Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Crash Bandicoot 4: It's About Time

Crash Bandicoot 4: It's About Time

Eirik har kost seg med en litt modernisert tolkning av 90-talls platforming, men sjangerens klassike skavanker er også åpenbare.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Jeg hadde en god del moro med Crash Bandicoot: Nsane Trilogy en stund, men ekle kontroller og mangel på variasjon gjorde sitt for at spillene ble slettet fra harddisken relativt raskt. Dette har uansett ikke stoppet meg fra å glede meg til Crash Bandicoot 4: It's About Time. Utviklerne i Toys for Bob slipper å følge Naughty Dog sin 24 år gamle oppskrift denne gangen, noe de selv har sagt betyr en ny grafisk stil, mer variasjon og nye mekanikker. Etter å ha løpt, hoppet, sklidd, svingt og kjørt meg gjennom den etterlengtede oppfølgeren kan jeg med glede si at spillet lever opp til flere av disse lovnadene, men går i noen kjente og nye feller også.

Crash Bandicoot 4: It's About Time

En av endringene som merkes fra det sekundet du starter spillet er den nye grafiske stilen og hvordan den brukes til å gjøre alt mer levende og morsomt. Som en fan av Looney Tunes er det vanskelig å ikke se likhetene, noe som er en meget bra ting. Hvert område er fylt med kule detaljer og nydelige farger som får universet til å virkelig føles levende og interessant, mens Crash og kompani sin Mr. Bean-lignende slapstickhumor og merkelige sjarm leverer både i filmatiske sekvenser og gameplay.

For selv om presentasjonen sitter som et skudd er fortsatt gameplay det viktigste, så det er godt å se at fokuset på detaljer til de grader reflekteres her også. Neo Cortex og Nefarious Tropby skal ha en stor takk for at de skaper kaos i tid og rom når de unnslipper den prekære situasjonen vi etterlot dem i mot slutten av Crash Bandicoot: Warped. Slik har nemlig dørene blitt åpnet for mye mer variasjon hva både grafisk stil og gameplay angår. Man vet at fokuset på variasjon har vært stort under utviklingen når til og med hver enkelt bane stadig gjør noe nytt. Dagene hvor vi enten flykter på den samme måten fra noe stort bak oss eller løper gjennom baner som er såpass lineære at man nesten får klaustrofobi er forbi. Nesten hver eneste bane veksler stadig mellom ulike typer utfordringer samtidig som det å skifte perspektiv i seg selv piffer opp opplevelsen. Her vil du gå fra en Guitar Hero-inspirert bosskamp og interessante nytolkninger av klassisk fluktsekvenser til litt mer åpne områder hvor det skjuler seg sideveier og objekter man gjøre overraskende ting med. Alt dette pakket inn i alt fra Crash sine vanlige strender og jungler til piratøyer, futuristiske fiendebaser og en drøss med andre krumspring jeg ikke skal røpe for dere. De fleste dimensjoner inneholder bare en håndfull baner, så du rekker sjelden å bli lei av litt like omgivelser, temaer og musikk før ting endres betraktelig.

Nye områder betyr også nye farer. Fiender får færre svakheter, baner blir mer omfattende og komplekse, mens platformingen krever stadig mer presisjon og timing. At omgivelsene blir større forsterker også utforskningslysten. I starten var jeg ikke helt sikker på hva jeg følte om den nye Modern-modusen som gir deg uendelig med liv, men det fungerer godt i praksis. Modusen gjør ikke bare spillet mer tilgjengelig for nye spillere, men gir i samme slengen oss mer erfarne større frihet til å eksperimentere og utforske uten fare for å straffes nevneverdig. En flott løsning siden en rekke baner nå belønner deg for å prøve noe utenom det vanlige og utforske litt ekstra. Jeg har mistet telling på antall ganger jeg har funnet en skjult edelstein eller artig referanse ved å finne en skjult sidevei, samhandle med ting i omgivelsene på uventede måter eller løst et problem på måter som vil få speedrunnere til å sikle. En gledelig overraskelse jeg ikke hadde store forhåpninger om å få i et spill som dette.

