Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Daemon X Machina

Daemon X Machina

Tommy har inntatt sin flyvedyktige robot i Daemon X Machina, og mens spillet visuelt sett ser meget bra ut, så er det andre ting som ikke helt holder mål.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Verden er i ubalanse etter at en stor del av planetens måne traff overflaten, og fiendtlig innstilte robotsvermer plutselig går bananas. En rekke leiesoldater gjør alt som står i sin makt for å holde utyskene i sjakk. De trenger hjelp, men hvem kan trå fram i en slik vanskelig situasjon...?

Du, selvsagt.

Spillstudioet Marvelous har utviklet en tredjepersons action-shooter, og etter flere lekre trailere og demoer så er spillet omsider klart for å innta Nintendo Switch-markedet.

Daemon X Machina

Daemon X Machina går rett på sak. Det åpner med en særdeles kort filmsekvens, før du får sette i gang. Etter å ha lagd din egen karakter etter dine egne ønsker, blir du kastet rett ut i jobben. Du lyder kallenavnet Rookie, og du skal straks få hoppe inn i din egen Arsenal - eller mech som de ofte blir kalt i andre settinger - som i korte trekk er en diger flyvedyktig robot med destruktive egenskaper.

Deretter bærer det ut i feltet for å gjøre oppdrag sammen med de andre dusørjegerne mens man manøvrerer det svære maskineriet rundt omkring og skyter ned alt som rører på seg.

Daemon X Machina
Er det bare meg, eller ligner dette på en ung Bruce Dickinson?

Det er en drøss med forskjellige fraksjoner som alle leiesoldatene er medlemmer av, og av uante årsaker så er ikke Rookie med i noen av de, men heller satt som en evig nøytral figur mellom alt som er av bark og ved. Alle disse soldatene tar tilsynelatende alle slags oppdrag så lenge de får godt nok betalt, og har helt åpenbart ingen form for moral, etikk eller samvittighet på noe som helst plan.

For å gjøre dette enda mer komplisert, så er det flere forskjellige organisasjoner som deler ut oppdrag til fraksjonene. Av og til kolliderer disse oppdragene, og man ender plutselig opp med å måtte slåss med en man hadde som lagkamerat i forrige oppdrag. Det er et interessant eksperiment om ikke annet, men det hele føles litt uryddig.

Daemon X Machina

Man blir slengt rett inn i spillet uten videre tant og fjas, hvilket jeg liker - ingen lange sekvenser med venting på å få starte. I stedet pumper spillet deg med tidligere nevnt tant og fjas under hele spillet... hvilket jeg ikke liker.

Før hvert oppdrag må man høre på ymse forskjellige soldater som, foruten å snakke om været, vafler og symaskiner, skal diskutere opp og ned om hvorfor de skal eller ikke skal ta oppdraget. Tidvis er det veldig irriterende. Spillet forsøker å få deg som spiller til å bry deg om disse intetsigende og uinteressante figurene, men det klarer ikke helt å engasjere meg.

Som om ikke det var nok, skal de konstant bable over radioen midt under oppdragene. Som om at man ikke har nok å følge med på av fiender, og å lære seg hvilke knapper som gjør hva, så må man også prøve å følge med på alt de skravler om.

Daemon X Machina
Dette spillet overøser deg med informasjon. Mange organisasjoner og unødvendige egennavn å holde styr på her.

Spillet slenger alt i trynet ditt fra første stund. Dette er egentlig ikke negativt, men i Daemon X Machina er det så store mengder med informasjon at det blir helt håpløst å holde følge. I løpet av første time har du fått levert en drøss med egennavn på døra uten at du egentlig skjønner hva noe av det betyr.

Mens du forsøker å navigere deg rundt og forsøker å finne ut hva ord som Reclaimers, Femto, Outers, AI, Immortals og Oval Link egentlig betyr, så får du hele brukermanualen til fartøyet ditt i fanget før du omtrent vet hvordan du kan få Arsenalen din til å gå framover. Litt for mye av det gode, synes jeg.

Daemon X Machina
Det er et helt lass med ting å fylle Arsenalen din med. Og da overdriver jeg ikke litt en gang.

Når dét er sagt, så er kontrollen god. Det tok ikke mange minuttene før den satt relativt greit, så det skal Marvelous ha en fin tommel opp for. Spillet ser også veldig pent ut, grafikken er nydelig til tross for at flere av områdene er øde og triste steder. Det ser også fint ut i håndholdt modus, men filmsekvensene lider litt her, og ser tidvis kornete ut.

