Eiriks mest hypede spill i 2019

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Epost *

Navn *

Nå som vi har hatt noen uker uten ekstremt spennende spillanseringer fikk jeg tid til å tenke over hva som venter av spennende spill i år, noe som selvsagt fikk hjertet til å pumpe en god del raskere. Det virker nemlig som om 2019 ikke blir et så verst spillår heller. Gjennom årene har det vanligvis vært ganske stille året før vi får nye konsoller, men spillene vi både vet, tror og håper kommer gjør det klart at PlayStation 4 og Xbox One kommer til å "takke for seg" med bravur, mens Nintendo Switch skal vise at 2018 bare var et pusterom før et nytt utrolig år. Hvorfor? La meg nevne seksten av de mange grunnene.

Anthem
Biowares fascinerende og vakre verdener? Check. Iron Man-figurer? Check. Loot-system? Check. Kule ferdigheter? Check. Store eksplosjoner? Check. Med alle disse punktene på plass er det ikke rart at Anthem havnet på ønskelisten min med en gang jeg fikk høre om det. Bioware får endelig mulighet til å prøve noe nytt igjen, og da tar de et skikkelig sidesprang også. Den 22. februar går turen til en verden fylt med Iron Man-lignende figurer med utstyr jeg har valgt ut selv fra topp til tå og en rekke kule egenskaper som nærmest er grafikkporno når de aktiveres. Det lille jeg har fått av historien gjør det klart at dette nok ikke blir helt det samme som vi er vant til fra Bioware, men uansett virker som en god del mer enn vi har sett i lignende spill. Å blande Mass Effect, Diablo og Destiny på denne måten kan raskt bli den snuoperasjonen Bioware trenger etter noen tøffe ord. Jeg er ikke i tvil om at det blir mange timer med moro. Det eneste spørsmålet jeg har er om studioet har såpass store fremtidsplaner for spillet som de sier. Støtter de det så godt som de hevder kan dette raskt bli et univers jeg vil tilbringe hundrevis av timer i det neste året.

Blood & Truth
PlayStation VR er ikke noe jeg vil bruke hundrevis av timer i samme spill på, men av det jeg har sett virker det som om Sony Londons Blood & Truth i alle fall ikke vil slippe taket de timene jeg vil tilbringe i spillet. Utviklerne har tydeligvis tatt mye lærdom av The London Heist-demoen. Både trailere og folk som har prøvd å overleve i virtuelle London har gjort det klart at innlevelsen er fantastisk, mye takket være hvor interaktive både hendene og våpenene våre er. Fysikken skal visstnok sitte som støpt. Å kaste tilbake en granat, og se hvordan den påfølgende eksplosjonen sprenger både fiender og omgivelser til alle sider uten at du tenker over det engang. Eller så kan du jo kaste et nytt magasin i luften idet du prøver å lade om på en måte som ville fått John Wick til å rødme. Her høres det rett og slett ut som om vi får en blodig lekeplass å kose oss i, så forhåpentligvis fikser de på det som tilsynelatende skal være et litt gammeldags bevegelsessystem slik at vi aldri tenker på at all skytingen foregår i vår egen stue.

Control
La det være sagt; jeg har ikke likt et Remedy-spill nevneverdig godt siden Max Payne 2, men når de tar inspirasjon fra Psi-Ops: The Mindgate Conspiracy og Die Hard samtidig som de blander inn noen overnaturlige greier som får hodet mitt til å spinne havner Control på ønskelisten raskere enn du kan få sagt overpretensiøs historie. Telekinese er alltid gøy å leke seg med om kontrollene sitter, så når vi i tillegg får flere andre egenskaper og våpen som bryter fysikkens regler høres det lovende ut. Klarere finnene å finne en litt bedre blanding av filmatiske sekvenser og gameplay enn de har de siste årene kan du banne på at undertegnende vil kaste stoler og bord i hodet på folk både morgen og kveld.

Cuphead: The Delicious Last Course
Vi vet ikke mye om Cuphead: The Delicious Last Course, men Studio MDHR viste med det første spillet at de vet akkurat hvordan et utfordrende plattformer-spill skal fungere og se ut. Tanken på en ny øy fylt med nye baner og bosser jeg kan bruke den nye figuren med ny ferdighter, våpen og Charms på faller derfor meget mye i smak.

