Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Company of Heroes 2

Company of Heroes 2

Det første Company of Heroes la listen veldig høyt for oppfølgeren, og vi har funnet ut om Relics nummer to kan innfri forventningene...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Company of Heroes 2 har flyttet fokuset over til østfronten. Dypt inne i det kalde Russland hvor vinteren er det eneste som er mer nådeløs enn den Røde Hær, hvor krigsmaskinen satt fast i snøen og hvor det er like stor sjanse for å fryse ihjel som å bli skutt.

På dette området er Company of Heroes en slags metafor for seg selv, men det kommer vi tilbake til om litt.

Det første Company of Heroes ble sluppet i 2006, og det fikk god kritikk over hele linja. Det er det høyest rangerte sanntidsstrategispillet på både Metacritic og Gamerankings. Alle elsket det, og det solgte mer enn fire millioner eksemplarer. Forventningene til oppfølgeren var naturligvis skyhøye.

Company of Heroes 2

Og derfor vil jeg starte med å si at spillet ikke lever opp til forventningene. Det kan virke som om Relic har gapet over litt for mye, og underveis har de tatt noen merkelige designavgjørelser. Det føles litt som om spillet kollapser under sin egen vekt. Som sagt, valget av østfronten som spillets fokus kunne ikke vært mer passende.

Nesten alle mine første inntrykke av Company of Heroes 2 er negative. Styringen er sløv, troppene er dumme og de første oppdragene er ikke særlig interessante. Det er snakk om mange kamper gjennom ruiner og murblokker, og alle detaljene gjør det vanskelig å se hvor man bør sende soldatene for at de skal kunne holde seg i dekning. Det blir mange feilklikk, brukergrensesnittet for å sette sammen nye tropper føles tung i bruk og alle bygningene er forvekslende like. Kampene blir også langtekkelige, og dessuten virker det som om noen av fiendesoldatene tåler fryktelig mange kuler i kroppen. På toppen av det hele er heller ikke grafikken særlig pen.

Jeg blir virkelig irritabel når jeg møter den russiske vinteren for alvor. Soldatene blir enda tregere når de må vade gjennom den dype snøen, og så lenge de ikke befinner seg i ly for vinden eller ved et bål, så faller kroppstemperaturen konstant. Noen steder dør de etter få minutter ute i det fri. Snikskytterne mine har heldigvis pakket vintertøyet, så jeg må altså bruke dem som speidere før jeg kan sende inn resten av troppene.

På papiret virker det kanskje interessant, men jeg forstår fort at det finnes en riktig og en gal vei å sende snikskytterne. Sender jeg dem den gale veien, blir de skutt nærmest uten forvarsel. Dette fjerner nesten alt tempoet i spillet. Der det første Company of Heroes ble hyllet for sitt høye og hektiske tempo, så minner dette mer om en vinterdepresjon.

Company of Heroes 2

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal tro. Relics gamle eiere, THQ, gikk jo konkurs like før spillet skulle slippes, men det er ikke nok til å forklare hvordan de kunne falle av tronen på denne måten.

Heldigvis finner jeg svaret. Selv om grafikken i Company of Heroes 2 ikke er mye å skryte av, så er spillet et råskinn når det kommer til systemkrav. Maskinen min har som regel rikelig med overskudd til fin grafikk - den tar Bioshock Infinite på strak arm, og begynner knapt å svette av å kjøre Metro 2033. Men Company of Heroes 2 er åpenbart i en helt annen divisjon. Jeg skrur innstillingene ned på ukomfortable verdier som lav og medium, og plutselig er opplevelsen en helt annen.

Det blir såvisst ikke noe penere å se på, men tempoet skyter i været, og den haltende og klønete styringen virker nå mye mer responsiv og presis. Det har kanskje også noe å gjøre med at oppdragene blir mer underholdene et stykke inn i spillet. Uansett kan jeg plutselig konstatere at jeg har det gøy. Vinterdepresjonen er iferd med å lette, og jeg kommanderer rundt på maskingeværtropper, AT-kanoner, stridsvogner, artilleri med mer.

Det er fortsatt langt fra perfekt. Ting som ser ut til å skulle gi dekning gjør ikke alltid det. Kanoner og maskingeværsoldater har en lei tendens til å rette ilden i motsatt retning av fienden når man flytter dem rundt. Noen ganger står fiendtlige soldater bare helt stille mens man skyter dem, og jeg har til gode å forstå hva offiseren som har ansvar for å utføre Ordre 227 (skyt alle russiske soldater som trekker seg tilbake) egentlig driver med.

Company of Heroes 2Company of Heroes 2

Men som sagt, når T-34-stridsvognene først ruller inn på slagmarken, og jeg sender soldatene på kryss og tvers for å flankere fienden mens artilleri og bombekastergranater regner fra himmelen kan jeg ikke annet enn å smile.

Et av de mest suverene øyeblikkene er et oppdrag hvor man skal jakte på en tysk Tiger-tanks gjennom en forlatt landsby. Det blir en katt og mus-lek hvor jeg febrilskt leter etter forlatte panserkanoner, før rollene byttes om og jeg blir nødt til å bruke geriljataktikk for å ødelegge stridsvognen.

Intensiteten heves enda noen hakk når jeg må kapre den ødelagte stridsvognen, reparere den og kjøre den i sikkerhet mens tyske tropper nærmer seg fra alle kanter. Det er et vanskelig oppdrag som stiller høye krav til overblikk og taktisk tenking.

Dessverre illustrerer det også at Company of Heroes 2 har tekniske problemer som ikke kan overses. For i mitt tredje forsøk oppdaget jeg nemlig at den tyske assault-kanonen (en beltedrevet, pansret kanon) som sperret hovedveien ut av byen var usårbar. Jeg hadde seks AT-kanoner som beskjøt den fra alle kanter, men de lagde ikke så mye som en ripe i lakken. Da jeg endelig lykkes, var det ved å snike Tiger-tanksen ute via et sidegate mens AT-kanonene distraherte den tyske panservognen. Og den eneste grunnen til at jeg fikk det til, var at jeg hadde rasert alle husene som tyskerne skulle fylle med Panzerschrek-tropper.

Company of Heroes 2

Forhåpentligvis vil Company of Heroes 2 få mange patcher etter at det slippes, for det trenger spillet virkelig. Teknikken halter, og grafikken kan på ingen måte leve opp til de kravene den setter til maskinvaren. Hvis man skrur ned innstillingen og kjemper seg gjennom den trege starten, så finner man en morsomt og underholdende strategispill som ikke alltid fungerer slik det skal. Det er langt opp til forgjengerens høye standard, men til tross for sine feil og mangler er Company of Heroes 2 absolutt verdt å spille.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Grunnleggende godt gameplay, utfordringer på alle vanskelighetsgradene, høyt tempo og veldig hektisk.
-
Mange tekniske problemer, tvilsomme designvalg og uforståelig høye systemkrav.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Company of Heroes 2Score

Company of Heroes 2

ANMELDELSE. Skrevet av Rasmus Lund-Hansen - GR DK

Det første Company of Heroes la listen veldig høyt for oppfølgeren, og vi har funnet ut om Relics nummer to kan innfri forventningene...

Vinn Company of Heroes 2 til PC

Vinn Company of Heroes 2 til PC

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Har du lyst til å skaffe deg Company of Heroes 2 til PC, men må innse at feriepengene allerede har funnet veien ut av lommeboka? Da bør du prøve lykken i vår...



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.