Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Cyberpunk 2077

Cyberpunk 2077-anmeldelse

Vi har besøkt Night City for å utforske den travle verdenen til CD Projekt Reds gigantspill.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Da CD Projekt Red arrangerte sin sommerkonferanse i mai 2012, annonserte Marcin Iwiński at studioet jobbet med en fortsettelse av spillet designet av Mike Pondsmith. Siden den gang ventet tusenvis av mennesker tålmodig med nærmest religiøs hengivenhet på en tittel som kunne sette studioets tidligere prosjekter i skyggen.

Tittelen var The Witcher 3: Wild Hunt, som den dag i dag regnes som et av tidenes beste rollespill. GOTY-utgaven lever virkelig opp til dette ryktet, og spillet har etablert en tillit og respekt for studioet som varer helt til denne dag. Til tross for en relativt liten portefølje av publiserte spill, reklamerer studioet seg selv som skaperne av rollespill elsket av publikum over hele verden - og det kan vi si de gjør med rette.

Imidlertid har det nå gått en del tid siden Geralts siste eventyr, og seiere man en gang vant varer ikke for alltid.

Cyberpunk 2077Cyberpunk 2077

Cyberpunk 2077 er uten tvil en enorm og ambisiøs tittel. Visjon og ambisjon er imidlertid ikke alt, og definitivt ikke en unnskyldning for å dekke til alle manglene spillet har. Det finnes en grense for hvor ettergivende man kan være ovenfor spillet, og å tøye denne strikken for langt ville vært urettferdig sammenlignet med andre spillutviklere som har lagt ned minst like mye kjærlighet i sine spill dette året som gullungen til CDPR. Det er ikke en overdrivelse å si at dette er årets mest etterlengtede spill, og som en spiller som har gledet seg like mye til dette spillet som alle andre må jeg nå være ærlig og påpeke alle spillets mangler.

Før vi begynner må jeg komme med en liten avklaring. Denne anmeldelsen gjenspeiler en PC-versjon av spillet som teknisk sett inneholder alt spillet har å by på, og som jeg ikke rakk å bli ferdig med til tross for det enorme antall timer jeg har lagt ned i det. Anmeldereksemplaret inneholder heller ikke patchen som kommer ved lansering, så jeg kan ikke si hvorvidt manglene kommer til å bli rettet opp i ved lansering. Erfaringene jeg sitter igjen med får meg til å ønske at jeg kunne vente et år med å spille dette, for i sin nåværende tilstand er det på grensen til uspillbart.

Det er alle bugsene i spillet som forårsaker dette, enten de er fundamentale eller bare naturlige småfeil man nesten må regne med i et spill av denne skalaen. På forhånd hadde jeg dobbeltsjekket at PC-en min oppfylte systemkravene, og når det kommer til grafikk er spillet akkurat så bergtakende som reklamene tilsier. Basert på spillets størrelse er grafikken også nydelig optimalisert, men uansett hvor mye jeg justerte på innstillingene møtte jeg på svevende pistoler, figurmodeller som ikke var ferdig opplastet og biler som falt fra himmelen. Jeg har støtt på gjenstander som skulle vært holdt i hendene på rollefigurene uten å være det, eller som satt permanent fast i hendene. Fiender har teleportert, NPC-er har både forduftet og dukket opp ut av det blå, flere figurer har tydeligvis en deltidsjobb som buktalere og animasjoner har hengt seg opp.

Dette er bare begynnelsen. For flere dager siden fikk jeg tilgang til en oppdatering på hele 50GB, som til tross for størrelsen ikke forandret stort. Det gjør meg vondt å skrive dette, for til tross for alt dette er Cyberpunk 2077 et av de beste AAA-spillene jeg noen gang har prøvd. Jeg er overbevist om at spillet vil fortrylle dem som viser nok tålmodighet med det frem til utviklerne har fått nøstet opp i problemene. Der er vi ikke ennå i skrivende stund.

