Deliver at All Costs

På sensommeren i fjor fikk jeg muligheten til å dra til London for å sjekke ut en håndfull kommende Konami-spill. En av disse titlene var et helt uventet prosjekt, en Crazy Taxi møter Destroy All Humans!-lignende idé kalt Deliver at All Costs, fra utvikleren Far Out Games. På det tidspunktet ble jeg ganske overrasket og underholdt av det jeg opplevde, men nå som Deliver at All Costs er i ferd med å lanseres, holder det inntrykket seg for hele spillet?

Før jeg svarer på det spørsmålet, la meg i stedet forklare litt mer om hva dette faktisk er. Det er et eventyr der du spiller som en budbilsjåfør som er ansatt i et selskap som heter We Deliver. Målet er å fullføre uvanlige oppdrag for kunder, alt ved hjelp av den hendige pickupen din og dingsene du kan utstyre den med, og siden det foregår på begynnelsen av 1960-tallet, bærer mye av temaet og den aktuelle teknologien preg av den store og innovative World Fair-lignende designtilnærmingen der stjernene virket innen rekkevidde, og der helse og sikkerhet var mer en ettertanke. Det er nettopp her "Crazy Taxi møter Destroy All Humans!" sammenligningen, ettersom Deliver at All Costs har kombinert settingen og temaet til sistnevnte med en spillstruktur som ligner noe på førstnevnte.

Du befinner deg altså i en verden som består av flere sammenkoblede, åpne nivåer. Du kjører rundt i et kjøretøy som har en veldig løs og tåpelig kjørestil som gjenspeiler den generelle fysikkmotoren som fremmer galskap, og så tar du på deg og må fullføre jobber som kan innebære å levere en atombombe, en levende marlin, et sfærisk kjernefysisk tilfluktsrom festet til lastebilen din som Reyes' banksafe fra Fast Five, og mye, mye mer. Det er så en progressiv historie som undergraver alt dette og binder hver jobb og hvert kapittel sammen, og det er her Deliver at All Costs begynner å gå av sporet.

Det som i utgangspunktet ser ut som en enkel leveringssimulator, viser seg snart å være en konspirasjonshistorie der én mann, hovedpersonen Winston Green, får i oppgave å beskytte noe merkelig fra nysgjerrige øyne. For å unngå spoilere vil jeg ikke gå nærmere inn på nøyaktig hva dette er, men la meg bare legge til at denne "gjenstanden" snart fører historien inn på et område med tidsreiser, innblanding fra skyggeregjeringer og konspirasjoner om maktovertakelse, og alt dette i en amerikansk småby i en tid da krigen mot kommunismen ble stadig mer beryktet.

Før vi i det hele tatt kommer til spillingen, er det her mitt første ankepunkt mot Deliver at All Costs dukker opp, for historien er for sprø og merkelig for sitt eget beste. Den blir en utfordring å holde styr på, og den latterlige naturen gjør at ingen av karakterene føles altfor troverdige og kjente. Jeg skjønner at poenget er at spillet skal være absurd, men Deliver at All Costs har ikke strukturen eller presisjonen som skal til for å omfavne en så merkelig og overveldende idé.

Uansett, fortelling til side, la oss snakke om gameplay. Selve mekanikken i dette spillet er virkelig godt tilbudt, og serverer en fornøyelig og sprø arkadeopplevelse som er alt du kan ønske deg av et spill som fusjonerer DAH-lignende utforskning med ødeleggelse som vil få Burnout -fansen i livet ditt til å smile. Du kjører rundt på de ulike nivåene og fullfører jobbene mens du overvinner de uvanlige mekanikkene (for eksempel vil marlinen ofte vri seg og gjøre håndteringen av lastebilen din til et mareritt å mestre), og utover dette kan du cruise fritt rundt i verden, knuse kasser for å tjene ekstra penger, åpne kister for ressurser som brukes til å lage nye lastebildeler, og til og med ta på deg finurlige sideoppdrag eller finne sjeldne andre kjøretøy underveis. På mange måter er verdenen og aktivitetsdesignet veldig rudimentært, men det fungerer, hvis du kan akseptere det...

Jeg sier dette fordi resten av verdenen, utover kjerneoppdragene og de få og sjeldne sideoppdragene, ikke akkurat er så morsom å "fullføre". Hvis du finner trøst i å få tak i mange (og da mener jeg mange) "samleobjekter", så er Deliver at All Costs spillet for deg, men hvis det ikke er noe for deg, eller hvis du kanskje trenger noe mer for å knytte denne typen spillvalg til en større helhet, vil du fort bli trøtt og mangle motivasjon til å løpe over enda en av de hundrevis av gulmalte kassene. Dette er et større problem enn det kan være andre steder, av den enkle grunn at Deliver at All Costs ikke har så mye annet å tilby spilleren utover kjernehistorien og det å krysse av på listen over samleobjekter.

For meg er dette litt synd fordi ideen og de stilistiske beslutningene i spillet er verdt å forsvare. Ødeleggelsesmotoren er utmerket, kjørefølelsen og de arkadelignende modifikatorene som brukes for å gjøre livet ditt til en utfordring, gir en flott ekstra dimensjon, og den isometriske kameravinkelen fungerer også godt. Utseende, art direction, grafikk og små nikk som autentiske radiostasjoner får denne verdenen til å føles som om den utspiller seg på 60-tallet, og til tross for at karaktermodellene er ganske avskyelige i mellomsekvensene, er prestasjonene også ganske sterke.

Det føles som om Far Out har alle ideene og de prinsipielle delene av dette spillet godt gjennomtenkt og mestret, men det mister seg selv og faller bort når du ser på den vanskelig å følge historien og de ganske kjedelige tilleggsaktivitetene. Deliver at All Costs skiller seg ut som et spill som kan fenge deg i den første timen, men etter hvert som timene fortsetter å rulle, mister du stadig lysten til å fortsette etter hvert som det introduseres færre og færre nye grunner til å være begeistret.

Dette er grunnen til at Deliver at All Costs føles som litt av en tapt mulighet. Det er deler av dette spillet som er verdt å fremheve, men totalt sett er dette en tittel som ikke helt holder landingen. Det er uironisk nok litt som en pakke levert av et bud; levert i såkalt god stand helt til du faktisk åpner esken og finner produktet bulkete og slitt...