Soul Calibur-komponist Junichi Nakatsuru har fått ansvaret for lydsporene sammen med Rio Hamamoto (kjent fra Tekken 6 og Tekken 7), og har gjort en ok jobb. Jeg synes at musikken er en smule forvirret og at den befinner seg i en aldri så liten identitetskrise. Her har vi alt fra deprimerende pianomusikk til tung, industriell metall, samt innslag av rockabilly og veldig japansk poprock. Stort sett passer musikken inn, men den skiller seg ikke ut som noe gjennomført mesterverk heller.

Daemon X Machina

Spillet er veldig oppstykket, og alt det administrative skjer fra hangaren. Her kan du bla gjennom oppdragene, utstyre Arsenalen med nye deler, våpen og maling, eller utføre andre oppgraderinger på figuren din. Det er et omfattende oppgraderingssystem som gir deg nye egenskaper og kan gjøre livet lettere i gitte situasjoner. Samtidig betyr disse oppgraderingene at karakteren din må gjennomgå visse kirurgiske inngrep, og plutselig forsvinner øynene og håret som du brukte så lang tid på å ordne før du startet spillet. En smule bortkastet, men dog.

Marvelous har forsøkt å gjøre oppdragene så varierte de kan, med litt vekslende hell. Stort sett dreier det seg om å bevege seg rundt på den inngjerdede slagmarken og skyte på alt som rører på seg. Ofte dreier det seg om å utslette alle fiendene eller å dele ut juling til rivaliserende Arsenaler. Andre ganger skal man forsvare en bygning eller noe annet rart. Ikke noe revolusjonerende, og selv om målene er forskjellige, så føles det hele veldig likt og monotont likevel.

Daemon X Machina
Go home and be a family man. Denne Painkiller minner vagt om en eller annen karakter i Street Fighter.....

Utfordringen er så som så, og jeg kunne ønske at det var mulig å stille den til et knepp vanskeligere, for det meste går på ren rutine, og det er lite tankegang som skal til for å komme seg gjennom oppdragene. Det blir en smule mer vanskelig mot slutten, men det blir aldri helt utfordrende nok.

Og det er litt synd, for det er et uforløst potensiale å spore her. Rookie kan for eksempel gå ut av Arsenalen for å banke opp fiendene, og vil da ha tilgang til en del andre våpen og egenskaper. Jeg kunne ønske at Marvelous hadde gjort mer ut av denne funksjonen og integrert den hardere i oppdragene. Men det har de altså ikke gjort, og jeg ender opp med å aldri benytte meg av muligheten.

Det er verdt å nevne at lagkameratene dine faktisk gjør noe i dette spillet. De er ikke verdiløse saltstøtter som later som at de gjør en innsats, men de prøver faktisk å gjøre en jobb på ordentlig. Flere ganger har jeg opplevd at de har fullført oppdragene for meg, mens jeg har vært på bærtur for å lete etter skytere og rustninger fra havarerte skrog.

Daemon X Machina

Historien er ingen höjdare. Det er mye surr og rør, uinteressante samtaler og lite framgang. Det tar seg litt opp, og det ender opp som en helt grei seanse. Stemmeskuespillet er helt greit, men noen av animasjonene og ansiktsuttrykkene har litt å gå på. Uten at det er her fokuset ligger i dette spillet.

Daemon X Machina er en helt grei opplevelse. Det er masse å gjøre, mange måter å skreddersy opplevelsen din på, men alt i alt så synes jeg at det bare er en kjedelig og litt platt affære. Det kan godt tenkes at multiplayer-moduset kan vise seg å være artig, men siden jeg spilte dette før det havnet i butikkhyllene, så fant jeg aldri noen å spille med.

Daemon X Machina
Her fikk stemmeskuespilleren litt å bryne seg på, ja!

Det engasjerte meg aldri nok, og jeg gledet meg mer og mer til å bli ferdig med det. Veldig synd i grunn, for dette var et spill jeg faktisk hadde sett fram til og hadde håpet på noe mer. Men ikke denne gangen. Dessverre.

06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
God kontroll. Pen grafikk. Bra AI.
-
Informasjonsinferno. Lite fengende historie som aldri kommer til poenget. Uengasjerende karakterer.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Daemon X MachinaScore

Daemon X Machina

ANMELDELSE. Skrevet av Tommy Johnsen

Tommy har inntatt sin flyvedyktige robot i Daemon X Machina, og mens spillet visuelt sett ser meget bra ut, så er det andre ting som ikke helt holder mål.

Loading next content