Cyberpunk 2077Cyberpunk 2077

Jeg ble positivt overrasket over spillets tilpasningsmuligheter og kontrolljusteringen. Min gamle DualShock 4 har en sviktende venstrestikke, men takket være et hav av muligheter i spillets innstillinger kunne jeg nullstille kontrollerens svakhet fullstendig. Hvis det er noen problemer med innstillingene, må det være at det er så mange av dem at det å finne den perfekte kombinasjonen ikke er særlig intuitiv. Heldigvis gjør spillet dette for oss og finner de beste innstillingene med et tilfredsstillende resultat.

Når spillet starter får man velge vanskelighetsgrad. Jeg er hovedsakelig innstilt på de mest utfordrende vanskelighetsgradene og har testet alle spillet har å by på, og jeg kan si at hovedforskjellen ligger i hvor mye skade både du og fienden tåler. Det høres ut som en enkel tilnærming, men utfallet er akkurat slik det skal være og er riktig balansert.

Før man kan gå videre må man velge mellom en av tre karakterveier, som de fleste fans sikkert vil kjenne fra reklamematerialet: Nomad, Street Kid eller Corpo, hvor jeg valgte den midterste. Hvilken vei du velger å følge påvirker hvordan spillet tar deg imot i Night City og har forskjellige progresjoner. Som Street Kid måtte jeg rakke ned på en rik bajas og demonstrere kunnskapen min for å vise at jeg hadde «street cred». Introduksjonen ble porsjonert ut der det var naturlig, og jeg kunne føle hvor figuren min kom fra.

Naturligvis må jeg også føle hvem jeg er. Spillets verktøy for å skape rollefiguren din går virkelig i dybden, men kanskje ikke like mye som du har forestilt deg på forhånd. Man kan forandre rollefigurens stemme, hudfarge, øyne, hår, kjønnsorganer, tatoveringer og til og med tenner. Tilpasningene er begrenset til at man må velge mellom flere dusin alternativ. Her finnes ingen justeringsmålere, noe som garantert ville forårsaket enda flere problemer i et spill som allerede sliter.

Cyberpunk 2077

I siste del av skaperprosessen skal man dele ut rollefigurens første attributter. Det er fem å velge mellom: Fysisk form, intelligens, reflekser, teknisk finesse og sinnsro. Senere blir disse attributtene delt inn i underkategorier som flettes inn i hverandre, men i likhet med klassiske rollespill fra fordums tid er det kjerneverdiene som påvirker valgene man kan ta i dialogene og spillestilen. Hvis man for eksempel vil kaste noen ut av en bil må man ha en viss verdi under fysisk form, nemlig styrke, for å lykkes. Alternativt kan man skyte noen i hodet, noe som ikke krever et spesielt attributt, skjønt det kan føre til kamp med bilens tidligere eier dersom spillet bestemmer seg for å glitche.

Og voila, velkommen til Night City! Som tidligere nevnt vil introduksjonen være forskjellig ut ifra hvilke valg man tar i starten. Man kan sammenligne dette med tråder som veves sammen til et tau som senere blir til en knute, der vi gradvis blir ført til de store sekvensene vi fikk se i første presentasjon av spillet. Kort tid etterpå takker jeg ja til det første store oppdraget. Etter hvert blir situasjonen hakket mer komplisert enn først antatt, og på et øyeblikk - et øyeblikk på flere timer, vel å merke - begynner ballen å rulle og et nytt kapittel går i gang.

Og det er her alt forandrer seg. Så langt klarer spillmekanikken og progresjonen å fengsle deg, men i andre akt er byen så vidåpen at spilleren står i fare for å bli kvalt. Plutselig blir kartet fylt av oppdragsmarkører, uten noen form for indikasjon på hva som vil være den beste fremgangsmåten å takle dem på. Ved første øyekast virker kartet komplisert nok i seg selv, men man venner seg nesten umiddelbart til alle nyansene det byr på.

Cyberpunk 2077Cyberpunk 2077

Når det gjelder historielinjen, slår CDPR-teamet til med kvaliteten vi kjenner fra deres tidligere titler og overgår forventningene med både glans og sjumilsstøvler. Skrivingen er fengslende og flytende, noe som gjør at alle samtalene føles innholdsrike. Førstepersonsperspektivet er en fordel her og gjør at samhandlingene føles mer levende, og dialogvalgene som tilbys spilleren fanger virkelig reaksjonene til dem man møter. Selv om jeg rent personlig ikke følte at vi trengte et tredjepersonsperspektiv i spillet, vil det være mellomsekvenser hvor vi får oppleve dette også.

