Energibransjen spinner en inspirerende fortelling der den enkelte forbruker fremstilles som en nullutslippshelt som på egen hånd tar tak i klimaendringene ved å slå av lyset, kjøpe miljøvennlige dingser og installere solcellepaneler. Ifølge en ny studie fra University of Sydney bagatelliserer imidlertid denne fortellingen industriens og myndighetenes kritiske rolle når det gjelder å gjennomføre systemiske endringer i stor skala. Ved å fokusere på forbrukernes atferd skaper energiselskapene en myte om at de har det bra, og tar dermed bort fokus fra det faktum at de, sammen med politikerne, har brorparten av ansvaret. Australia ligger på topp når det gjelder utslipp per innbygger, og energisektoren står for nesten halvparten av disse utslippene. Spørsmålet er om dette narrativet styrker enkeltmennesker, eller om det er en strategi som gjør dem i stand til å mislykkes. Er denne strategien en smart avledningsmanøver fra bedriftenes ansvar, eller en genuin oppfordring til handling?
Hva synes du om situasjonen?