The Dark Pictures - Man of Medan
Supermassive Games var det studioet som bare de mest ivrige spillerne visste om før Until Dawn. Skrekkspillet var uansett mer enn nok til å gjøre dem til noen mange ønsker å se mange flere spill fra. Nå forsterket ikke akkurat The Inpatient og Bravo Team disse ønskene, men britene virker å være på rett spor igjen med første del av The Dark Pictures-antologien, Man of Medan.

Fokuset ligger atter en gang på å lede en gruppe unge mennesker gjennom en historie fylt med mystikk og skrekkelige skapninger som er mer enn villige til å drepe dem for hvert eneste valg du tar. I første del går turen til et forlatt skip trailerne har gjort det klart ikke er noe de bør ønske å tilbringe ferien i eller pusse opp.

Days Gone
Jeg vet ikke helt om hype er det riktige ordet for Days Gone. Mer nysgjerrighet. Blandingen av historie og en åpen verden hvor du kan få fram akkurat slik du vil utenfor oppdrag er jo noe Ubisoft stadig lykkes med. Oppskriften fungerer, og med litt ekstra krydder i form av zombiehorder, en historie som faktisk høres lovende ut og en dynamisk verden har Bend gjort det klart at dette blir et kjøp.

Du må bare ikke forvente et nytt Horizon: Zero Dawn eller God of War. Her tror jeg ikke vi får så mye som skiller seg ekstremt fra lignende spill, men noen mindre særegenheter som tilsammen vil gjøre Days Gone til et av de beste spillene i sin klasse.

Dreams
La oss bare ta de to nysgjerrighetspirrende spillene rett etter hverandre. Spill som fokuserer på å lage egne spill og opplevelser er sjeldent noe for alle, så til og med Sony vet at Dreams ikke vil komme i nærheten av å bli like populært som Spider-Man og gjengen. Det er uansett mange der ute som liker å være kreative, og det er disse jeg vet vil elske Dreams.

Både det jeg har spilt og sett har gjort det klart at mulighetene for å lage akkurat det du tenker på er ekstremt store i Dreams. Verktøyene vi får leke oss med er intuitive om oversiktlige nok til at de yngre kan ha det gøy med å lage figurer og små opplevelser, mens de litt eldre og erfarne kan dykke dypere inn i innstillingene for å skape ting som andre vil betrakte som fremragende spill i seg selv eller nyte på YouTube. Sackboy og LittleBigPlanet-spill solgte aldri enormt, men de fleste PlayStation-spillere vet uansett om dem. Dreams har et potensiale for å ta dette til et nytt nivå, så jeg gleder meg til å se hva jeg kan lage og prøve.

The Division 2
The Division har underholdt meg i flere hundre timer de snart tre årene det har vært ute. En av grunnene til dette er at Massive og resten av utviklerne stadig hører på tilbakemeldingene våre og har gjort en rekke etterlengtede endringer i det allerede fremragende spillet. Så hvorfor lage en oppfølger fremfor å fortsette med oppdatering? Fordi utviklerne ønsker å gjøre større forbedringer som ville vært nærmest umulig å gjøre i originalen.

Denne gangen går turen til mer varierte og fargerike Washington. Her venter det nye våpen, spesialferdigheter, figurtilpasninger og mer. Samtidig har utviklerne lovet at fiendene vil oppføre seg mer realistisk med tanke på hvor mye skade de tar, noe som var et av de største ankepunktene mange hadde til originalen. Som om det ikke var nok har jeg også fått mulighet til å teste spillet, og mens vi venter på at jeg får lov til å si mer kan jeg bare si at mange av disse påstandene stemmer og at en rekke andre spennende endringer fortsatt ikke er offentliggjort. Ubisofts rykte for å stadig forbedre seriene sine virker derfor å være intakt.

Dying Light 2
Spill med zombier er ikke akkurat sjeldne selv om de ikke er like vanlige som for noen år siden. Spill med zombier i en åpen verden er litt sjeldnere. Spill med zombier i en åpen verden med et fremragende kampsystem er det bare Techland som kan. Dying Light er det nestbeste zombiespillet der ute (The Last of Us for the win!). Med en fantastisk atmosfære, et engasjerende nærkampsystem, et nær perfekt parkour-system og en rekke kule våpen har jeg stadig dratt tilbake til Harran. Ett av de få problemene spillet har er en ekstremt tam historie. Heldigvis har Techland vist at de vet hvordan man lager oppfølgere, og det høres ut som om Dying Light 2 følger i samme fotspor.