Som hovedrett serveres en voksen og engasjerende historie om posthumanisme, hvor vi ikke bare får oppdage de mørkeste avkroker av en futuristisk megalopolis men også vårt eget sinn. Selv om verdenen som presenteres i spillet synes langt unna vår egen, gjenspeiler rollefigurene gjenkjennelige verdier som fellesskap og brorskapsbånd. Den fanger smerten ved tap og sjokket ved forræderi på perfekt vis. CDPR byr nok en gang på en verden som ikke er redd for å fortelle mørke historier om råtne mennesker som tærer på bærebjelkene til den samme verdenen.

Ta rollefigurer som V, Jackie, Dex, rockeren Johnny Silverhand eller Judy Alvares, som introduserer oss for braindance (den mest populære underholdningsformen i Cyberpunks verden). Hver enkelt av dem er førsteklasses fullt ut realiserte rollefigurer. Man kan kjenne på en kjemi uten sidestykke mellom dem som er synlig fra aller første stund. Vår rollefigur har også mange historier å fortelle, noe som ikke burde komme som en overraskelse, ettersom Cyberpunk 2077 er et fullblods rollespill.

Cyberpunk 2077Cyberpunk 2077

Som forventet av et rollespill skorter det ikke på statistikk å leke seg med. Attributtene jeg nevnte tidligere kommer med mange fordeler som er delt inn i tolv kategorier. Disse er fint gruppert inn i evnetrær over passive egenskaper som man bruker poeng på hver gang man går opp i nivå. På grunn av den høye vanskelighetsgraden gjorde jeg overlevelse til min førsteprioritet, så her gikk jeg for grunnleggende kamporienterte evner. Dette er bare et enkelt eksempel på avgjørelser man kan ta.

Andre eksempler på evnetrær inkluderer de forskjellige våpnene, som pistoler, hagler, maskingevær og snikskytterrifler med forskjellige styrker og nyttefunksjoner, hvor noen av dem er temmelig unike. Det eneste som styrer valgene dine her er hvilken spillestil du ønsker å gå for. Noe som ganske raskt fanget oppmerksomheten min var klærne. Utvalget av klær i spillet er enormt, og på evnetreet erstatter de rustning med sine egne statistikker. Hvis man blir særlig begeistret for en viss mote eller kolleksjon, får man også valget om å forbedre statistikken til den spesifikke stilen.

Hvis spilleren ikke skulle være fornøyd med utvalget av utstyr som man kan kjøpe fra handelsmenn, byr spillet også på et fiffig håndverksystem som lar deg ruste helten din fra topp til tå. Kron deretter verket ditt med ditt eget utvalg av ripperdoc-chipper og implantater, som lar deg utvikle evner basert på valg du har tatt og renommeet du har etablert. Friheten du har til å skape din drømmekombinasjon er nesten overveldende.

Cyberpunk 2077

Oppdragene kan dukke opp hvor som helst, så ta en kikk på kartet, velg et mål og ... kom deg dit på en eller annen måte. Spillet byr på en rekke fremkomstmidler for dette formålet, enten det er biler eller motorsykler. Jeg tok meg friheten til å ta lengre kjøreturer med dem, og jeg må innrømme at kjøringen i spillet slettes ikke er verst, ikke minst fordi jeg i motsetning til hva jeg fryktet ikke møtte en hard og brutal død så snart jeg dyttet borti en fortauskant eller en busk langs veien.

Hvert kjøretøy styres på forskjellig vis. Noen av dem er mer responsive enn andre, noe man kan gjette seg frem til bare ved å se på dem. Uansett hvilket kjøretøy man velger bør man sette av litt tid til å bli kjent med kontrollsystemet.

