Everwind (Early Access)

Minecraft - Det svenske fenomenet. Spillet alle utviklere skulle ønske de hadde laget, og spillet som, til tross for sin alder og utdaterte grafikk (men særegne stil), fortsetter å leve i beste velgående med horder på horder av spillere. Det sier seg selv - på en måte som er hevet over enhver tvil - at utviklere og utgivere vil ha en bit av kaken som Minecraft er. Men det har vist seg å være en vanskelig nøtt å knekke.

Everwind Minecraft er det siste forsøket i rekken av spill som forsøker å etterligne oppskriften på den nevnte kaken, og jeg har selv prøvd det. Men var det slik at jeg satte i meg bit for bit og gikk fornøyd derfra, eller holdt det med noen få skjeer før jeg begynte å føle meg kvalm? Vel, vi havner et sted midt imellom.

Everwind har ikke blitt utgitt i versjon 1.0 ennå. Det er utgitt via Early Access, så du kan ikke forvente et fullverdig mesterverk helt ennå (selv om det skjer - se bare på Slay the Spire 2), og det vil bli fylt på med innhold og oppdateringer frem til det når sin endelige form. Når det er sagt, er det faktisk mye innhold å sette tennene i, og du kan tydelig se at dette er et spill med sitt eget konsept og sin egen identitet - men det har fortsatt en vei å gå hvis det skal overleve og tiltrekke seg sitt eget publikum.

Spillet begynner med å generere en unik verden og slippe deg ned på toppen av et tårn. Tårnet fungerer som en tutorial, der hver etasje forklarer hvordan du bruker ulike spillmekanikker. Det er en smart tilnærming som får selve læringsprosessen til å føles som en del av eventyret. Det føles rett og slett naturlig. Du lærer i alle fall hvordan kampene fungerer, hvordan du lager verktøyene dine og hvordan du tilbereder maten. Alt sammen helt rimelige ting i et overlevelsesspill, selvfølgelig.

Vel ute av tårnet begynner det virkelige eventyret. "Bygg luftskipet ditt" er oppdraget, og for å gjøre det må jeg først skanne et luftskipvrak som har styrtet og rustet bort på øya jeg befinner meg på. Del for del skanner jeg det ved hjelp av en merkelig innretning jeg har blitt utstyrt med, og deretter bryter jeg delene ned slik at jeg kan lage mine egne - splitter nye - motorer, generatorer og luftballonger til mitt helt eget skip. Dette innebærer en del ressursinnsamling, og det er ingen store overraskelser på den fronten. Hogg ned trær, samle stein, plukk gress og sørg for å finne litt kobber som du kan smelte om i en smelteovn.

Dette kompliseres litt av de få fiendene på øya - fillete skjeletter som ikke utgjør noen reell trussel. Kampene er imidlertid underholdende og godt utformet, med både parering og tilleggsfunksjoner bak et klassisk rollespilltre fullpakket med ulike oppgraderinger. Fiendenes AI er imidlertid ikke noe å skrive hjem om - den fungerer, men byr ikke på noen overraskelser. Det er imidlertid ikke bare skjeletter som utgjør øyas befolkning; Everwind -utviklerne ser ut til å ha en svakhet for capybaras, spesielt de med små hatter. Capybaras, ja - 2020-tallets søte små griser. Villsvin og fasaner løper rundt og gir deg muligheten til å jakte på litt kjøtt og fjær også.

Etter å ha drept en haug med gobliner, samlet inn ressurser og bygget alt jeg trengte for å fly over skyene i mitt eget luftskip, satte jeg ut på havet. Med en liten robåt ror jeg ut til et skip som er markert på kartet, plasserer det jeg har bygget på det, og mater generatoren med ved. Men for at den skal fungere, må jeg koble sammen alt ved hjelp av rør som overfører energi mellom de ulike motordelene. Som sagt så gjort - verden venter, og himmelen er min lekeplass. Det er en enorm verden jeg har til rådighet, og jeg lurer på om det finnes en ende på den der ute... Jeg fant den ikke, i hvert fall.

