De ti beste filmpresidentene noensinne

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Epost *

Navn *

Hollywood elsker sterke, karismatiske ledere som får hjertet ditt til å brenne. Revolvermenn som med sine ladede taler får patriotismen i deg til å strømme som en elv i nord. Og da snakker jeg selvfølgelig ikke bare om JFK eller Lincoln, men om de fiktive herrene som trer frem akkurat når landet trenger det som mest. Med andre ord det stikk motsatte av mange av de lederne vi har å gjøre med i verden akkurat nå. Så hvorfor ikke drømme seg bort en stund til filmens verden, der menn av stål viser vei for land og rike. Med taler som gir deg gåsehud og knyttnever som setter prikkene på plass. Så uten videre, her er listen over de ti beste og kuleste filmpresidentene - ifølge undertegnede, selvfølgelig.

(10) President Ellis - Iron Man 3 (2013)

Marvels presidenter er ofte ikke stort mer enn karakterer som er henvist til bakgrunnen. Men Ellis, spilt av William Sadler, får likevel litt tid i rampelyset når han faller i Mandarins klør. For det som faktisk gjør ham minneverdig, er at han - i motsetning til mange av de andre lederne på denne listen - faktisk oppfører seg som en normal person sannsynligvis ville gjort. I tillegg har Sadler faktisk det rette utseendet, han ser virkelig ut som en ekte leder.

(9) President Camacho - Idiocracy (2006)

Jepp, dette er fremtidens president: tidligere wrestler, pornostjerne og actionhelt - komplett med minigun og kledd i alle det amerikanske flaggets farger. Idiocracy er kanskje like deler lattervekkende og deprimerende, men Camacho er en komisk tour de force, spilt til perfeksjon av Terry Crews. Han klarer på en eller annen måte å gi denne absurde karakteren et hjerte, og man ønsker nesten at han skal lykkes.

(8) President Frankenstein - Death Race 2000 (1975)

Vi må selvfølgelig også inkludere David Carradines absurde karakter her. President Frankenstein, en tosk som absolutt ikke er en tradisjonell leder, men som likevel har en ubestridelig karisma. Her er det bare rett fram og ingen sutring, og hvordan kan man ikke stille seg bak en mann som finner glede i å kjøre over fotgjengere iført en slags gimp-drakt.

(7) President Jackson Evans - The Contender (2000)

Det er vanskelig å ikke sette pris på Jeff Bridges her, en ærlig mann i dress som spiller det vanligvis skitne politiske spillet med verdighet. Han påkaller sin indre Clint Eastwood, lavmælt, men med en klar etisk linje og massevis av ryggrad. Det er ingen terrorister eller sinte romvesener å slåss mot, men det er heller ikke nødvendig. For med sin lavmælte whiskystemme og prinsippfasthet er Evans en rollemodell av de sjeldne. Her snakker vi gravitas deluxe.

(6) President Lindberg - Det femte elementet (1997)

Ikke nødvendigvis en karakter som mange husker, med tanke på alt annet som opptar tankene dine når det gjelder Det femte elementet. Men jeg elsker den gigantiske fyren som høres ut som om han har svelget en flymotor. Det hjelper også at han faktisk er ganske sympatisk, om enn en smule forvirret, og det faktum at han faktisk tør å stole på Korben, sier mye. Lindberg er en kjølig og uventet president i en verden full av gale frisyrer og romopera-kitsch.

(5) President Andrew Shepherd - Den amerikanske presidenten (1995)

Dette er antakelig det nærmeste vi kommer et ideal, en president som oser av Sorkin til fingerspissene - lenge før The West Wing. Douglas er selvfølgelig sitt vanlige fantastiske jeg, og spiller rollen som kjærlighetssyk verdensleder som om han var født til det. Like deler politisk drama og sofistikert romkom, og avslutningsmonologen hans er et mic-drop av ypperste klasse. Shepard vinner absolutt min stemme, med stil, hjerte og knivskarp retorikk.

(4) President Tom Beck - Deep Impact (1998)

Verdens undergang er nær, gudskjelov. Det er bare å pakke sammen og dra, ikke sant? Nei, det er godt vi har president Tom Beck å lene oss på, for hvem er vel bedre til å proklamere at Armageddon er nært forestående enn Morgan Freeman. Stemmen hans er som varm sjokolade med bass, varm, beroligende og vennlig. Akkurat rett mann på rett plass, som ikke bare utstråler troverdighet, men også tyngde.

(3) President Dave Kovic - Dave (1993)

Hva ville være en toppliste som ikke tillater i det minste litt juks? Kovic er egentlig ikke president, ikke til å begynne med i hvert fall. Han er en sjarmerende stand-in som trer inn når den virkelige presidenten får slag, og viser seg å være den mest empatiske, humane og kompetente lederen som finnes. Kevin Kline er varm, morsom og helt fantastisk i rollen. Til og med den beste "ekte" filmpresidenten noensinne, men det finnes tilfeldigvis to rumpeslikkere som jeg personlig ikke kan ignorere, og som jeg rangerer høyere.

(2) President James Marshall - Air Force One (1997)

The Flying Turkey, som noen filmkritikere ondskapsfullt kalte den ved premieren. Ord de kan ta med seg i graven, for president James Marshall er ingen å krangle med. Dette er Indiana Jones med atomkoder, for når terrorister kaprer hans elskede fly, er det Marshall som tar ledelsen. Det er svett og macho på den perfekte, vidunderlige måten som bare filmer fra 90-tallet klarer å være. I tillegg er "Get off my plane" en av filmhistoriens beste replikker. Hvordan kan du ikke elske denne?

(1) President Thomas J. Whitmore - Uavhengighetsdagen (1996)

Hva mer er galt med deg? For hvis du ikke blir en fullblods patriot og sverger troskap til det amerikanske flagget når Pullman holder sin ikoniske tale, så er det sannsynligvis noe galt med deg. Whitmore er den perfekte pakken. Tidligere jagerflypilot, rufsete hår, far og planetens siste håp. At han selv hopper inn i en F/A-18 Hornet for å bekjempe romvesenene, er intet mindre enn ren testosteronpoesi. Alle andre filmpresidenter lever i Whitmores skygge.