Escape Simulator 2

Jeg sier aldri nei til et godt laget puslespill. Slik har det vært lenge. Jeg har lagt mange gode puslespill og kost meg med dem mens jeg har sunket ned i en slags meditativ trancetilstand, gnidd hjernecellene og våknet like raskt når frustrasjonen ble for stor for min lille, gamle hjerne. Det er litt av en balansegang. Et godt puslespill skal ikke være for lett, men hvis det plutselig tipper over og blir irriterende fordi løsningene krever at du er øverst på en slags MENSA-liste, fungerer det bare ikke. Escape Simulator 2 finner den perfekte balansen her, mellom en veloverveid vanskelighetsgrad og en som er direkte problematisk.

Oppfølgeren inneholder noen nye funksjoner, hvorav den største er brukergenerert innhold. Du, eller hvem som helst, kan sette sammen dine egne escape rooms. Dette bidrar selvsagt til at det er innhold å engasjere seg i i evigheter. Det er både hyggelig og morsomt, og akkurat som i forgjengeren er co-op sentralt og aktivt oppmuntret. Jeg skulle definitivt ønske at jeg hadde syv personer (smartere enn meg) til å hjelpe meg da jeg spilte Escape Simulator 2, for det trengte jeg virkelig.

Jeg anser meg selv for å være relativt intelligent. Ikke supersmart eller begavet på noen måte, men smart nok vil jeg likevel si uten å skamme meg. Og jeg hadde ingen problemer med å pløye meg gjennom de første rommene i spillet, men etter hvert ble det så vanskelig at jeg begynte å få migrene av all den hektiske hjernetrimingen. Heldigvis finnes det et hint-system der du kan få tips til å løse gåtene hvis de blir for vanskelige, men dessverre er til og med ledetrådene for vanskelige. Jeg mener, et hint burde hjelpe deg i stedet for å sette deg i enda større vanskeligheter. Et sted her begynte jeg å tvile på om jeg faktisk var i besittelse av noen nevneverdig intelligens, men det ser ut til at jeg ikke er den eneste som har havnet i trøbbel. Jeg trøster meg med tanken på at andre der ute følte seg like ille som jeg gjorde da jeg spilte Escape Simulator 2.

Når det er sagt, er det faktisk et bra spill. Jeg må bare innrømme at jeg er for dum til å kjempe meg gjennom kampanjen (det er tolv offisielle nivåer ved lansering), og at jeg sannsynligvis hadde hatt det morsommere sammen med en gjeng andre spillere. Ellers er gåtene veldig godt laget, smarte og veldig givende å løse. Escape Simulator 2 er også et spill som kjører veldig jevnt og ikke lider av noen bugs. Det er rett og slett en vellaget og polert kreasjon.

Hvis du liker brutalt vanskelige gåter, er dette spillet for deg. Hvis du, som meg, er fornøyd med gåter som kan løses uten å være et slags overmenneske, vil du fortsatt finne mye moro her. Det finnes også mange brukergenererte rømningsrom som ikke er like intrikate som dem Pine Studio selv har satt sammen. Jeg likte imidlertid veldig godt scenariet med juletema som de lanserte i desember. Det var fortsatt altfor vanskelig mot slutten, men reisen dit var veldig bra og resulterte i en veldig koselig julestemning. Jeg kommer definitivt til å vende tilbake og ta fatt på noen nye gåter i fremtiden, men akkurat nå føler jeg at jeg er ferdig. Jeg foretrekker spill som jeg føler at jeg er normalintelligent når jeg spiller, og det føler jeg som sagt ikke når jeg spiller Escape Simulator 2.

Så for å oppsummere: Escape Simulator 2 er et velbygget, solid og morsomt spill som lider av et mangelfullt hint-system og en altfor bratt vanskelighetsgrad. Fokuset ligger helt klart på flerspillermodusen, og spillet egner seg mindre godt hvis du foretrekker å spille alene. Heldigvis er det også morsomt å se alle spillerne der ute bygge sine egne smarte og underholdende gåter i spillets innebygde puzzle-editor.