På samme måte bør man også øve seg opp på håndgemeng. Det vil nok være delte meninger rundt dette systemet, som er nesten banalt enkelt og samtidig ganske effektivt. Du kan gjennomføre en kombinasjon av raske og sterke slag, dukke unna fiendens slag og blokkere. Ingenting spesielt innovativt, men hva er vitsen med å gjøre ting unødvendig komplisert?

Cyberpunk 2077Cyberpunk 2077

Dessuten er kampopplevelsen i spillet utfordrende nok fra før. Noen av mine beste øyeblikk med spillet var episoder der jeg ble tvunget til å danse meg gjennom kuleregn og granater fra alle retninger mens jeg måtte knerte fiendene med en målsøkende snikskytterrifle. Ikke bare måtte jeg hele tiden passe meg for hvilken retning fiendene angrep fra, noe som tvang meg til å være i konstant bevegelse, men også å forsikre meg om at fienden var innenfor radarrekkevidde. Skytingen i Cyberpunk 2077 er ekstremt tilfredsstillende takket være et velutviklet system og et behagelig utvalg av våpen å velge mellom.

Det hele krydres til med ødeleggelsesmotoren og den grafiske volden. I likhet med The Witcher er ikke Cyberpunk 2077 redd for nakenhet, avrevne lemmer eller hoderulling. Og selv dette er valgfritt: jeg har definitivt sett en våpenoppgradering som lar spilleren lamme fienden i stedet for å drepe dem. Det er derimot verdt å nevne at å knerte dem gir ekstra renommépoeng, så etter min erfaring gir spillet deg en bedre opplevelse dersom du velger en ikke-pasifistisk vei.

Cyberpunk 2077

Verdenen i Cyberpunk 2077 er en av de mest autentiske og detaljrike verdener jeg har besøkt i løpet av min karriere. De siste månedene har spillere uttrykt bekymring for at befolkningstettheten i Night City ikke ville være god nok ved spillets lansering - og de tar feil. Det er folk overalt, der hver og en av dem skiller seg ut med sin egen stil av klær eller kroppsmodifikasjoner, noe som gjør det utfordrende å finne to identiske NPC-er på samme sted.

I The Witcher 3: Wild Hunt kunne vi bruke Witcher-sanser; her kan vi analysere omgivelsene ved hjelp av en skanner. Vær forberedt på en massiv og samtidig belønnende samlejakt! Du kommer til å samle materialer du kan bruke til å skape egne ting (samlede gjenstander kan også demonteres hvis man mangler en spesifikk komponent), unike våpen, tonnevis av medisiner, eurodollar eller nagle-dildoer. Alt sammen føles naturlig integrert i spillets verden og alle dets fasetter.

Siden vi er inne på det, hvordan fungerer Cyberpunk 2077 som et åpent verden-spill? Ikke så verst, må jeg si, skjønt med noen skuffelser. Hvis vi ser bort fra alle tilgjengelige oppdrag og gjøremål, er det ikke et stort utvalg av aktiviteter å velge mellom her. Man kan drukne seg i drikk eller kjærlighet, gå på shopping etter klær eller våpen, eller rane butikker som selger klær og våpen hvis man ikke vil betale for seg. I den folkerike metropolisen er det nok av ting som kan distrahere deg, men de fleste av dem kan sammenlignes med de endeløse spørsmålstegnene på det store kartet i Wild Hunt.

Cyberpunk 2077Cyberpunk 2077

Selv om by-aktivitetene ikke er helt på GTA-nivå når det kommer til innlevelse, havner man fortsatt på det lokale politiets ettersøkt-liste dersom man begår kriminalitet. Dette systemet er imidlertid underutviklet, og uansett hvor alvorlige forbrytelser man begår kan man slippe unna jakten ved hjelp av et valgfritt kjøretøy. Politiet har kanskje teleporteringsevner som de får takket være spillets mange bugs, men selv om de tydeligvis har nok kjøretøy til disposisjon kan verken de eller dronene deres ta igjen en spiller som tråkker på gassen og kjører vekk.

