Escape from Ever After
Dette lille rollespillet er inspirert av spill som Paper Mario - noe som er helt greit, men et nøkkelelement setter kjepper i hjulene.
Escape from Ever After kommer fra den lille indieutvikleren Sleepy Castle Studio i Montreal, Canada, og er et sjarmerende lite satirisk actionrollespill inspirert av spill som Paper Mario og Born of Bread.
I sentrum av eventyret står helten Flynt Buckler, som i årevis har forsøkt å bekjempe Tinder the Dragon, som har forskanset seg i et stort slott - et slott fylt med ufattelige rikdommer og skatter. Kampene mot Tinder the Dragon har vært intense, men Flynt har aldri klart å beseire dragen. Nå gjør han et siste forsøk, men når han igjen står foran det velkjente slottet, oppdager han at den en gang så fryktinngytende borgen har blitt forvandlet til kontorlokaler.
Slottet er nå fylt med hjernedøde, kaffedrikkende kontorarbeidere og figurer fra andre eventyr, og dragen Tinder er ikke å se noe sted. Det viser seg at eventyrene er et uutnyttet marked, og det har megafirmaet Ever After Inc. bestemt seg for å utnytte. De har utviklet en metode der de kan hoppe inn i ulike eventyr, suge all verdien ut av dem, ansette de nå arbeidsledige karakterene i selskapet, og la resten ligge i rennesteinen.
Ever After Inc. har overtatt Dragen Tinders slott som sitt nye hovedkvarter, de har kastet Tinder i sitt eget fangehull, og selskapet er fast bestemt på at hver eneste historiebok i verden skal være deres. Dette kan selvfølgelig ikke få lov til å skje, så nå må Flynt Buckler og en desimert Tinder the Dragon slå seg sammen, og de innser raskt at det smarteste de kan gjøre er å få seg jobb hos Ever After Inc. og bekjempe kapitalismen innenfra.
Etter å ha vært på jobbintervju hos Mr. Moon begir Flynt Buckler og Tinder the Dragon seg ut på et eventyr der de besøker ulike mer eller mindre kjente eventyr der Ever After Inc. opererer. Det første eventyret er for eksempel en tolkning av "Ulven og de tre små grisene", der det faktisk er grisene som ønsker å jevne den svært vennlige ulvelandsbyen med jorden fordi den ligger på et område som grisene trenger for å bygge et større leilighetskompleks. Ulvene har til og med blitt lovet en husleiereduksjon på 5 % det første året i det nye bygget, men ulvene liker den lille landsbyen sin veldig godt og har ingen planer om å forlate den.
Underveis slutter flere karakterer seg til den lille gruppen din (inkludert den store stygge ulven, som spiller amatørmusiker og angriper med gitaren sin), og de har alle forskjellige evner, styrker og svakheter. Kampene er turbaserte, men også tidsbaserte, noe som betyr at når du vil angripe fienden eller blokkere angrepene deres, gjør du det ved å utføre en rekke tidsbestemte knappetrykk eller bevegelser med joysticken. Måten du angriper på fungerer fint, men det er en annen historie når det gjelder å blokkere.
Alle fiendene har to typer angrep med ulik timing, og det er rett og slett frustrerende vanskelig å blokkere disse angrepene. Noen angrep er lette å lese, så du har en god sjanse til å blokkere dem, mens andre er nesten umulige å lese, så du kan egentlig ikke unngå å ta skade når de brukes. Alt dette forverres av noen ganske lange sjefskamper med uforutsigbare angrepsmønstre og en sjef som angriper flere ganger på rad. Siden du ofte tar skade på grunn av det utfordrende blokkeringssystemet, må du bruke flere av dine egne runder på å fylle på magien din eller helbrede deg selv, så disse kampene føles nesten endeløse.
Det finnes en autoblokkeringsfunksjon som kan aktiveres i innstillingene, men dette fjerner i bunn og grunn all utfordring fra kampene, ettersom det da bare blir et spørsmål om å slå fienden til de dør og ikke noe annet. Det er litt synd at den ene halvdelen av kampsystemet ender opp med å være så frustrerende, med tanke på at det er en så sentral del av spillet. Bortsett fra det noe tvilsomme kampsystemet er Escape from Ever After ellers et hyggelig lite eventyr med god og velplassert humor, noen morsomme kulturreferanser og ganske solide gåter, men siden kampsystemet er så sentralt i spillet, blir helhetsopplevelsen noe hemmet av dette.
Grafikken er vakker og fargerik, og alle figurene er søte i 2D. Det visuelle fungerer bra, men enkelte plattformseksjoner hemmes litt av det faste kameraet, som gjør det vanskelig å bedømme avstander. Lyden er ok og som man kan forvente i et spill av denne typen - men det er ikke noe du vil huske etter at du har slått av spillet.
Alt i alt er Escape from Ever After et fint lite Paper Mario-inspirert rollespill. Spillets sterkeste sider er de velskrevne dialogene, den gode humoren, de fine gåtene - og halvparten av kampsystemet. Den andre halvparten, forsvarsdelen, blir fort frustrerende, noe som dessverre preger hele spillet. Jeg hadde vanskelig for å like det når det noen ganger føltes som å kaste en terning for å avgjøre om jeg ville bli truffet av fiendens angrep eller ikke. Det virker rett og slett urettferdig og frustrerende.
Hvis du liker enkle og morsomme rollespill, bør du ta en titt på Escape from Ever After, da det selges til en god pris, men vær forberedt på å slite litt med kampsystemet.









