding av ulike råvarer, og i løpet av spillet låser du også opp nye bygninger etter hvert som byen vokser via et oppgraderingstre.

Hvis det er én ting ved det andre spillet som skiller seg ut, er det progresjonen, ettersom du alltid føler at du jobber mot noe. Det er lett å gå inn i statistikkmodus og finne informasjon om hvor problemene i byene er, og samtidig som byen din vokser, har du mye annet å gjøre. Tempoet er litt lavere denne gangen, men du har så mye mer å gjøre at det ikke merkes. Kartene er gigantiske, og du kan virkelig bygge superstore byer. Kartene er opptil fem ganger så store som i forgjengerne, og det betyr at byplanlegging er enda viktigere. Selv om det finnes verktøy for å flytte bygninger, bygge om veier og andre ting, er det vanskelig å redesigne bysentrum, så hvis du ikke tenker deg om, kan du få problemer med lokale tjenester som busser, drosjer, tog, fly og undergrunnsbaner hvis du vil at de skal være lett tilgjengelige for befolkningen.

Årstidene er nå bygget direkte inn i kartene. Så selv om det kan virke som om du har få kart å velge mellom, er både vær og klima inkludert på hvert eneste nivå. Velger du et kart i polare strøk, kan du forvente korte somre og lange vintre, men noen mer tempererte kart har ofte alle fire årstider. Hver dag- og nattsyklus representerer en måned i spillet, og selv om jeg synes dette går litt fort, gir det også en jevn variasjon i både vær og kart. Om vinteren brøyter snøbiler veiene, om sommeren kan det være skogbranner, og selvfølgelig kan du forberede deg på naturkatastrofer og annet hvis du har dem aktivert. Sammen med et bedre progresjonssystem, store nivåer og mye å gjøre, vil du tilbringe mye tid på hvert kart, men det hadde vært flott med noen flere steder å bygge. Jeg håper at vi får et ørkenkart i fremtiden, da jeg tror at utfordringen med tørre landskap med nye spillelementer som å importere vann ville fungert bra.

Det jeg virkelig savner, er sykler og mer interaksjon med enkelte bygninger, for noen stadioner står tomme og ubrukte. Små ting kan utgjøre en forskjell, og det å få byens innbyggere til å bruke det du bygger, er viktig for å gi liv til byene. Selv om været påvirker innbyggernes oppførsel, tror jeg at litt mer liv i enkelte bygninger ville gjort mye for opplevelsen. Hvis du liker å bygge små byer, vil du kanskje ha et problem med at mange bygninger er designet for mellomstore byer og oppover. Jeg elsker imidlertid det nye modulære oppgraderingssystemet som spesifikke bygninger har, der du for eksempel kan oppgradere en politistasjon ved å plassere flere garasjer for biler. Videre kan skoler utvides med flere elever eller en park, og sykehus kan utstyres med flere ambulanser og mer plass. Listen er lang, og jeg synes dette er en smart måte å la oss skreddersy kapasiteten og egenskapene til de enkelte bygningene etter behov og økonomi. Spillet vil at du skal bygge stort.

Selv om Cities: Skylines II er et godt grunnlag å bygge videre på med utvidelser, er det noen svakheter. De som har kjøpt alle utvidelsespakkene til det første spillet, vil nok gå glipp av en del ting. En annen ulempe er at Workshop i Steam ikke støttes, men at man i stedet bruker et system som Paradox bruker, noe som utvilsomt blir morsomt for konsolleierne å modifisere tittelen når den lanseres senere. Forhåpentligvis vil ytelsesproblemene være løst innen den tid, for den største synderen og problemet med dette spillet er ytelsen. Colossal Order har allerede på forhånd annonsert at det ikke yter som ønsket, og det merkes på høyere innstillinger. Byggingen var tungvint og klarte ikke helt å nå høye bilder per sekund på mitt moderne system. Når du ser bort fra ytelsen, er det likevel et kompetent, velspillende og massivt bybyggingsspill som utvikler mange av spillsystemene fra det første spillet.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med å være borgermester i en ny drømmeby. Det er rikelig med musikk og et passende nyhetsprogram som snakker om byens fordeler og ulemper. Spillelementene er forbedret i forhold til forgjengeren, og det er veldig innholdsrikt. Selv om grafikken ikke vil overraske noen, ser den bra ut til sjangeren å være, og småting som at man kan se gjennom vinduer er også kjærkomne innslag. Det er synd at teknologien trekker ned opplevelsen, ettersom forgjengeren fløt veldig bra og hadde en stram lansering.

Jeg kan se forbi noen av de tekniske problemene takket være studioets historie med å oppdatere og bygge nedlastbare utvidelser. Det er imidlertid alltid uheldig når spill har denne typen problemer. Hvis du takler å ikke kjøre på de høyeste innstillingene, går det bra. Jeg anbefaler deg også å slå av dybdeskarpheten, da jeg trodde jeg måtte gå til optikeren fordi det var så uskarpt. Det er synd at Cities: Skylines II har problemer med ytelsen, for det er utvilsomt årets beste i sin sjanger, og jeg kommer til å spille dette i minst flere hundre timer til. Uten tekniske problemer hadde det blitt en solid nier.