Duck Detective: The Ghost of Glamping

Her har vi virkelig et spill der det er vanskelig å unngå humoren, og helt fra starten av slår dette sjarmerende lille eventyret an tonen når du trer inn i rollen som Eugene McQuacklin, en kynisk og noe forvirret privatdetektiv - som tilfeldigvis også er en and. Men i ekte noir-ånd er det ikke fjærene som definerer ham, men livstrettheten hans. De bitre kommentarene, de spydige stikkordene, for ikke å snakke om en verden og en hverdag som ser ut til å gjøre alt som står i deres makt for å motarbeide ham. Livet som and er ikke lett, og livet i dammen er ikke som det burde være.

For de av dere som har spilt det første eventyret, The Mystery of the Missing Sausage, vil mye føles kjent i The Ghost of Glamping. Selv om historien denne gangen tar en litt mer overnaturlig vending (i hvert fall på papiret). For hva kan vel gå galt når en gjeng overkomfortable campingentusiaster slår leir rett ved siden av et forlatt gammelt sanatorium?

Når det kommer til gameplayet, er Duck Detective like strømlinjeformet som historien. Dette er et eventyrspill som vet nøyaktig hvor mye kompleksitet det trenger, og du samler hovedsakelig ledetråder gjennom samtaler og observasjoner, for så å bruke dem i Eugene McQuacklins notatbok, der du fyller ut konklusjoner ved å plassere de riktige ordene på de riktige stedene. Eller som spillet kaller det, trekke konklusjoner-de-duck-tions.

Det er en mekanikk som er like enkel som den er genial, og like underholdende som den er engasjerende. For det er ikke bare å klikke seg frem på måfå; her kreves det litt hjerne og evne til å lese mellom linjene, samt en vilje til å faktisk revurdere antakelsene dine. Ghost of Glamping gjør også en strålende jobb med å presentere gåtene i et tempo som aldri føles overveldende eller frustrerende. Nei, spillet vil at du skal føle deg smart og få aha-opplevelser - løsninger du elegant blir guidet mot som om et usynlig spøkelse ledet deg i alle dine bevegelser.

Det er også verdt å merke seg at *Duck Detective* er utrolig stramt, med en spilletid på bare noen få timer, noe som betyr at hver scene faktisk tjener et klart formål og driver den fartsfylte historien fremover. Skaperne har bevisst valgt å fylle denne anda med akkurat passe mye innhold, og det er ikke noe unødvendig fluff her. Den stramme fortellingen føles ærlig talt mer som en velredigert kortfilm, og når alt er sagt og gjort, føler man seg behagelig fornøyd og tilfreds når rulleteksten begynner å rulle.

Så må vi selvfølgelig nevne presentasjonen. Den tegneserieaktige og litt overdrevne stilen er virkelig den perfekte rammen, og den føles til og med hakket skarpere enn i det første spillet i serien. Omgivelsene er sjarmerende og proppfulle av små detaljer, med figurer som nesten ligner små klistremerker - eller papirklipp, for de av dere som er gamle nok til å huske det. På toppen av det hele har vi også det herlige, jazzete lydsporet, som med sin utpregede noir-stil binder hele pakken sammen på en smakfull måte.

Stemmeskuespillet er en annen fjær i hatten, og Eugene selv skiller seg spesielt ut takket være sin tørre, kyniske dialog. Den føles aldri kald eller løsrevet fra dramaet, men gir akkurat passe rom for at du skal kunne fornemme at denne anden faktisk bærer på mye kjærlighet og empati. Men mer enn noe annet er det spillets selvtillit som virkelig skinner gjennom. Det omfavner den tåpelige detektivhumoren og skammer seg ikke et sekund over den, og settingen kunne ærlig talt knapt vært mye bedre.

Joda, det er noen småting som skurrer - man kan jo alltids ønske seg mer, ønske seg noen flere scener og enda mer tid med Eugene. Men som jeg nevnte tidligere, etterlater spillet deg med en sjelden følelse av tilfredshet, og er et bevis på hvor langt man faktisk kan komme med en stram visjon, smart design og ekte lidenskap. For The Ghost of Glamping er tvers igjennom genialt - morsomt uten å være overfladisk, muntert uten å føles dumt, og med en rød tråd og en sammenheng i fortellingen som mange andre spill bare kan drømme om. Kvakksalveraktig underholdende.