"Den enkle eller den vanskelige måten": Hvordan er det mest sannsynlig at Trump vil oppnå kontroll over Grønland?

Når president Donald Trump sier at USA vil sikre seg Grønland "the easy way or the hard way", er det en bevisst provokasjon. Men bak den krappe formuleringen skjuler det seg et langt snevrere sett av realistiske alternativer enn retorikken antyder. Trump hevder at uten USAs "eierskap" vil Russland eller Kina rykke inn for å fylle tomrommet. Det hvite hus hevder at de eksisterende forsvarsavtalene med Danmark er utilstrekkelige, selv om USA allerede opererer fritt fra Pituffik-basen og kan utplassere ytterligere styrker der etter eget ønske. I lys av Trumps nylige kommentarer og ambisjoner gjenstår det likevel et sentralt spørsmål: Hvordan er det mest sannsynlig at Trump vil oppnå kontroll over Grønland?

1. Hvorfor militærmakt er usannsynlig

Som de fleste eksperter hevder, vil en amerikansk militær overtakelse av Grønland være juridisk uforsvarlig, strategisk uforsvarlig og politisk katastrofal (selv i lys av den siste tidens hendelser i Venezuela). Det ville innebære å angripe en NATO-alliert, sprenge alliansen som ligger til grunn for USAs makt i Europa, og gi Moskva og Beijing en propagandaseier av historiske proporsjoner. Selv innad i Trumps egen administrasjon vil et slikt trekk møte motstand fra Pentagon og Kongressen. Krigføring i Arktis er komplisert, dyrt og unødvendig når USA allerede dominerer øya militært. Det er ingen fiendtlige styrker å fordrive, ingen akutt trussel som krever støvler på bakken. Kort sagt, den "harde måten" gir liten strategisk mening, utover sjokkverdien.

2. Kjøpe Grønland: Overskriftsskapende, juridisk blokkert

Ideen om å kjøpe Grønland har fordelen av å være enkel, og den har presedens. USA har kjøpt territorier før, blant annet Alaska. Men i dette tilfellet er de juridiske og politiske hindringene langt større. Grønland er ikke Danmarks eiendom som kan selges. I henhold til selvstyreloven fra 2009 kan grønlenderne selv bestemme sin fremtid, og selv om støtten for selvstendighet er sterk, er støtten for å slutte seg til USA det ikke. Et eventuelt kjøp ville kreve uavhengighet først, etterfulgt av flere år med forhandlinger og en folkeavstemning, noe som ligger langt utenfor Trumps politiske tidsplan. Forslaget består ikke så mye fordi det er levedyktig som fordi det passer inn i Trumps verdensbilde, som behandler territoriet som en transaksjonell eiendel. Men som politikk er det i stor grad symbolsk.

3. Pressstrategien: Hvor makten faktisk ligger

Det mest sannsynlige scenariet er allerede i ferd med å utspille seg. Trump utøver et vedvarende politisk, økonomisk og retorisk press på både København og Nuuk, med sikte på å oppnå innrømmelser uten å endre grensene. Dette inkluderer :

• Krav om utvidet militær tilgang for USA, utover det som allerede er tillatt.


• Press på for å få USA til å engasjere seg eksklusivt i Grønlands mineralsektor, særlig sjeldne jordarter.


• Tvinge frem strengere begrensninger på kinesiske og russiske investeringer, slik at Grønland i større grad tilpasses USAs strategiske prioriteringer.


• Oppmuntre de grønlandske lederne til å forhandle direkte med Washington og sette Danmark på sidelinjen.

Denne tilnærmingen gjør det mulig for Trump å hevde at han handler resolutt, samtidig som han unngår de juridiske konsekvensene av en annektering. Den speiler taktikken som har vært brukt tidligere: legge maksimalt press, true med eskalering, og så erklære seier når innrømmelser er sikret. I realiteten vil Grønland forbli dansk på papiret, men mer amerikansk i praksis.

Hvorfor dette fungerer politisk for Trump

Denne strategien gir Trump flere fordeler:

• Han kan hevde at han har "sikret" Grønland uten å avfyre et eneste skudd.


• Han unngår et direkte brudd med NATO, samtidig som han utfordrer allierte normer.


• Han presenterer utfallet på hjemmebane som styrke, ikke kompromiss.


• Han akselererer Grønlands løsrivelse fra Danmark, noe som svekker Københavns innflytelse.

For Danmark er dilemmaet akutt. Hvis man motsetter seg USAs krav, risikerer man et diplomatisk sammenbrudd med sin viktigste allierte. Hvis man etterkommer kravene i for stor grad, risikerer man å uthule suvereniteten og skyve Grønland ytterligere i retning av uavhengighet eller en eventuell tilpasning til Washington. Til syvende og sist er Grønland ikke til salgs, ikke til å ta, og ikke til å overgi. Men under vedvarende press kan det bli omformet, stille og rolig, trinnvis, til noe som ligger langt nærmere det Trump ønsker enn det Danmark noen gang hadde til hensikt. Hva som blir utfallet på lang sikt, vil bare tiden vise. Men når det gjelder hvordan Trump mest sannsynlig vil forfølge kontrollen over Grønland, er dette de alternativene som ligger på bordet for øyeblikket.