Det er våre eminente skribenter sin tur til å fortelle hvilke spill de gleder seg mest til i år. I Del 1 fikk Peter, Odd Karsten, David og Daniel snakke i det vide og det breie om spillene de ser frem til, og nå er det Ayub, Silje, Ingar og Anders sin tur. Blir det mange Kingdom Hearts III og Devil May Cry 5, eller dukker det opp noen skikkelig store overraskelser? Les videre og finn ut!
Jeg digger spill som er fylt med mysterier og plottvrier som gir deg en skikkelig bakoversveis, og det er akkurat disse elementene jeg føler The Dark Pictures - Man of Medan inneholder. Spillet minner meg veldig om det PlayStation 4-eksklusive spillet Until Dawn. Med det berømte Quick Time Events-elementet på plass tror jeg man definitivt vil kjenne stressnivået øke betraktelig i vanskelige situasjoner hvor man ikke vet hva som er det rette å gjøre. Det er akkurat denne dynamikken jeg liker med Until Dawn, og som jeg gleder meg til å se mer av i The Dark Pictures - Man of Medan.
Det er mange storspill som kommer ut i år, deriblant Anthem, Resident Evil 2 og Days Gone, men for meg er det ikke noe tvil om Devil May Cry 5 er det spillet jeg ser mest frem til. Å få styre Dante atter en gang, og whoppe hele gjengen med blant annet motorsykkelen og Faust-hatten hans er bare en brøkdel av alt det jeg gleder meg til!
På toppen av det hele får man nyte spillet i den rålekre RE Engine-grafikkmotoren som er mest kjent fra andre storspill som Resident Evil 7: Biohazard og nyversjonen av Resident Evil 2. Med Bloody Palace vil holdbarheten bli enda lengre og by på en enda gøyere spillopplevelse med intense kamper mellom hver runde. Hands down, folkens! Etter å ha prøvd demoen på Xbox One og spilt gjennom hele serien ser Devil May Cry 5 definitivt ut som det spillet jeg og resten av fansen ønsker oss.
Jeg har lenge vært stor fan av God of War-serien, men etter å ha spilt gjennom Gears of War-trilogien må nok Kratos gå av tronen til fordel for Marcus Fenix. Fytti katta for et inntrykk jeg sitter igjen med! Det å se Fenix sage Locust-monstrene i fillebiter på null komma niks, og ikke minst komme seg levende ut etter å bli slukt av en gigantisk orm er helt vilt. Ikke nok med det, så er humoren helt konge og passer usedvanlig bra i forhold til konteksten. Jeg gleder meg til å se hva for noe spennende og nytt The Coalition kommer til å vise denne gangen, og ikke minst hvilke nye monstre og områder vi får oppleve.
Dead Island er et spill jeg har kost meg mye med, og da Dying Light ble annonsert var jeg mildt sagt superhyped og det er nå et av mine mest spilte PS4-spill. Så det at jeg nå gleder meg til Dying Light 2 kommer vel ikke som en overraskelse for noen. Denne gangen vil historien endre seg basert på de valgene man tar. Jeg kommer til å måtte tenke lenge før jeg bestemmer meg for hvilke grupper jeg skal hjelpe og hvilke jeg skal bedra. Med et bedre kamp- og parkour-system, blir nok Dying Light 2 en fryd å spille igjennom.
Åpen verden, motorsykkelkjøring, zombier - er det i det hele tatt lov å be om mer? Ja, jo, jeg får vel i det minste håpe at historien også blir god. Og ut ifra det jeg har sett hittil, virker den meget lovende. Jeg ser virkelig frem til å utforske Days Gone sin dynamiske verden mens jeg prøver å overleve og bekjempe gigantiske zombie-horder.
Nå er det bare å smøre seg inn med tålmodighet og krysse fingrene for at spillet ikke blir utsatt atter en gang.