I begynnelsen lovet utviklerne å by helten vår på flere leiligheter man kunne kjøpe, men denne ideen ble etter hvert skrotet. Det er heller ingen mulighet til å justere kjøretøyene, noe mange spillere har håpet på. Så mye man enn skulle ønske å kjenne på den fulle opplevelsen av å bo i Night City, er dette ikke helt mulig. Det kan tenkes at fremtidige oppdateringer eller utvidelser vil endre på dette, men for øyeblikket må vi klare oss med hovedhistorien og å krysse av på gjøremålslista. For noen er dette mer enn nok, men for meg føles det som et potensiale man ikke tapper av.

Rollefigurene jeg møtte så fortreffelige ut, og de behøver ikke være en del av historien for å fange oppmerksomheten din. Keanu Reeves tar, som vanlig, pusten fra deg. Med tanke på mengden med fengslende filmsekvenser og dialog spillet har å by på, gjør alle stemmeskuespillerne en god jobb. Interessant nok vil for eksempel russere man møter på veien snakke russisk, og underteksten vil oversette dialogen til språket man selv velger. Samtidig er rollefigurer som snakker sitt morsmål noe man sjelden møter på, noe som gir en korrekt fremstilling av dem som minoriteter i en flerkulturell verden.

Cyberpunk 2077Cyberpunk 2077Cyberpunk 2077

Selvfølgelig fikk jeg også endelig høre det etterlengtede lydsporet "Pain", som først ble presentert i en presentasjon for flere måneder siden. Denne og mange andre låter blir servert på radiostasjoner eller drønner i vei under kampsekvenser, og alle innehar topp kvalitet. Radioen fortjener særlig å bli nevnt, ettersom den vil by på musikk fra legendariske artister som SAMURAI (egentlig svenske Refused), Run the Jewels, Grimes eller Nina Kraviz. For de som ønsker å strømme spillet på nett og er redd for å bryte med eventuelle rettighetsproblemer kan man skru av all musikk med copyright i spillets innstillinger.

For å oppsummere det hele har vi et plottdrevet mesterverk og et eksepsjonelt enspillerspill på den ene siden, men et produkt som fortjener å bli kalt ufullstendig og uferdig på den andre siden. Basert på eksemplaret jeg hadde til rådighet for anmeldelsen vil jeg si at dette ikke er en tittel man bør kaste seg over umiddelbart. Teknisk sett er det en katastrofe, ikke fordi det underutviklet av en gjeng amatører, men fordi alle feilene gjør det umulig å nyte og verdsette tiden man legger ned i spillet. Hvis utviklerne hadde fått finpusset spillet enda mer ville det vært en solid nier på karakterskalaen, eller til og med en toppkarakter. Det kan kanskje nå opp til dette nivået en dag, enten i form av oppdateringer eller en komplett versjon av spillet slik Wild Hunt fikk i sin tid. Dette er noe jeg oppriktig håper på, ettersom den futuristiske verdenen i Cyberpunk appellerer mer til meg enn The Witcher-universet.

Dagens konklusjon? Cyberpunk 2077 er fremtidens spill, både bokstavelig og billedlig talt. Det er uten tvil det jeg hadde forventet fra den nyeste CD Projekt Red-produksjonen, men den krever fortsatt arbeid for å bli noe virkelig spesielt en gang i fremtiden. Det er opp til utviklerne å vite eksakt hvor snart dette kommer til å bli. På nåværende tidspunkt er de tekniske feilene så påtrengende at man må ta i betraktning hvordan dette påvirker spillopplevelsen. Dette resulterer i en karakter som trolig ikke er den man skulle forvente for ett av tidenes mest etterlengtede spill. Vi vil derimot komme tilbake igjen til Cyberpunk 2077 på et senere tidspunkt for å se hvordan oppdateringer og bugfiksing har påvirket spillet, og da kan det hende spillet får den hederlige omtalen vi alle vet det har potensiale til å høste.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Høyeste kvalitet, Johnny Silverhand, Night City yrer av liv, Utforsking lønner seg, Rollefigurene er mesterlig skrevet, Klassiske rollespilløsninger, Underholdende skytesystem, Voksne tema, Futuristisk lyd.
-
Kritiske feil og mangler, Man kan med enkelthet kjøre bort fra politiet samme hvor alvorlige forbrytelser man gjør.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.