Ikke misforstå. Toys for Bob har ikke gjort spillet lettere av den grunn. Om du ønsker å se den hemmelige slutten eller bare perfeksjonere hver utfordring må du knuse hver kasse uten å dø mer enn tre ganger på hver bane, slå krevende bestetider og drive skikkelig fingergymnastikk for å komme til hemmelige edelsteiner. Om du er av slaget som ønsker å få 100 prosent i spill har du alltids nok av ting å bryne deg på. Spesielt siden å fullføre deler av enkelte baner vil belønne deg med såkalte Flashback-baner hvor vi blir tatt tilbake til da Cortex skapte Crash og testet han i noen helt absurde utfordringer som virkelig setter ferdighetene dine på prøve. Alt dette, og jeg har ikke nevnt det utviklerne har markedsført mest engang: de fire nye maskene.

Enkelt sagt er disse maskene spesielle gameplaymekanikker begrenset til bestemte deler av ulike baner. Lani-Loli vil sette koordinasjonen din på prøve ved å la deg mane frem eller fjerne spesifikke ting fra andre dimensjoner på forutbestemte steder, Kupuna-Wa sine tidssenkende egenskaper vil øke pulsen ved å gi deg kort tid til å gjøre noe som ellers ville vært umulig, Ika Ika tukler med tyngekraften og 'Akano er vagt sagt en maktfantasi. Alle disse gjør en god jobb med å bringe enda mer variasjon selv om begrensningene for når man kan bruke dem ødelegger litt av potensialet.

Heldigvis har ikke sekvensene hvor man spiller som andre enn Crash og Coco de samme restriksjonene. Hver av dem har spesielle baner laget for deres unike egenskaper og ferdigheter, så du tvinges til å tenke litt annerledes enn vanlig. Du kan lese mer om dette i forhåndstitten min, for det samme gjelder sekvensene med Dingodile, Tawna og eventuelle andre figurer de ikke har snakket høyt om. Både på godt og vondt...

Crash Bandicoot 4: It's About Time

Som sagt i første avsnitt forbedrer nemlig It's About Time ting jeg allerede liker i serien og til og med ting jeg har mislikt, men lider altså også av noen nye og gamle feiltrinn. Sekvensene med de nye figurene byr på en av førstnevnte. Frykten min om gjenbruk av baner fra forhåndstitten viser seg nemlig å være godt begrunnet. Å kunne spille gjennom og se hvorfor ting skjer i omgivelsene rundt våre to hovedfigurer er morsomt, men det å deretter bytte over til dem igjen og spille gjennom siste rest av baner man allerede har prøvd med det som vanligvis er altfor små endringer blir raskt kjedelig. Ekstra innhold kan være bra det, men ikke når det føles som unødvendig fyll som like gjerne kunne vært kuttet.

Den mest nevneverdige skavanken er likevel en som dessverre er åpenbar til enhver tid. Kontrollene i Crash Bandicoot har ikke blitt pusset opp så altfor mye de siste tjue årene, noe som helt klart merkes. Ingen av figurene føles like gode eller presise som jeg skulle ønske. Selv etter å ha hoppet over de samme nitro-kassene utallige ganger er jeg fortsatt nervøs hver eneste gang jeg gjør det siden kontrollene stadig kjennes uberegnelige og stive. Da hjelper det ikke at hjernen og øynene mine fortsatt ikke klarer å venne seg til hvordan spillet prøver å vise dybden i omgivelsene. Jeg har mistet tellingen på antall ganger en Time Trial har gått i vasken siden jeg bommer på en boks som tydeligvis var lenger unna enn jeg trodde eller hoppet rett i døden siden planken som skulle holde meg unna haien i vannet var nærmere enn den faktisk var. Å se Crash og Coco brennes, spiddes, druknes og hva det måtte være såpass mange ganger som jeg har må virkelig ha ført til varige mén.

Crash Bandicoot 4: It's About Time

Disse problemene er uansett ikke nok til at de stopper meg fra å gå tilbake til Crash Bandicoot 4: It's About Time så snart denne anmeldelsen er publisert. Historien og humoren er så treffende at jeg godt kan oppleve dem flere ganger. Hver bane er så vakker og detaljert at utforskningslysten fortsatt er til stede og utfordringene er så engasjerende at jeg ikke kommer til å gi opp før jeg har esset alle sammen. Enkelt sagt er Crash Bandicoot 4: It's About Time det man kan forvente av en moderne oppfølger som ikke endrer altfor mye, samtidig som det er noe nye spillere kanskje ikke visste de trengte engang så lenge de kan venne seg til kontroller som gjør ting vanskeligere enn nødvendig og resirkulerte baner som ødelegger en ellers fin variasjon.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Kul og unik stil, Varierte og artige utfordringer, En drøss med innhold for pengene
-
Kontrollene er fortsatt upresise, Resirkulerte baner er kjedelige
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.