Dark Souls-spillene, Bloodborne og Demon's Souls er alle mesterverk i mine øyne og jeg tror ikke FromSoftware skuffer denne gangen heller. Sekiro: Shadows Die Twice blir også et Soulsborne-aktig spill, men med noen nye endringer her og der. I motsetning til Souls-spillenes fokus på å blokkere og kontre angrep, og Bloodbornes fokus på å være kjapp og aggressiv mot fiendene, er det heller fokus på å holde seg skjult og snike seg bak ryggen på motstanderne sine i Sekiro.
Ja, jeg vet at spillet ikke er bekreftet for lansering i 2019 på nåværende tidspunkt. Samtidig tillater jeg meg selv å være litt optimist. Etter et knallbra år for Sony og PlayStation 4 i 2018, trenger selskapet og konsollen noen like slagkraftige titler som God of War og Spider-Man i 2019. Mitt håp er at The Last of Us: Part II blir en slik tittel (hvis ikke forlanger jeg å få Ghost of Tsushima i løpet av året). Få spill fra forrige generasjon har gjort like stort inntrykk under spilling og i etterkant som The Last of Us, og selv om jeg i utgangspunktet var negativ til tanken på en oppfølger ble all skepsis satt til side etter fjorårets E3-presentasjon. Det vi har sett av The Last of Us: Part II virker å sprenge alle våre forventninger langt inn i steinalderen, og det skal mye til å overgå dette spillet på min hype-liste akkurat nå. Postapokalypsen har aldri virket vakrere og røffere enn i dette spillet, og jeg er meget klar for å utforske den mørke fremtiden nærmere.
Den turbaserte strategi-rollespillserien fra Nintendo og Intelligent Systems har økt i popularitet de siste årene, mye takket være de eminente 3DS-spillene Fire Emblem: Awakening og Fire Emblem Fates (to spill jeg ga svært gode karakterer). Som langvarig fan av serien er hvert nytt spill i serien noe jeg prioriterer høyt, og med lanseringen av Fire Emblem: Three Houses til Switch er det ekstra god grunn til å følge med. Vi har nemlig ikke fått et Fire Emblem-spill til en TV-konsoll siden Fire Emblem: Radiant Dawn i 2008 (så lenge vi ikke teller med spin-offen Fire Emblem Warriors), og det blir derfor ekstra spennende å se hva utviklerne kan få til på Switch. Mer maskinkraft betyr ikke automatisk et bedre spill, men jeg har likevel troen på at Intelligent Systems kan få til noe spennende med de mulighetene Switch har å by på. Enten det blir på farten eller i stua er jeg brennklar for en spennende historie, minneverdige rollefigurer og ikke minst beinharde kamper hvor jeg må bruke alle triks i boka for å holde alle soldatene mine i live.
Med unntak av The Witcher 3: Wild Hunt er det ingen spill fra 2015 som har gjort et like stort inntrykk på meg som Ori and the Blind Forest. Kombinasjonen av mesterlig gjennomført 2D-metroidvania, en estetisk grafikk som kan gi Studio Ghibli konkurranse i kvalitet og et uforglemmelig lydspor fra Gareth Coker, er Oris første eventyr et spill jeg fortsatt anbefaler varmt. Oppfølgeren har lenge vært på radaren uten at vi har visst stort mer enn at det finnes, men mye tyder på at vi endelig skal få bryne oss på Ori and the Will of the Wisps i løpet av 2019. Jeg håper på en minst like magisk opplevelse med nye utfordringer, nye uforglemmelige toner og en stilart som vil ta pusten fra meg.
Det er nesten vanskelig å begripe, men om kun et par uker dukker et nytt tilskudd i et av tidenes snåleste crossover-univers opp. Det er 17 år siden Kingdom Hearts så dagens lys for aller første gang og 14 år siden Kingdom Hearts II takket for seg. I mellomtiden har diverse spin-off-lignende titler blitt lansert i et forsøk på å snøre i sammen historien som de to første spillene satte i gang. Problemet er bare at disse spillene dukket opp på konsoller som Game Boy Advance, PlayStation Portable og Nintendo 3DS. Square Enix har dog i senere år smelt sammen samlepakker med altfor kompliserte navn, men nå er det i hvert fall mulig å oppleve hele serien på en og samme konsoll. Kingdom Hearts III plukker opp tråden der de andre spillene slapp, og skal etter sigende være en slags konklusjon på hele sagaen. Det skal bli meget spennende å se hvordan Square Enix løser dette, for per nå er historien i Kingdom Hearts et eneste stort rør. Men det verste av alt er at jeg digger det.