Verdenen på Everwind er ikke bare horisontal, med flere øyer å utforske. Det finnes også øyer oppe i himmelen, og det er dit jeg (naturligvis) har tenkt å dra først. Men slik går det ikke. For å fly høyere må jeg oppgradere skipet mitt. Så jeg styrer fartøyet mot en øy jeg har hatt et godt øye til siden jeg startet spillet. På denne øya er det en merkelig bygning som ligner en sjiraff av metall, og det er åpenbart noe som må undersøkes nærmere. Etter en kort flytur parkerer jeg skipet på taket av den merkelige bygningen. Jeg innser snart at jeg ikke er alene der; jeg har selskap av edderkopper som skyter gift, og zombier som eksploderer når de kommer for nær. Jeg innser også at nivået mitt er altfor lavt, og at jeg ikke har noen stor sjanse. Man kommer tydeligvis ikke særlig langt med rustning og et sverd av tre.

Så jeg dør - et par ganger. Først får jeg panikk fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal komme meg ut derfra, men så går det opp for meg at apparatet man kan skanne med, også kan teleportere meg tilbake til skipet og i sikkerhet. Med det i tankene løper jeg først av gårde - som en galning - og henter tingene mine der jeg døde. Når du dør i Everwind, mister du ikke alt, bare noe av det du har samlet. Dette skjer i form av en "kule" som du må plukke opp innen ti minutter for ikke å miste potensielle godbiter.

Etter å ha lært litt, valgte jeg en litt mindre spektakulær øy neste gang. Men det er også her jeg begynner å lure på hva målet mitt er - hvor er jeg egentlig på vei? Finnes det en endelig destinasjon? Enjoy Studio ønsker vel at du skal forme ditt eget eventyr - akkurat som Mojang gjorde med Minecraft. Ingen klare pekepinner eller oppdrag, bare en hel verden til din disposisjon der du får være både regissør og skuespiller. Det er både bra og dårlig.

Everwind Minecraft er et mer utpreget rollespill, og jeg forventer å være en del av en historie på et eller annet nivå. Hvorfor våkner jeg plutselig opp i et tårn? Hva har skjedd med alle luftskipene? Hvem er monstrene? Jeg føler at jeg mangler en forklaring der, og jeg skulle gjerne sett at den delen fikk mer dybde. Inntil da må jeg bare fokusere på å oppgradere både meg selv og skipet. Du kan bygge skipet større og stappe det fullt av alt du måtte trenge. Det ser ikke spesielt stilig ut - men hvis det flyr, så flyr det.

Everwind er ikke spesielt attraktivt, men siden det er bygget på samme måte som Minecraft (med firkantede klosser), var det nok ikke det som var målet uansett. Det byr imidlertid på noen flere effekter enn inspirasjonskilden, i form av refleksjoner i vannet, partikkeleffekter og andre ting som i det store og hele bare bidrar til lag. For det lagger, ganske merkbart til og med, når du reiser og nye øyer genereres. Men som sagt - det er Early Access, og med det kommer det noen tekniske problemer. Ikke noe uvanlig.

Designvalgene som er gjort, er imidlertid ikke fullt så åpenbare. Det er veldig brunt og estetisk sett både kjedelig og til og med stygt. Min figur ser ut som en krysning mellom Minecraft Steve og Shaggy fra Scooby Doo, og fiendene som spankulerer rundt i Everwinds verdener ser verken skumle eller morsomme ut. Jeg mistenker at det kan være utfordrende å finne en særegen visuell stil og et design som fungerer i en verden bygget av blokker - og det fungerer ikke helt her.

Det er absolutt verdt å følge med på og se hvordan Everwind utvikler seg. Jeg vil til og med si at det er morsomt som det er akkurat nå - men prisen føles litt for høy for øyeblikket. Men når Enjoy Studio er ferdig med å bygge det og spillet slippes "på ordentlig", kan det godt bli et spill som kan måle seg med Minecraft, for det har faktisk noe unikt nok å by på.