Empire of the Ants

Jeg har alltid vært fascinert av å se på verden fra alternative perspektiver. Som historiker liker jeg for eksempel å se på nåtiden ut fra en forståelse av hvor midlertidig og relativ vår "normaltilstand" faktisk er. Derfor var jeg veldig nysgjerrig på Empire of the Ants, som lover en fotorealistisk skildring av verden sett fra en maurs synsvinkel. Etter å ha spilt gjennom det meste av spillet, kan jeg si at til tross for noen mangler, har jeg hatt en av de morsomste og mest oppslukende spillopplevelsene på en stund.

Et av spillets sterkeste punkter er uten tvil den realistiske innlevelsen i spillet, som jeg forsterket ved å spille det meste av spillet med Xreal-brillene mine koblet til PlayStation 5. Spillets fotorealistiske grafikk vekker skogbunnen til live, og viser en intrikat detaljert verden fylt med kvister, døde blader og til og med interaktive skapninger. Denne detaljrikdommen, sammen med realistiske lydeffekter som de små fottrinnene fra maur og omgivelseslyder om dagen og natten, gjorde at jeg umiddelbart ble dratt inn i opplevelsen, og spesielt imponerende var maurkoloniene. Her finner vi lange rekker med maur som bærer materialer til reiret, og noen ganger får du komme inn for en briefing med maurdronningen.

Spillet kombinerer på en smart måte en tredjepersonsvisning og muligheten til å gå fritt rundt i skogen som en maur, med et strategisk spill der du kommanderer legioner, styrer reir og erobrer territorier. En ovenfra-og-ned-visning, som er karakteristisk for mange strategifokuserte spill, ville ikke ha gitt samme innlevelse. Spillets kontroller på PlayStation 5 fungerte bra for meg. Bygging og ressursforvaltning er lett tilgjengelig ved å stå på et reir, der du velger ulike alternativer ved å bevege deg på dem. Det er også ganske enkelt å kontrollere hærene dine ved å peke og klikke med hovedtriggerne.

Det er i historiemodusen at Empire of the Ants virkelig briljerer. Selv om det i bunn og grunn er et RTS-spill, introduserer det plattformelementer og varierte oppdragstyper som gjør at spillet føles friskt. I det ene øyeblikket navigerer du gjennom oversvømte landskap ved hjelp av hopp og plattformmekanikk, og i det neste redder du maur fra en vennligsinnet koloni mens vannstanden stiger i et kappløp mot klokken. I et annet oppdrag må du snike deg bak fiendens linjer og unngå fiendtlige enheter som edderkopper i et vakkert utformet nattmiljø. Nye oppdrag låser gradvis opp nye støtteenheter, for eksempel imponerende store snegler eller bittesmå bladlus.

Historien i seg selv er engasjerende, og starter med en rekke oppdrag som introduserer deg til kolonien din og hvordan den fungerer, før den forgrener seg til allianser med andre kolonier. Uventede vendinger, inkludert mystiske krefter som forstyrrer allianser, gir dybde og holder deg engasjert i maurimperiets skjebne. Mellom oppdragene er det til og med RPG-lignende elementer der du samhandler med NPC-maur rundt om i maurkoloniene, og aksepterer eller avviser sideoppdrag etter hvert som du utvikler deg. Dette gir et unikt historiefortellende lag som lar deg utforske og sette full pris på spillets omgivelser.

I løpet av de ulike oppdragene er kamp også et tilbakevendende fokus i spillet. Enhetssystemet i spillet er basert på en klassisk stein-saks-papir-mekanikk. Syresprutende skyttere er effektive mot krigere, krigere overmanner arbeidere, og arbeidere kan ta ned skyttere. Dette systemet skaper et konstant behov for å dirigere troppene over slagmarken etter hvert som du tilpasser deg truslene. Selv om utvalget av enheter kan føles begrenset over tid, holder det kampene overkommelige og åpner for noen kreative strategier. Unike tillegg som neshornbiller, som kan transportere maur over slagmarken, gjør spillet mer spennende, og din egen maur kan hoppe opp på dem og gjøre det raskere å bevege seg over kartet. Men for spillere som liker mangfoldet av enheter, kan mangelen på fraksjoner eller raser gjøre at flerspillerspillet føles repetitivt i lengden. Jeg tror ikke du kan spille som historiens hovedmotstandere, svartmaurene eller termittene, for eksempel.

Selv om jeg nevnte at kontrollene på PlayStation 5 er godt designet, er det noen mindre ulemper med enhetsstyringen. For eksempel krever oppgradering av enheter at du fysisk navigerer til maurtuene dine, noe som kan føles kjedelig, spesielt under mer intense kamper. Det finnes krefter som lar deg reise raskt til reirene, og konstruksjoner som gir deg et minikart, men disse er stort sett obligatoriske hvis du virkelig vil ha enklere kontroller.

Et element i spillet der jeg følte meg skuffet, er lydsporet. Det lever ikke helt opp til resten av spillets oppslukende kvalitet. Musikken er en konstant, rolig pianomelodi som føles malplassert under oppdrag med høy innsats. I situasjoner som å snike seg forbi fiender i mørket, ville jeg forventet mer spennende musikk for å matche atmosfæren, men dessverre ødelegger det repeterende lydsporet for disse spenningsøyeblikkene, og jeg endte opp med å dempe den etter en stund.

En annen ting som ville ha gjort spillet enda bedre, ville ha vært muligheten for mauren din til å faktisk delta i verden. Som spiller kan du bare gå, hoppe og kommandere andre enheter eller reir, men det er ingen reell mulighet til å samhandle med planter eller dyr. Det hadde sikkert vært mer engasjerende å delta i kamper som en slags sjefsenhet, eller å samle ressurser, for eksempel. Kanskje ville dette ha flyttet spillet for langt bort fra strategifokuset, men det hadde likevel vært et fint tilskudd.

Empire of the Ants er et spill for alle som er ute etter et forfriskende perspektiv. Selv om strategielementet i spillet er godt gjennomført, er det den kreative kombinasjonen av ulike spillutfordringer i historiemodusen som virkelig har skapt en minneverdig opplevelse for meg. Spillet gir deg en unik og visuelt imponerende opplevelse som gjør at du lever deg helt inn i maurens verden. Selv om det finnes forbedringsområder, som det repeterende lydsporet og de begrensede enhetsalternativene i flerspillermodus, gjør spillets imponerende grafikk, realistiske lydeffekter og varierte historieoppdrag det til et minneverdig bidrag i RTS-sjangeren.