Dying Light 2 havnet på ønskelisten min så snart Chris Avellone gikk på scenen med spillets logo i bakgrunnen. Den talentfulle karen står bak noen av tidenes beste historier og spill, så jeg var solgt. Mer Dying Light, bare med en historie som er skrevet av en bransjens beste og valg som vil påvirke både handlingen og verdenen? Ja takk! Alt dette pakken inn i et finpusset parkour-system, nye våpen og penere grafikk? Med Homer Simpson-stemme: Mmmmmm. Dying Light 2.

Luigi's Mansion 3
Mario? Maaaaaaaaaaario? Maaaaarioooooo! Å herre jemini jeg er gammel. Det har snart gått sytten år siden Luigi's Mansion, og siden jeg ikke har en 3DS har lengselen etter mer hysterisk spøkelsesstøvsuging hjemsøkt meg siden den gang. Skuffelsen var derfor enorm da Nintendo annonserte at remasteren bare ville komme til 3DS og ikke Switch forrige mars. Heldigvis reddet de seg inn igjen ved å gi oss en trailer som avslørte Luigi's Mansion 3 noen måneder senere. Det lille den viser gjør det klart at den sjarmerende stilen er tilbake, og Luigi har heldigvis ikke endret verken personlighet eller ansiktsuttrykk siden den gang. Derfor er dette høyt på hypelista selv om vi ikke har hørt eller sett nevneverdig mer enn det.

Metro Exodus
Når vi uansett snakker om spill med en flott atmosfære kan vi ta turen innom det tredje spillet i Metro-serien, Metro Exodus. 4A Games lager ikke bare noen av de peneste spillene i verden, men også noen av de mest atmosfæriske. Enkelte mener at Metro: Last Light ofret noe av særpreget Metro 2033 har ved å søke etter et større publikum, men jeg klager virkelig ikke. Kontrollene er bedre, omgivelsene nydelige og snikingen så intens at jeg har tatt meg selv i å holde pusten flere ganger. Spillet har uansett sine problemer. Usynlige vegger ødelegger mye av frihetsfølelsen, fiendene kunne vært mer skremmende, menneskene smartere og bosskampene like gjerne droppet. Kanskje vil noe litt mer "open world"-aktig rette på noen av disse?

For noen av det første de ukrainske utviklerne fremhevet da de offentliggjorde Metro Exodus var at vi får mye større områder å boltre oss i denne gangen. Gameplayvideoene jeg har sett får det uansett til å virke som fokuset på ekstremt høy grad av detaljer fortsatt er til stede, samtidig som at det gis enda større rom for å eksperimentere med crafting og noen sinnsykt modifiserbare våpen. Så får jeg bare håpe at de klarer å levere en stabil opplevelse på konsollene også.

My Friend Pedro
Matrix, Max Payne, Stranglehold og John Wick har gjort det veldig klart at jeg er svak for slow motion og akrobatiske personer med våpen, så jeg satt bare siklende i stolen da My Friend Pedro ble vist fram for første gang. Med mulighet for å kaste seg rundt i luften mens man skyter i to ulike retninger og deretter sparke en gassbeholder i trynet på den gjenstående fienden både ser og høres bra ut. Det er ikke rart utviklerne har lagt inn en egen gif-deler i spillet, for her vil man føle seg som en skikkelig drapsmaskin.

The Outer Worlds
Det er en grunn til at Microsoft bestemte seg for å kjøpe Obsidian. Gjennom årene har studioet gitt oss spill som KOTOR II, Fallout: New Vegas, Pillars of Eternity og South Park: The Stick of Truth. Alle er rollespill satt i fascinerende univers med minneverdige historier fylt med både drama og humor. Folk har etterspurt et nytt Fallout fra dem i mange år siden de mener studioet gjorde en bedre jobb enn Bethesda selv. Dette kommer nok aldri til å skje, men The Outer Worlds er nok det nærmeste vi kommer og mer til.

