Corsair Cove

Hvis du er ivrig etter flere piratopplevelser etter sommerens nyinnspilling av Assassin's Creed IV: Black Flag, har jeg gode nyheter, for det finnes et skikkelig piratspill som heter Corsair Cove. Det er et uvanlig spill, siden det handler om en piratgjeng som har forlist på en øde øy og må rømme, og det er ikke historien som er unik, men veien dit. Som ordfører må du bygge opp et velfungerende piratsamfunn. Hvor mange piratspill har du spilt de siste årene der du må bygge en by? Glem andre bybyggingsspill, for her bygger piratene på klippevegger, fjelltopper og under fosser. Det er ganske vanedannende.

Det første som slo meg, var hvor visuelt imponerende spillet er. Det ser helt fantastisk ut for et spill i denne sjangeren. Selv om dette har mer til felles med SimCity og Cities: Skylines enn med Black Flag og Sea of Thieves, er det likevel litt urettferdig å gjøre den sammenligningen. Jeg vil heller plassere det nærmere The Settlers, Anno eller Tropico, og hvis jeg virkelig måtte kategorisere spillet, ville jeg kalt det et «Anno-lite». Det er ganske likt i utformingen på mange måter, siden du har et begrenset område å bygge på og må utnytte hele terrenget. På selve kartet finnes det utallige ressurser på klipper, ved sjøen og på fjelltoppene, og du kan enkelt bygge hengebroer, sovekvarter og til og med andre konstruksjoner for å utvinne ressurser. Det er ikke et komplisert spill, selv om det byr på ganske mye innhold.

I tillegg til å bygge kan du låse opp flere bygninger og andre funksjoner gjennom ulike oppdrag. Jo mer du gjør ute i verden og på øya di, desto mer vil du ganske enkelt kunne gjøre. Etter en stund vil du ha fullført oppdrag og utfordringer som gir deg poeng, som du kan investere i et teknologitre med fire spesialiseringer. Disse retningene er ikke nord, vest, øst og sør, men legger i stedet vekt på en bestemt type pirat. Imperiebygging er for eksempel en slik retning. Hver retning gir unike egenskaper og evner, og du vil også låse opp nye bygninger gjennom dette systemet. Oppdragene er fargekodet etter en bestemt retning, noe som betyr at du kan fullføre dem lettere med de riktige skipene og oppgraderingene.

For å gjennomføre oppdrag kan du bygge et skip akkurat som i Anno-serien og velge en kaptein. Naturligvis valgte jeg «Boomer» og den alltid kritiske Teach, også kjent som Blackbeard. Du har en rekke berømte og mindre kjente pirater som prøver å overleve, og det er underholdende dialoger og en rekke kjente stemmeskuespillere. Denne delen av spillet er et høydepunkt; den er rimelig godt skrevet, og profesjonelle stemmeskuespillere gir liv til karakterene – for eksempel er det en karakter som har stemmen til Kevin McNally, som spilte Mr. Gibbs i «Pirates of the Caribbean». Han spiller en ganske lik karakter her også, og hvis du noen gang har lurt på hvordan et bybyggerspill med anstendig dialog ville vært, er dette et glimrende eksempel.

Skipet du bygger er i utgangspunktet et allsidig fartøy, omtrent som i Anno. Du kan deretter oppgradere skipet i alle himmelretningene. Du spesialiserer skipet ut fra hva du trenger at det skal gjøre – det vil si om du vil ha mer fart, kampskade eller handelsevne osv. Dette endrer skipet. Det finnes rundt 28 skip, og etter hvert kan du skaffe deg flere. Det er også her min viktigste kritikk av spillet ligger, ettersom bordings- og kampsekvensene presenteres som et minispill.

Hvis du har spilt Pillars of Eternity II: Deadfire, vet du at du egentlig ikke ser selve kampen, men i stedet navigerer gjennom menyer. Det samme skjer her, selv om det er et kortbasert terningspill der du ikke kan velge kortene selv. Du velger kort, og det er også et element av flaks involvert; avhengig av valgene dine kan du deretter påføre skade. Systemet i seg selv er ikke dårlig, men det tar bort hele følelsen av å være et piratspill. Jeg ville ha foretrukket noe i stil med Sid Meier's Pirates når kampene starter, for jeg mener dette er et kolossalt feilgrep – kampsystemet her spiller en sentral rolle og brukes jevnlig, men det er likevel lite engasjerende. Det er synd, for resten av spillet er bra.

Skipene styrer seg selv ute på havet, og på mange måter mangler skipsmekanikken, slik den fungerer i Anno, kompleksitet. Når du er klar til å kjempe eller utføre et oppdrag, må du godta det så snart skipet er i posisjon. Det er et system vi kjenner igjen fra strategisjangeren, der alt fra XCOM til Total War ofte kaster deg rett inn i en kamp fra selve kampanjeverdenen. Jeg kan akseptere at dette er et mindre studio som prøver å lage et omfattende spill, men jeg kommer ikke utenom det faktum at selve kampene ikke er spesielt gode. Jeg liker imidlertid bakgrunnsbildene under kampene og lydeffektene, i tillegg til at kanonene høres bra ut og musikken er behagelig.