Gameplaymessig har Kingdom Hearts også alltid vært en serie som er underholdende å spille. Det actionbaserte kampsystemet var i sin tid et friskt pust fra de litt mer langtekkelige turbaserte systemene som opptok samtlige japanske rollespill, og Kingdom Hearts III ser ut til å inneholde mer fartsfylt, over-the-top-action enn noen gang. Om man attpåtil innser det faktum at vi får besøke verdener fra filmer som Toy Story, Monsterbedriften og Frost, ligger dette an til å bli en morsom, minnerik og forhåpentligvis vel gjennomført reise. Jeg digger selve universet og alle dets rollefigurer, innviklet kålstuing av en historie og elleville gameplay. Jeg ELSKER musikken signert komponist Yoko Shimomura, aka. "Gudinnen" og så lenge Kingdom Hearts III fortsetter å bygge på det serien gjør bra, samtidig som det luker bort noen skjønnhetsfeil, så skal det svært mye til for at ikke Kingdom Hearts III ender opp som et av de aller største spillene i 2019 for min del.
De to siste årene har vært en merkverdig reise tilbake til det sene 90-tall. I 2017 dukket Crash Bandicoot: Nsane Trilogy opp, en samling med alle de tre første spillene i serien, og i fjor fulgte Spyro Reignited Trilogy opp med det samme. Begge samlepakkene fikk meg nesten til å dø av nostalgi, og nå ser det jaggu ut som jeg står i fare for å gjøre det samme i 2019. Tidlig i desember i fjor ble det nemlig bekreftet at Crash Team Racing også får en solid oppussing på nyere konsoller. Crash Team Racing er PlayStation sitt svar på Mario Kart, med fartsfylt gokart-herjing med mange av de kjente rollefigurene fra Crash Bandicoot-serien. Jeg brukte vanvittig mye tid på dette spillet på den originale PlayStation-konsollen og har muligens flere timer i dette spillet alene, enn i samtlige Mario Kart til sammen.
Både Crash Bandicoot: Nsane Trilogy og Spyro Reignited Trilogy gjenskapte sjarmen fra originalspillene på en god måte og med en forhåpentligvis velfungerende onlinedel kan ikke Crash Team Racing Nitro-Fueled bli noe annet enn bra. Move over 2019, 1999 er visst tilbake med et smell!
Denne smått mystiske tittelen utviklet av Bandai Namco hadde i utgangspunket planlagt lansering i september 2018. Slik gikk det ikke og spillet ble utsatt uten en ny bekreftet lanseringsdato. Derfor er det ikke 110% sikkert at spillet dukker opp i år, men om et spill som tilsynelatende var nær ferdigutviklet i 2018 ikke dukker opp i 2019, kan man jo begynne å lure på hva de driver med hos Bandai Namco.
Code Vein er et action-rollespill satt i en postapokalyptisk verden. Personlig begynner jeg å bli ganske mett på hele den settingen, men det er noe med Code Vein som føles tiltalende. Sannsynligvis er det den animelignende grafikkstilen. Ved å innta rollen som vampyrlignende skikkelser, legger spillet opp til blodig og nådeløs nedkjemping av demoner sammen med maskinstyrte følgesvenner. Code Vein skal etter sigende være inspirert av spill som Dark Souls, slik at det bare er å forberede seg på kontroller som går veggimellom og frustrasjon som flyter over på lik linje med en tsunami.
Hold øynene åpne etter redaksjonssjefen sin liste, hvor vi får høre fra sjefen selv! Hvilke spill tror du hun har på lista si? Hvilke spill har du på lista di?