Creature Commandos

Det har vært uventet mye hype rundt den animerte serien Creature Commandos, til tross for at den inneholder karakterer som sannsynligvis er helt ukjente for folk flest. Årsaken er selvfølgelig at den er det offisielle startskuddet for James Gunns (og Peter Safrans) nye DC-univers.

At Gunn har vært involvert, er tydelig allerede fra første stund. Filmens grunnleggende premiss ligner på Gunns The Suicide Squad fra 2021, og en gruppe urolige karakterer blir hyret inn til et høyprofilert oppdrag som myndighetene ikke ønsker å bevilge offisielle ressurser til. I åpningsscenene møter vi den velkjente Amanda Waller (som etter hvert vil få en serie) og Rick Flag Sr. (far til Rick Flag som ble drept av Peacemaker i den nevnte The Suicide Squad - noe som også tas opp i Creature Commandos).

Det hemmelige oppdraget er å beskytte en prinsesse i et fiktivt østeuropeisk land mot en ekstremistbevegelse, og for å gjøre det får flagget selskap av en broket gjeng med skapninger, inkludert den vannlevende og tilsynelatende helt normale mutanten Nina (spilt av Zoë Chao), den Frankenstein-inspirerte The Bride (spilt av Indira Varma), den voldsomt radioaktive Doctor Phosphorus (fenomenalt spilt av Alan Tudyk), The Suicide Squad-overleveren Weasel (spilt av Sean Gunn) og min personlige favoritt, den vanvittige androiden G. I. Robot (også spilt av Sean Gunn). I. Robot (også spilt av Sean Gunn) - hvis livsmål er å drepe nazister når som helst og hvor som helst.

Gunns engasjement i produksjonen og manusskrivingen er tydelig. Det er hans typiske humor, som ofte fungerer veldig bra, men alltid med en tydelig underliggende kjærlighet til alt som er litt annerledes. Det er heller ikke en barnefilm, og hvis du ser for deg en animert The Suicide Squad eller Peacemaker, kommer du ganske nær tonen i denne produksjonen. Gunns forkjærlighet for å ikke prøve å overforklare ting for seerne skinner også igjennom, vi får riktignok tilbakeblikk der det trengs, men du trenger ikke å lide deg gjennom noen såkalte "opprinnelseshistorier", det forventes at du aksepterer premissene som de er, rett som det er.

Designmessig er serien tydelig vestlig, selv om det finnes trekk som minner om japansk anime, og det franske studioet Bobbypills, som har laget animasjonen, leverer virkelig høy klasse på alt fra skumle situasjoner til romantikk og selvfølgelig action. Musikken er et av de sterkeste elementene i serien, og lydsporet er fylt med ulike artister, blant annet norske Kaizers Orchestra og finske Korpiklaani. Komponistene Clint Mansell og Kevin Kiner bidrar også med stemningsfull og variert musikk for å fylle ut hullene.

De sju episodene er rundt 22 minutter lange, og med dette skal vi kanskje ikke håpe på for mye dybde i handlingen, og det føles nesten som om episodene slutter kort tid etter at de starter. Jeg skulle gjerne sett at de hadde hatt litt mer tid i enkelte scener. I andre episode begynner det imidlertid å bli litt mer fart i sakene, og man ser antydninger til hvor serien vil ta veien. Det tegner til å bli veldig bra, og Creature Commandos -gjengen er lettere å like enn The Suicide Squad, som var litt for mange og spredte, men som også hadde Harley Quinn som den åpenbare stjernen i gruppen. Det er det ikke noe av her, og siden alle skapningene (bortsett fra muligens Weasel, men det kan komme) har ekte personligheter, tror jeg alle vil finne sine personlige favoritter.

Jeg håper dette er tilnærmingen Gunn vil ta i sitt nye DC-univers, som føles kjapt, morsomt, men likevel seriøst, med en følelse av innsats og uten å måtte stole på massiv ødeleggelse i hver scene - og fremfor alt, hjerte. En veldig god start, kort sagt.