F-Zero 99

Sjelden har jeg gått gjennom så mange følelser så på kort tid som da Nintendo annonserte F-Zero 99 på sin Direct-sending i september. Fra å gå i euforisk ekstase over å se F-Zero på skjermen og at ryktene i forkant av sendingen om et nytt spill i serien stemte, sank jeg umiddelbart ned til bunnløs fortvilelse og deretter et nærmest frådende raseri da Nintendo kunngjorde at det originale F-Zero nå gjenoppstår ... som et battle royal etter samme konsept som Tetris 99, der 99 spillere kjemper om førsteplassen.

For å sette følelsene mine i perspektiv har jeg vært en stor fan av F-Zero helt siden det første spillet kom ut som ett av lanseringsspillene til Super Nintendo i 1990. Det futuristiske bilspillet var ikke bare et blikk inn i en fartsfylt fremtid, men også en demonstrasjon på hva Super Nintendo var i stand til ved hjelp av Mode-7, en grafikkmodus som blant annet kunne skape følelsen av 3D i et flatt 2D-landskap. Mest formativt i min oppvekst var likevel F-Zero X til Nintendo 64 i 1998, som jeg spilte så mye rundt årtusenskiftet at det ble en direkte årsak til min forkjærlighet for tungrock og metallmusikk.

F-Zero har alltid vært en av de mest teknisk imponerende Nintendo-seriene, men ikke siden F-Zero Climax ble lansert i 2004 (og det kun i Japan) har vi fått noe livstegn fra serien utenom to baner inspirert av serien i Mario Kart 8 Deluxe. Shigeru Miyamoto sa i 2013 at de ikke ville gi ut et nytt spill i serien før de kunne gjøre noe nytt og teknisk imponerende med den. Den utfordringen har Nintendo nå tydeligvis klart, skjønt ikke akkurat slik vi hadde håpet på i forkant.

Jeg innrømmer at dette var langt unna det jeg ville ha. Her hadde jeg en drøm om et teknisk sylskarpt bilspill med svevende farkoster som suste over futuristiske landskaper i ørten hundre kilometer i timen med full HD-grafikk og 60 bilder per sekund på kjøpet, og så fikk jeg dette i stedet. Inntrykket etter Nintendo Direct-sendingen var mildt sagt dårlig, men likevel satte jeg meg ned med spillet i etterkant - fordi et hvilket som helst nytt F-Zero er bedre enn intet nytt F-Zero, og forhåpentligvis vil enhver interesse for F-Zero 99 vise Nintendo at serien fortsatt har sine fans.

Et dårlig førsteinntrykk kan man ikke gjøre noe med, men heldigvis er det lov å innrømme at man har tatt feil. For fire år siden dømte jeg Apex Legends nord og ned ved annonsering fordi det ikke var et nytt Titanfall, for deretter å hodestups forelske meg i spillet. Snuoperasjonen i 2023 er ikke like massiv, men jeg har uten tvil skiftet mening om F-Zero 99 også etter den opprinnelige annonseringen.

Konseptet er i bunn og grunn nokså enkelt. Dersom du abonnerer på online-tjenesten til Nintendo Switch kan du nå laste ned F-Zero 99 gratis. Her får du et spill med en grafisk stil hentet fra Super Nintendo-perioden som handler om å kjøre svevende biler i flere hundre kilometer i timen i håp om å komme først i mål, samtidig som du nynner på ett av Nintendos mest rocka lydspor gjennom tidene. Ved første øyekast kan F-Zero 99 se ut som en blåkopi av det originale Super Nintendo-spillet, men nykommeren kommer med et par nyheter og justeringer både med tanke på kvalitetsforbedring og for å sørge for at det passer bedre med det store salgsargumentet, nemlig flerspillerfaktoren.

I motsetning til det originale F-Zero hvor du spilte alene mot datastyrte motstandere, har du her 98 levende motspillere å bryne deg på i diverse moduser. Dette gjør at det blir trangt om plassen, så for å gi deg noe å rutte med i kampen kan du både snurre farkosten din rundt og rundt for å skade andre spillere eller ofre energi til fordel for litt mer fart i noen sekunder. Ingen av disse elementene er nye for serien ettersom de ble introdusert i F-Zero X, men det føles naturlig å integrere dem i et spill med den originale F-Zero-looken, og spesielt energikonserveringen krever taktisk tenkning. Skal man ofre litt energi i håp om å komme på en høyere plassering, eller spare energien slik at farkosten din tåler noen flere smell og bulker? Spiller du aggressivt og snurrer rundt slik at et mostander eksploderer kan du få mer energi selv, men bommer du kan det fort gjøre deg til et sårbart offer i stedet. Selv for en dreven spiller er dette ofte vanskelige avgjørelser når de må tas i hurtig tempo.

