Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Death Stranding

Death Stranding

Med å blande Metal Gear Solid, Fortnite, Dark Souls, Minecraft og Postmann Pat har Kojima Productions skapt et fantastisk spill Eirik tror blir årets største snakkis.

La meg gjøre to ting helt klart før du leser resten av anmeldelsen eller går rett ned til karakteren. For det første kommer jeg ikke til å nevne en eneste nevneverdig spoiler her siden en stor del av opplevelsen er å være vitne til dramaet og overraskelsene selv. Punkt nummer to er at jeg tror Death Stranding blir årets store snakkis. Grunnen til dette er at jeg tror spillet virkelig vil skape delte meninger, så jeg blir ikke overrasket om vi får se alt fra seks til ti på underholdningsskalaen til folk. Når det er sagt har tiden kommet for å fortelle hvorfor i alle fall jeg virkelig digger dette spillet.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser
Death Stranding

Selv om vi har fått oppklart en del om gameplayet i det siste har Sony og Kojima Productions vært ganske forsiktige med å gi oss konkrete detaljer om historien i Death Stranding (selv med en ekstremt spoilerfylt lanseringstrailer), men det blir raskt klart at dette ikke skyldes usikkerhet rundt lengden eller kvaliteten på den. Dere som har spilt noen av Kojima Productions' sine andre spill vet til en viss grad hva som er i vente. Her snakker vi om en spennende, mysteriefylt og følelsesladet historie fylt med overraskende vendinger, øyeblikk som får deg til å lure på om noen skjærer løk i nærheten (den danske sjefsredaktøren strigråt et par ganger), fascinerende slemminger og tankevekkende vinklinger. Det som kanskje overrasker mer, og tar opplevelsen til nye høyder, er at Hideo Kojima og gjengen faktisk har gått for en mer jordnær og forståelig tilnærming denne gangen. Jo da, enkelte monologer og sekvenser er latterlig pretensiøse til tider, men denne gangen er flere av dem skapt med et lite glimt i øyet som fungerer godt som avslapping for hjernen etter å ha brynet seg på temaer som døden, sosiale medier, hvor langt man er villig til å gå for sine nærmeste og isolasjon. Jeg har ikke blitt sittende og reflektere slik etter å ha sett rulleteksten gå over skjermen siden God of War og flere år før der igjen, for maken til tankevekkende spill får man sjelden.

Enestående skuespill hjelper også på. Endelig forstår jeg hvorfor folk som Norman Reedus, Léa Seydoux, Mads Mikkelsen, Lindsay Wagner, Troy Baker og Tommie Earl Jenkins måtte hyres inn for dette. Som nevnt er enkelte sekvenser i overkant prentensiøse, men hadde det ikke vært for denne gjengen ville ikke et slikt vanskelig materiale hatt en sjanse.

Når det hele toppes med gåsehudskapende musikk av Ludvig Forssell og en ultrarealistisk grafikk som sammen med glimrende kameraarbeid gang på gang fikk meg til å stoppe opp og måpe er det ikke tvil om at dette bare er noe som må oppleves selv om du som forventet ikke trenger å røre kontrollen i over en halvtime under filmsekvenser mot slutten...

Death Stranding
Death StrandingDeath StrandingDeath StrandingDeath Stranding

Noe jeg ikke vet om alle må oppleve er gameplayet, for det er først og fremst her jeg tror, og til en viss grad vet, meningene vil være delte. Trailerene har nemlig gjort en god jobb med å vise mesteparten av det du kommer til å gjøre gjennom de tjue til i mitt tilfelle nitti timene Death Stranding tar deg gjennom før i alle fall historien er fullført. Enkelt sagt er du en postmann som må levere pakker fra A til B mens overnaturlige skapninger og andre overlevende etter katastrofale hendelser prøver å stoppe deg. Ikke akkurat verdens mest spennende beskrivelse, men Death Stranding gjør en ufattelig god jobb med å få meg til å glemme hvor monotont dette egentlig er.

Blant annet gjøres dette ved å virkelig skape en utrolig innlevelse. Du er rett og slett Sam Porter Bridges aka Norman Reedus siden alt er under din kontroll. Hvor de fleste spill bare lar deg løpe rett opp fjellskrenter med tonnevis å bære på vil du måtte ta hensyn til at Sam faktisk er et menneske. Om du faktisk bærer på såpass store mengder at det ville blitt merket i virkeligheten må du justere litt på kroppen av og til for å holde balansen. Len kroppen til høyre eller venstre med skulderknappene, hold i reimene for å ikke snuble når du går ned bratte skråninger og finn veier som faktisk kunne blitt klatret opp i virkeligheten. Alt dette med animasjoner som gjør det klart at du er sjefen, men som også viser hvor hardt Sam strever med å gjøre alt dette når kroppen begynner å bli sliten gjør sitt for at du virkelig føler deg som en del av denne verdenen, noe som gjør det å klare noe enda mer tilfredsstillende.

