Exocross

Jeg forsto først ikke hvorfor det tok iRacing -skaperne og indieutvikleren Orontes Games hele fire år fra de viste frem en spillbar versjon av Exocross (som opprinnelig gikk under arbeidsnavnet "Drag") til lanseringsdatoen i dag. Men nå har jeg skjønt hva dette har handlet om. Kvaliteten har sunket. Det Orontes Games har utviklet er mest sannsynlig fysikkbasen som iRacing 2 skal baseres på, og det tar selvsagt mye tid. Exocross er basert på en egenutviklet spillmotor der alle fire hjulene er fysisk simulert, uavhengig av hverandre, det samme er alle fire individuelle støtdempere, og i tillegg kommer chassisfleks, som ytterst få racingsimulatorer noensinne har våget å nærme seg når det gjelder å emulere hva som skjer med en ekte bil under tung belastning.

Exocross er et merkelig produkt, kanskje til og med et av de mest motstridende spillene jeg har prøvd på mange år. I utgangspunktet er det en arkaderacer i stil med Mario Kart, Motorstorm eller Flatout der du kjører en slags månebuggy på en fremmed planet og blir bedt om å vinne med alle midler mot en rekke andre biler på baner som ser ut som om de er hentet fra Wreckfest. Det handler om å kjøre så fort du kan på grusveier, utkonkurrere motstanderne dine og hele tiden presse grensen, uansett hvordan veien foran deg ser ut. Arkade-racing, rett og slett. Det springende punktet for meg er at fokuset til utviklerne alltid har vært realistisk og detaljert offroadfysikk som på en måte kommer i veien for spillets "fun-faktor". Exocross føles dermed tregt og mangler den følelsen av fart, spenning, eksplosivitet og adrenalin som sjangerens beste spill alltid kan skilte med.

Et annet aspekt som ikke fungerer for meg, er at Exocross har en altfor realistisk estetikk til å passe til arkaderacingoppsettet, og det mangler fantasi, lekenhet og farger - noe som fort blir ganske kjedelig. Utviklerne burde ha krydret designet med noe som ikke bare ser ut som et stort, gråbrunt grustak, og fremfor alt ha dekorert banene med ting som tilskuere, hus eller andre bygninger for å skape en bedre følelse av fart. Exocross (utgitt i Early Access i desember 2020 og nå rullet ut i 100 % ferdig form) føles mer som en fysikkprototype enn et fullverdig racingspill, spør du meg, og det faktum at det koster £34 er vanskelig å fordøye.

Det finnes ingen ekte karrieremodus, flerspillerdelen mangler variasjon og innlevelse, og løpene er ofte veldig monotone. De fire (bare fire!) banene er kjedelige og mangler interessante eller originale elementer, og jeg synes den kunstige intelligensen til motstanderbilene i beste fall er dårlig. Bilfysikken er helt klart imponerende, og jeg tror absolutt at iRacing vil kunne gjøre virkelig imponerende ting ut av dette systemet i fremtiden, spesielt med tanke på hvor realistisk understellet beveger seg. Men slik det er nå, Exocross er det ikke et veldig morsomt spill.