I desember fikk vi vite at dette enkelt sagt er en litt mindre, mer kvalitetssikret Fallout-"klone". Studioet lover utallige valgmuligheter, et stort fokus på humor, et mer engasjerende kampsystem og vakre verdener. En blanding av Borderlands, No Man's Sky og Fallout? Shut up and take my money!

Resident Evil 2
Resident Evil 5 og Resident Evil 6 var enorme skuffelser for meg. Capcom trodde visst at Resident Evil 4 bare ble populært på grunn av mer og bedre skyting, men der bommet de på min blink i alle fall. Heldigvis tok de en helomvendig med Resident Evil 7: Biohazard. Den nye grafikkmotoren viste hver minste skumle detalj i både omgivelsene og på figurene, mens man aldri følte seg trygg i de nifse omgivelsene. Hvordan skulle de toppe dette i fremtiden? Ved å bruke den samme motoren til å gjenopplive det mange mener er seriens beste spill.

Da vi endelig fikk se livstegn fra remaken av Resident Evil 2 igjen var snakket om en liten oppussing glemt. Remaken er ikke en ren oppgradering av originalen, men mer hvordan Resident Evil 2 ville blitt om det ble laget i dag. Omgivelsene er ikke like begrenset som før, kontrollene har fått seg en real overhaling, fiendene er ikke nødvendigvis på de samme stedene som før og historien skal visstnok by på noen overraskelser. Har du noen gang ønsket å kunne fjerne minnene fra 1998 og bare oppleve spillet for første gang igjen? I år får du muligheten.

Sekiro: Shadows Die Twice
Demon's Souls dro meg inn i From Softwares klør for snart åtte år siden, og utviklerne har ikke sluppet taket siden. Det var uansett Bloodborne sin hurtighet, fiendedesign og små justeringer som toppet det hele. Spenningen er rett og slett høyere når fokuset ikke ligger på blokkering og med en litt mer forståelig verden. Når turen så går til Asia og en smidig shinobi er jeg solgt.

Sekiro: Shadows Die Twice virker litt mer befriende ved at vi ikke bare kan veksle mellom ulike våpen, men også utstyre armprotesen med ulike mekanikker som har ulike styrker og svakheter. Vandring mot mer vanlige rollespill reflekteres også ved at erfaringspoengene vi får kan brukes til å åpne opp nye ferdigheter, mens fiendene mister gull vi kan bruke til å kjøpe oppgraderinger og lignende. Det utfordrende spillet skal også være et av studioets mest åpne, mens den japanske kulturen alltid er et ekstra trekkplaster for min del. Glemte jeg forresten å nevne at vi har en gripekrok som lar oss klatre i trær, bevege oss raskere og finne hemmeligheter?!

Star Wars Jedi: Fallen Order
Jeg har prøvd å unngå mange spill vi ikke vet særlig mye om på denne listen, men Respawns inntog i Star Wars-universet må bare bli med. Vince Zampella og gjengen har vist hva de kan med Call of Duty 4: Modern Warfare og Titanfall 2, så tanken på at dette talentet har jobbet på et spill med lyssabler, jedikrefter, et velkjent univers og nydelig musikk er bare for god til å ikke bli inkludert. Hjertet mitt kommer til å stoppe opp i noen sekunder når vi får den første skikkelige traileren fra Star Wars Jedi: Fallen Order senere i år, for jeg kan ikke vente på å se hva denne gjengen mener skjedde mellom Revenge of the Sith og A New Hope.

Dette er "bare" seksten av spillene jeg gleder meg til i år, og da har jeg ikke nevnt spill det fortsatt er usikkerhet rundt når kommer engang eller enkelte spill jeg vet skribentene våre skal nevne i sin egen samleartikkel. Får vi kanskje Death Stranding, Ghost of Tsushima, The Last of Us: Part II, et nytt Fable, mer Splinter Cell, Bioshock sin tilbakekomst, den skikkelige avdukingen av Borderlands 3 eller remaken Bluepoint jobber med i år? Og hva med alle spillene vi ikke vet om engang? 2019 ser allerede ekstremt bra ut, og kan faktisk bli enda bedre. Å, som jeg gleder meg! Hva med deg? Hvilke spill ser du fram til?