En annen grunn er at ting stadig utvikler seg og endres. Om det er hvordan hovedoppdragene belønner deg med spennende dialoger, filmatiske sekvenser og artige bosskamper i klassisk Kojima Productions-stil eller den enorme mengden sideoppdrag og aktiviteter gir mer informasjon om universet eller utstyr som vil kunne gjøre ferden videre lettere. Eksempler på sistnevnte er å bruke stiger eller tau, faktisk bygge veier enkelte steder, sette opp ladere til biler og utstyr, beskyttelse for det skadelige Timefall-regnet og underjordiske bunkere hvor du kan sove, tilpasse noe av utstyret ditt og gjøre andre artige ting du kan se litt av i videoen under. Da har jeg ikke engang nevnt den aldeles nydelige og virkelighetstro verdenen du kan utforske i ditt eget tempo på jakt etter en drøss med hemmeligheter som vil glede fans av både popkultur, Kojima-san, kjendiser eller bare vakre utsikter som gjør slik at man ender opp med et urovekkende antall skjermbilder.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser
Death Stranding
Death StrandingDeath Stranding

Vi snakker uansett ikke bare om storspillenes svar på en såkalt walking-simulator her. De ulike personene du leverer ting til vil rangere deg på grunnlag av hvor lang tid du brukte, hvor hardt skadet pakkene er, hvor langt du har reist og lignende. Disse poengene vil så gradvis bygge deg opp fra null til fem stjerner hos hver enkelt, samt gi deg erfaringspoeng som automatisk gjør det lettere å holde balansen eller bære mer i det simulasjonsaktige spillet. Dette kan ikke bare gjøres via oppdrag, men også ved å bringe løse pakker du kan finne spredd over hele den massive verdenen til de rette personene. Da kan du tro at en samlemaniker som meg gang på gang har tatt den klassiske "Jepp, da er det bare å gå rett fram til basen der og levere pakk...nei, se der er en pakke som skal samme vei", og dermed ende opp med å gå helt andre veier siden noe interessant stadig dukket opp i øyekroken. Bare en liten pakke til skader vel ikke?

Ikke så lenge du unngår fiender i alle fall, for som sagt er ikke du den eneste som befinner seg ute i frisk luft. Andre transportører eller smuglere har skannere spredd over bestemte områder, og om disse registrerer pakker vil de jakte deg ned med støtvåpen. Etter hvert møter du også på terrorister som bare vil drepe deg med alt fra gevær til granater. I starten har du ikke stort å rutte med, så da handler det bare om å enten snike seg forbi dem, kvele dem en etter en eller bare løpe for livet og håpe at utholdenheten din er grei nok mens det lange pakketårnet på ryggen din ikke faller sammen. Du bør bare ikke løpe så altfor mye uten å tenke på hvor du er, for begynner det å regne kan det være noe nifsere like rundt hjørnet.

Death Stranding
Death StrandingDeath Stranding

De håndavtrykkene du sikkert har sett i trailerene tilhører nemlig såkalte BT-er; spøkelsesaktige skapninger som først vil gjøre bakken om til tjære om de merker deg, mane frem skapninger som prøver å dra både deg og pakken ned i smørja før de lynraskt drar deg til den nærmest minibosslignende skapningen som skal prøve å avslutte jobben. Med tanke på at disse både kan ødelegge pakkene du har med deg, bruke opp mye av tiden din og ikke minst drepe deg (noe som av og til kan få konsekvenser for omgivelsene jeg ikke skal røpe her) er dette noe i alle fall jeg vil unngå. Derfor kommer det godt med at du har en meget kul baby med deg på turen. Denne befinner seg i den nå velkjente glasscontaineren på brystkassen din, og er kort sagt strømboksen for BT-radaren din som vil peke mot og bli mer intens når BT-er er i nærheten. Når dette skjer er det bare å liste seg forbi og holde pusten når du er skikkelig nærme. Du kan tro disse møtene er nervepirrende når lungekapasiteten din er som lavest etter lang tid uten Monster Energy, hvile, nye sko eller varme. Å bære rundt på to hundre kilo med pakker som kunne gitt deg en stjerne eller to på vei mot din første rifle, exo-skjelett som lar deg bære mer, en forbedret stigetype som tåler mer slitasje eller hva det måtte være når nærværet til disse mystiske skapningene blir kjent ved at radar plutselig våkner til live har fått meg til å sitte på kanten av stolen så ofte at fronten nesten begynner å se mer slitt ut. At det ikke er vanlig regn, men såkalt Timefall som skader pakkene du bærer rundt på gjør ikke saken lettere akkurat siden du da ikke kan ta deg god tid heller. Pokker ta gameplaymekanikker som passer såpass godt sammen!

