Clair Obscur: Expedition 33

Clair Obscur: Expedition 33 er et av de beste eksemplene på et spill som innfrir og lett overgår forventningene i nyere tid. Rundt tretti personer laget dette spillet. En brøkdel av det antallet ansatte du ser på de fleste AAA-spill i dag. Man kunne kanskje forvente snarveier, men Sandfall ville vise at det ikke trengte noen av dem, og ville utfordre våre oppfatninger om hva et mindre team kan få til.

Gjennom ren og skjær innsats og ambisjoner gjør Clair Obscur: Expedition 33 nettopp det. Premisset, historien, den enestående grafikken som smelter sammen med det hjemsøkende vakre lydsporet, alt sammen med en Sekiro-møter-JRPG-spillsløyfe som viser seg å være like tilfredsstillende som den ser ut i trailerne. Det er et spill som føles som om det har hoppet fra drømmene om en teknisk demo og inn i livene våre, og det har konsekvent imponert meg i de timene jeg har tilbrakt med det.

Da jeg først fikk prøve spillet i fjor, var det helt uten styring, noe som fikk meg til å stille spørsmål ved den unnvikelses- og pareringsbaserte sløyfen, noe som i stor grad ble bagatellisert av demospillerens ekspertise. Dette er selve grunnpilarene i en kamp i Clair Obscur: Expedition 33, for selv om du kan vinne i en utmattelseskrig på lettere vanskelighetsgrader, går du glipp av det som virkelig får kampene til å skinne hvis du gir avkall på det aktive elementet. Få spill kommer i nærheten av tilfredsstillelsen ved å bli en pareringsgud i Sekiro: Shadows Die Twice, men Clair Obscur: Expedition 33 står stolt ved siden av det. Kampanimasjonene er spektakulære, dynamiske og flytende med nok effekter til at du føler at du ikke bare har trykket på en eneste knapp for å skape et slikt blodbad.

Men når tiden går saktere, og du får et enormt motangrep takket være din egen dyktighet og timing, føles virkningen så mye tyngre, noe som gir deg øyeblikk der du føler at du virkelig har overgått menneskeheten når du kommer ut av et bossmøte uten en skramme. Dybden i kampene går langt utover det å trykke på riktig knapp til riktig tid, for med Pictos, attributter og Lumina-poeng står du fritt til å bygge hvert medlem av Expedition 33 som du vil. Ferdighetstrærne peker deg i visse retninger, så du slipper å klø deg i hodet. Lune kan for eksempel spesialisere seg i å bruke en bestemt type elementformler, eller Sciel kan fungere som en buffer for gruppen. Variasjonen er veldig morsom å grave seg gjennom, selv om det til tider føles som om det er litt for mange Pictos, med noen få som er klare vinnere fremfor andre.

Bortsett fra å nedkjempe de ulike hærene av Nevrons som Paintress har laget, er det mye å utforske i Clair Obscur: Expedition 33. Verden er delt inn i to kart. Oververdenen er enorm og lar deg reise over store avstander ved hjelp av den enorme ballongmannen Esquie, som transporterer deg til de mindre, mer detaljerte områdene der det ikke finnes kart eller kompass, og du må stole på din egen forstand. Utforskning er utrolig givende i Clair Obscur. Det er alltid en krok eller en sti ved siden av som er verdt å se nærmere på, med gåter, dagbøker fra andre ekspedisjoner og mye mer å finne. Det er alltid en fornøyelse å gå seg vill i både oververdenen og nivåene, mye på grunn av den fantastiske grafikken som er spredt over hele spillet. Igjen føles det som om en nydelig teknisk demo eller et enkeltstående stykke konseptkunst har blitt til et helt eventyr, og jeg sliter med å forstå hvordan et så lite team har klart dette. Den visuelle stilen opprettholder en realisme blandet med det rare i Clair Obscurs verden som bare er så betagende å se på. Gang på gang så jeg meg rundt i omgivelsene i et nytt nivå, og sveipet sakte over det som om jeg spilte en demo på scenen på E3.

Den fortreffelige grafikken matches og kanskje til og med overgås av lyden i Clair Obscur: Expedition 33. Lydsporet er som søt honning som helles i øret ditt - minus det klissete - og de stjernespekkede stemmeskuespillerne gir alt de har i seg for å gi historien den tyngden og følelsene den trenger for å lykkes. Fortellingen i Clair Obscur: Expedition 33 føles som hjertet i hele spillet, og heldigvis lever den opp til intrigen som konseptet først skapte. Sandfall Interactive har vært uforskammet dristige med denne historien, stått fast på sin visjon og levert noe som føles helt unikt. Det som begynner som et enkelt oppdrag for å ta ned en undertrykkende enhet som tvinger alle til å dø unge, tar en retning du aldri ville ha tenkt på, og holder historien i sentrum, i stedet for bare noe du vender tilbake til nå og da etter å ha ryddet alt sideinnholdet i nærheten.

Det betyr ikke at sideinnholdet er kjedelig. Det er alt annet enn det. Jeg hadde forventet et par ekstra sjefer, og kanskje et og annet nytt nivå her og der. Jeg hadde ikke forventet en rekke minispill på stranden, et sideoppdrag for å spore opp fortapte små dukker kjent som Gestrals, og et endeløst tårn. Det er disse tingene, kombinert med den utmerkede opplevelsen av resten av spillet, som løfter Clair Obscur: Expedition 33 ut av det mettede vannet av dagens spillutgivelser og opp til hellig grunn. Det er for sin egen RPG-stil det Baldur's Gate III var for CRPG-er. Hvis jeg skulle plukke ut noen få mindre problemer, ville jeg bare kunne fremheve de mindre fiendene som blir trivielle etter hvert som du går videre, og etter hvert som bosskampene blir mer episke og storslåtte, begynner det å drepe grunter å føles mer og mer som, vel, grunt arbeid, antar jeg. Ellers kan du egentlig ikke be om mer fra Sandfall Interactive.

Clair Obscur: Expedition 33 Sandfall Interactive er et fantastisk spill som har satt en ny standard for rollespill, ambisjonene til mindre team og AAA-opplevelser generelt. Det er en enkel kandidat til årets spill om jeg noen gang har sett en. En mesterlig historie som er født ut av et eksepsjonelt konsept. Kampene føles like episke og givende som det visuelle gir inntrykk av, og med et av de mest minneverdige lydsporene fra de siste årene som bakteppe, er Clair Obscur: Expedition 33 et spill jeg ikke kan annet enn å anbefale. Sandfall Interactive har levert noe helt spesielt, som forhåpentligvis vil føre til en inspirasjonsbølge i hele bransjen.