Clarkson's Farm: Sesong 4

Jeg har tidligere vist stor entusiasme for Clarkson's Farm. Ja, jeg er en garvet Top Gear -fan, særlig av de sesongene hvor fokuset lå på det fjollete, ekstremt underholdende vennskapet mellom de tre programlederne, og før det hele ble litt for stort, planlagt og organisert. Samtidig har stort sett alle jeg har vært i kontakt med om denne spin-offen som fokuserer på Jeremy Clarksons eventyr som profesjonell bonde, falt pladask for den.

Hva er den hemmelige ingrediensen her? Hvorfor er akkurat dette programkonseptet så underholdende og sunt? Det er ikke nødvendigvis Clarkson selv, som fortsatt ikke alltid er like sympatisk, og det er heller ikke nødvendigvis hele ideen om å vedlikeholde et stort engelsk landsted og de utfordringene som følger med det. Nei, magien ligger et sted under disse overfladiske sjangermarkørene, og det har alltid vært vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hvorfor Clarkson's Farm fungerer så godt som det gjør, men etter bare 10 minutter er det tydelig at det bare gjør det.

Fjerde sesong er litt annerledes på den måten at man for første gang kan se på karakterene at de tre foregående sesongene har vært en slik suksess. Caleb er ikke lenger en lokal gründerbonde som aldri har vært utenfor denne relativt lille delen av England, han er nå stand-up-komiker med eget show basert på Clarkson's Farm. Dette tapet av ekte, isolert autentisitet svir litt her og der, og blir liggende som en liten skygge over sesongens første episoder.

Men bortsett fra det er alt heldigvis tilbake til normalen. Ja, Jeremy ønsker å starte en pub for å gjøre det lettere å selge alle ressursene han får fra åkrene, kveget og de andre dyrene som streifer rundt på den store landeiendommen, men utover det er det bare en ro, en avslappethet over hele måten denne serien er satt sammen på, som umiddelbart setter seg i beina og signaliserer høyt og tydelig at du kan senke skuldrene litt.

Om metalltrettheten etter hvert setter inn nettopp fordi serien ikke har mulighet til å gjenoppfinne seg selv eller kunstig konstruere nye utfordringer, vil bare tiden vise, og det virker heller ikke som om Clarkson selv er interessert i å lage TV for alltid, men denne fjerde sesongen viser likevel hvor grunnleggende underholdende dette premisset er.

Det skal ikke forstås som et forsvar for Clarksons ideer eller meninger, men under underholdningsverdien ligger det faktisk, kanskje utilsiktet, ganske mye informasjon om utfordringene både det konvensjonelle og det økologiske og progressive landbruket står overfor med forverrede værforhold og utilsiktede problemer gjennom Brexit. At dette blir sett gjennom Clarksons lett sarkastiske og økonomisk beleilige posisjon er en annen sak, men heldigvis er serien ganske flink til å gi stemme til andre, mindre beskyttede bønder som tydeligvis sliter med å overleve slik det er akkurat nå.

Kombiner det med stram klipping, subtil musikk og en evne til å finne skjønnheten i både kultivert og ukultivert natur, og du har nok en sesong som spiller den samme melodien, igjen, men som du fortsatt elsker å danse til. Det er umulig å si om dette vil vare særlig mye lenger, kanskje vil berømmelse og kunstighet finne en vei inn, men foreløpig er Clarkson's Farm et av de beste programmene du kan finne i det felles biblioteket til alle strømmetjenestene, og det er ganske imponerende.