Til tross for visse mangler er dette et innovativt spill der du kan bygge i høyden. Det minner litt om Laysara: Summit Kingdom, et av årets beste spill i sin sjanger. Det må imidlertid sies at selve byggingen er enkel, og at du ikke kommer i nærheten av kompleksiteten i Anno eller SimCity. Snarere er det et spill som, ved hjelp av litt forenklede økonomiske systemer, lar deg oppleve historier og eventyr med pirater. Dette er det jeg synes spillet gjør så utrolig bra. Det er et spill som også kan anbefales til nybegynnere, og du trenger ikke å forstå kompliserte byggekjeder. I stedet har du et mindre antall ressurser som brukes av bare noen få forskjellige bygninger, og i så måte er det som en velspilt «Anno-lite». Jeg vil imidlertid hevde at presentasjonen i « Corsair Cove er mer fargerik og, til tider, mer interessant.

Et eller annet sted i en fargerik, levende verden full av interessante karakterer, får du likevel et kompetent bybyggerspill. Det vertikale byggesystemet og de vakre omgivelsene gjør det til en virkelig glede å bygge opp de små samfunnene dine. Hvert oppdrag gir deg også en anbefaling om hva slags båt du forventes å ha. Det bringer meg til det jeg kaller progresjon. Hvis en oppgradert båt anbefales, vil du instinktivt begynne å samle poeng og deretter skaffe ressursene slik at du kan bygge en ny båt. Du kan selvfølgelig prøve uansett, men oftest vil båten bli sprengt i lufta, og kapteinen din kan være ute av spill i 30 minutter. Fremdriftskravene for oppdragene veileder deg som spiller, noe som er en ganske smart måte å gi spilleren en viss retning på. I tillegg til kampanjen finnes det mindre scenarier med egne oppdrag, samt mange sideoppdrag. Det er ganske mye å gjøre for pengene, og prisen er mer i tråd med et indie-spill enn en storbudsjetttittel.

På det tekniske og audiovisuelle området har jeg ingen større innvendinger mot det Limbic Entertainment tilbyr. Jeg har støtt på et par feil, for eksempel markører som ikke forsvinner, men ingenting som ødelegger spillopplevelsen. Det ser fantastisk ut, med nydelige karibiske omgivelser, frodig og detaljert vegetasjon og bygninger som tydelig ser ut som om de er i bruk. En liten kritikk er at animasjonene inne i disse bygningene er litt treg. Det så ut som om de kjørte med en lavere bildefrekvens på rundt 30 til 60. Jeg hadde gjerne sett at denne frekvensen var synkronisert med det jeg bruker i spillet, for når små animasjoner i bygningene hakker, ser det rart ut når resten av spillet kjører jevnt med over 100 bilder per sekund.

Musikken er strålende, og jeg likte virkelig å høre på tema-melodien i hovedmenyen. Jeg vil påstå at det er rom for mer piratmusikk, og gitt sjangeren har den en tendens til å gjenta seg ganske ofte. Jeg liker denne typen musikk, så jeg håper det blir lagt til noen flere spor i fremtiden, men dette er et vanlig problem innen sjangeren og trekker ikke ned den generelle opplevelsen.

Det du får med dette spillet, er et ganske greit bybyggerspill som lar deg bygge en verden med legendariske figurer i sentrum. Du får gjøre dette i en klassisk piratfantasi som utspiller seg i Karibia, og det beste er at spillet passer perfekt både for spillere med litt erfaring og for nykommere i sjangeren. Jeg tror selv veteraner kan prøve dette, slå av hjernen en stund og bygge noe underholdende uten å bekymre seg for vanskelighetsgraden. Jeg vil imidlertid påpeke at du enkelt kan øke vanskelighetsgraden, og i så fall vil du produsere mindre mens innbyggerne dine trenger mer. Spillet blir imidlertid ikke nødvendigvis vanskelig for en erfaren Anno-spiller. Et aspekt som gjør spillet så avslappende, er at du ikke trenger å bekymre deg for noe annet enn om befolkningen er misfornøyd. Alt annet ligger klart og venter på deg, inkludert oppdragene, og dette betyr at du kan ordne logistikken i bakgrunnen, utvide basen din, gjøre det du har lyst til, og deretter ta fatt på oppdragene når du har tid og lyst. Det er ingen dommedagstimer på samme måte som i for eksempel de nyere XCOM-titlene.

Sett under ett er spillet et kompetent bybyggerspill med vakker grafikk og høy produksjonskvalitet. Det utstråler en eksklusiv følelse, og opplevelsen er noe enklere enn hos mange konkurrenter. Du kan velge mellom ulike vanskelighetsgrader etter behov, og bortsett fra en stor svakhet i kampsystemet, er dette en opplevelse du bør prøve. For meg personlig er det kampmekanikken som virkelig hindrer spillet i å nå større høyder. Det er virkelig synd, for spillet kunne ha latt deg styre slagene som i Sid Meier’s Pirates eller inkludert en turbasert modus. I stedet må du fortsatt klikke deg gjennom disse slagene, akkurat som i Total War, der det verken er et problem å håndtere de ulike elementene eller noe som er stressende. Jeg likte også alle karakterene i spillet. Hvis du i det hele tatt er interessert i klassiske pirathistorier og vil prøve noe litt utenom det vanlige, kan jeg anbefale dette til deg. Det er nybegynnervennlig og byr på en hyggelig reise tilbake til en svunnen tid. Selv om det ikke er historisk nøyaktig, vil du møte figurer fra historien. Jeg kan ikke annet enn å gi dette tommelen opp og en god vurdering.