Heldigvis får du flere muligheter til å bli mer offensiv utover i spillet, noe som er en av grunnene til at det som kanskje høres kjedelig ut på papiret aldri blir det. Rifler, pistoler, motorsykler, lastebiler, exo-skjelett, tau, helsegivende blodpakker og mye mer vil gjøre det mye lettere å både levere pakker og bekjempe fiender, men sistnevnte bør du i kjent Kojima-stil være litt forsiktig med. Å drepe andre mennesker vil nemlig kunne få negative konsekvenser du skal få oppleve selv. Når man får slike valgmuligheter i en åpen verden kalles det ofte sandkasse-spill, og Death Stranding lever opp til det. Du kan stort sett gjøre hva du vil i denne sandkassen. Vil du komme fram til målet ditt ved å gå over fjellet, strandsonen til høyre, dalen til venstre eller hva? Valget er ditt. Hva om du møter på fiender underveis? Vil du prøve å løpe forbi, kvitte deg med noen pakker for å bli lettere og mindre synlig, drepe dem, paralysere dem med spesielle våpen eller verktøy, drepe dem eller avlede dem? Igjen: valget er ditt, så lenge du er frisk nok og har nok ressurser til å overleve turen.

Death Stranding
Death StrandingDeath Stranding

Enkelte ganger vil valget bli lettere takket være andre spillere også. Om du er tilkoblet internett er det ikke bare dine stiger, tau, kjøretøy, pakker, våpen og annet utstyr i verdenen heller. Selv om du aldri vil se andre spillere kommer du nemlig til å se og kunne bruke det andre har lagt ut eller brukt. Å ha en pakke som ikke tåler vann og se et dypt vann uten at du har med en selv er utrolig frustrerende, men bare ekstra givende om du aktiverer skanneren din og plutselig blir obs på at en annen spillers stige ligger på tvers over vannet litt lengre nede. Du er en engel, PowerPyx. Ekstra deilig er det at du ikke er den eneste som får nytte av dette, for du kan også dele ut så mange erfaringspoeng, her representert med bokstavelige Likes vi alle kjenner fra sosiale medier, som mulig i løpet av et spesifikt antall sekunder til personen som eier objektet. Dermed hjelper du vedkommende til en viss grad videre på ferden også. Desto flere Likes du sender til en person, desto større sjanse er det for at du ser flere av objektene til vedkommende i verdenen din. På den måten frister det kanskje mer å levere en pakke vedkommende har mistet og som dermed vises i verdenen din til rette vedkommende. Når pakken er levert vil begge to belønnes med erfaringspoeng. Om Facebook- og Twitter-gjengen ikke får sansen for dette vet ikke jeg siden den tommelen med er utrolig deilig å se selv når man har passert en halv million av dem. Selv etter nitti timer fortsetter jeg av og til å spille munnspill eller vugge babyen BB for å se et lite smill, en tommel opp eller til og med en luftboble formet som et hjerte for bryet.

Denne implementeringen av multiplayer er bare noe av det som gjør Death Stranding en unik opplevelse. For å ikke gjøre anmeldelsen enda lengre enn den allerede er skal jeg nøye meg med å si blanding av drama og humor i både gameplay og filmsekvenser, hvordan du stadig utfordres og må tilpasse deg ulike pakkeleveringer, designet av både vanlige figurer og bosser, et lyddesign og lydspor som forsterker alle følelser og hvordan du til en viss grad kan tilpasse verdenen slik du ønsker gjør alle sitt for at det konsept som høres kjedelig ut blir en fantastisk opplevelse utenom det vanlige.

Death Stranding
Death StrandingDeath Stranding

Som dere forhåpentligvis forstår nå liker jeg virkelig Death Stranding, men også at dette ikke er et spill for alle. Må du ha action hvert sekund, ikke er glad i de lange spaserturene vi leser om i kontaktannonser eller hater det minste tegn på monotont gameplay bør du i alle fall se noen gameplayklipp eller se meg streame det neste uke før du kjøper det. Om du derimot er ute etter en fantastisk historie som stadig får deg til å tenke, le og kanskje gråte, en presentasjon som viser alle rundt deg hvor langt spill har kommet, musikk som kommer til å suse oppover på Spotify de kommende ukene, en frihetsfølelse og innlevelse du sjelden ser maken til og en unik gameplaysyklus som stadig belønner deg og medmennesker kan Death Stranding bli årets spill. Uansett hva kan du være sikker på at både historien og gameplayet i Death Stranding kommer til å bli årets snakkis, så har du lyst til å være med på diskusjonene er dette noe du bare må prøve.

09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Fantastisk grafikk, Nydelig lyddesign og musikk, Tankevekkende historie, Unik og belønnende gameplaysyklus
-
Litt vel pretensiøst til tider, Kan raskt bli monotont gameplay for enkelte
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Death StrandingScore

Death Stranding

ANMELDELSE. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Med å blande Metal Gear Solid, Fortnite, Dark Souls, Minecraft og Postmann Pat har Kojima Productions skapt et fantastisk spill Eirik tror blir årets største snakkis.



Loading next content