Avgjørelsene blir ikke akkurat lettere av at man har 98 motspillere å tevle mot, og det som i utgangspunktet virket som en tåpelig gimmick er faktisk overraskende underholdende, ikke minst fordi det passer godt med fysikken i spillet. Når nesten hundre svevende biler kniver om førsteplassen i et racing-spill der farkostene kan havne i et flipperspill-lignende kaos hvor de kastes veggimellom etter en kollisjon, er det vanskelig å ikke la seg underholde. Selv for en dreven og erfaren F-Zero-spiller betyr den enorme mengden motstandere at vanskelighetsgraden øker betraktelig, og timevis med erfaring og gode forhåndskunnskaper om banen hjelper ikke nødvendigvis så mye som man skulle tro.

En annen nyhet som er introdusert i spillet og som også øker det strategiske elementet er Skyways. Når biler kolliderer med hverandre vil de slippe fra seg små gylne kuler kalt Super Sparks, som blir liggende på veien og kan plukkes opp når du kjører forbi. Er du ekstra heldig eller dyktig kan du også sikre deg et lass av Super Sparks ved å dulte borti noen gylne NPC-biler som kjører på banen med jevne mellomrom. Når Super Spark-meteret er fullt gir dette deg adgang til Skyway, som løfter deg opp til en hurtig og rett vei over den vanlige banen og lar deg suse forbi motspillerne uten motstand. Det taktiske elementet her er å vite nøyaktig hvor og når det er lurest å aktivere Skyway, slik at du kan hoppe over de tøffeste hårnålsvingene eller passere de tøffeste hindrene uten å lee et øyelokk.

Når spillet har tatt deg gjennom opplæringsdelen kan du når som helst bryne deg på et vanlig 99-løp hvor spillerne stemmer frem en av to baner og kjemper om å bli best. Dette hjelper deg å tjene gullbilletter som så kan benyttes i enda mer konkurransedrevne spesialmoduser, deriblant de gjeve Grand Prix-løpene hvor spillerne skal prøves gjennom å spille fem baner i strekk. Disse løpene krever imidlertid ikke bare at man overlever og kommer i mål, men også at spilleren holder seg over en viss plassering. Mens vanlige 99-løp krever at du må bli blant de 80 beste for ikke å bli diskvalifisert underveis i løpet, blir dette nåløyet gradvis trangere i Grand Prix slik at bare de 20 beste går videre til det femte og siste løpet. Dette hører i utgangspunktet ikke vanskelig ut, men mye kan skje når såpass mange spillere kniver om plassen, slik at veien ned fra en høy plassering til å havne bakerst i rekke er overraskende kort.

Alt dette bidrar til å skape en avhengighetsfaktor som gjør at F-Zero 99 fort gir deg følelsen av «bare én runde til.» Det kommer godt med, for utenom selve underholdningsfaktoren der og da blir spillet litt begrenset av manglende muligheter. Det er for eksempel få kjøretøy til disposisjon, og selv om du etter hvert kan låse opp belønninger som lar deg justere på dekorasjoner og farger på dem er det ikke så mye mer å hente på akkurat denne fronten. Med tanke på at F-Zero-universet er forholdvis stort skulle jeg gjerne sett flere kjøretøy komme til etter hvert, men samtidig ville kjøretøy fra senere epoker i serien kunne bryte illusjonen av at man her sitter med noe som er basert på det første og originale spillet. Her kunne nok mulighetene vært flere om Nintendo hadde basert konseptet på F-Zero X eller F-Zero GX i stedet, men ut ifra et teknisk og estetisk perspektiv gir det mening at de heller har fått for den mer klassiske pikselbaserte looken.

Rent teknisk sett flyter spillet svært godt, noe som er overraskende ettersom Nintendo ikke er de beste i klassen når det kommer til flerspillerspill på nett. Jeg savner likevel noen CRT-filtre og lignende grafiske justeringsmuligheter som kan gjøre retroopplevelsen enda større for de som ønsker det. Estetikken i spillet ligger unektelig tett opp til Super Nintendo-epoken, men noen ganger blir den likevel for glatt og moderne for en gammel retroentusiasts øyne. Spillet skal derimot ha pluss i boka for å støtte Super Nintendo-kontrolleren som Nintendo har gitt ut for online-tjenesten sin.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si det etter reaksjonene jeg satt igjen med etter Nintendo Direct-sendingen, men F-Zero 99 er overraskende moro. Det er lett å plukke opp, forholdsvis enkelt å skjønne og er svært vanedannende, og selv om variasjonen er noe begrenset er spillet velegnet for kortere økter med intens og fartsfylt moro. Dessuten betaler du ikke en krone ekstra for herligheten hvis du har online-tjenesten, noe som gjør denne anbefalingen ekstra lett å komme med. Dette var kanskje ikke det F-Zero-spillet jeg drømte om, men jeg klager absolutt ikke på resultatet.