Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Fallout 76

Fallout 76

Tre av Gamereactors skribenter forteller sine overlevelseshistorier.

Fallout 76

Fallout er om ikke annet en serie hvor de individuelle opplevelsene varierer sterkt basert på hvem som spiller. Noen liker å snakke seg inn og ut av situasjoner, mens en annen er såpass subtil og snikete at hen har rundstjålet en supermutant-leir før mutantene vet ordet av det. Du kan spille en slagferdig ødemark-vandrer som også liker å samle på sære leketøy, eller en "Calmex"-avhengig skarpskytter. Valget er ditt!

Derfor syntes vi at for å gi dere et rettferdig inntrykk av Fallout 76 så burde vi oppleve så mye av spillet som mulig - derfor kjørte vi liksågodt på med en trifecta hvor Ayub testet spillet på Xbox One, Kristian på PlayStation 4, og Odd Karsten på PC for å se hva de til sammen klarte å erfare i Vest-Virginias ødemark.

Ayub

Jeg er en fri mann og tilbringer mesteparten av tiden min i Appalachia med å utforske det store universet som venter og de ulike muterte vesenene som er å finne, samt gjenstandene man kan plukke opp på veien som blomster, ved, radio, kule, og heftigere saker som balltre, skytevåpen, og kniv. Bethesda sparer ikke på kruttet, men spørsmålet er om dette er noe for meg.

Den første irriterende tingen jeg må bli vant til er den fordømte kontrollen. Gjett hvor mange ganger jeg har trodd at B-knappen betyr 'tilbake' eller 'avslutt', mens den egentlig trekker frem mega-skjerm-armbåndet Pip-Boy. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har, midt under en kamp mot enten en horde av ghouls eller Mutants, ved en feiltagelse trykket på den fordømte knappen. Det er mye mer enn kun B-knappen å snakke om, men generelt tok det mer enn fem timer å bli vant til selve kontrollen, og selv nå føler jeg ikke at jeg behersker den helt.

I løpet av hele testperioden min spilte jeg alene. Alle jeg prøvde å kommunisere med, ved å enten selge, bytte eller samarbeide med, var rett å slett ikke interessert i meg. Jeg fikk heller ikke muligheten til å delta i andre grupper, utenom i event som jeg, mot min egen vilje, deltok i. Det føltes ut som at uansett hvor jeg befant meg hen så dukket det opp et varsel om at jeg nå deltar i en event. Til tider ganske irriterende, spesielt den ene gangen da jeg møtte på en horde av ghouls i hele fem runder. Den andre gangen var da et stort level 30 beist kom brasende helt ut av det blå og nesten drepte meg med ett slag.

Fallout 76

Utenom det må jeg si selve utforskingen er spennende. Følelsen av å finne noe nytt, spennende og ikke minst sjeldent er alltid til stede. De fleste gangene jeg ser for meg at en hylle eller et skap inneholder en supersjelden gjenstand, ender de opp med å inneholde enten stål, olje eller klær i meget dårlig stand. Det som da er greit er muligheten til å kunne bytte med andre spillere, men igjen, det er ikke noe poeng i det når ingen ønsker å samhandle med meg. Kan også være at jeg har hatt utrolig uflaks med de jeg har møtt på hittil.

Å snakke med NPCs er bare å glemme, for jeg fant absolutt ingen andre spillfigurer jeg kunne prate med, utenom roboter som kun hadde noen få fastsatte replikker. Tragisk spør du meg. Spesielt når man kunne komme opp i meget interessante dialogscener i Fallout 4 som kunne gi ordentlige konsekvenser, på både godt og vondt.

Fallout 76

Heldigvis er musikken helt nydelig å lytte til og får meg til å ville spille videre. Spesielt mens du utforsker er det avslappende og rolig musikk i bakgrunnen, som får deg til å glemme alt det andre. Om du derimot ikke er typen som liker slik musikk er det alltid mulig å skru på et par andre radiostasjoner og lytte til noen klassiske sanger. Jeg vil derfor si en ting - tusen takk, Inon Zur!

Kort og greit er Fallout 76 et 'ok' spill som er nesten midt på skalaen. Samtidig føler jeg at det er mye innhold Bethesda vil komme med, men hva for noe spill er det da jeg sitter med? En uferdig produkt som ikke virker som det skal? Ja, for jeg har møtt på en del tekniske problemer som svevende kister, ghouls som løper noe sinnsykt overdrevent raskt og som noen ganger (av en eller annen merkelig grunn) klarer å sveve opp i luften. Jeg har også blitt sparket to-til-tre ganger fra serveren. Den ene gangen ble jeg strippet av alle klærne mine, mens den andre gangen bevegde monstrene seg så rart at jeg skjønte at nå skjer det, og det gjorde det også.

Kristian

Jeg våkner opp som en av beboerne i Vault 76. I stedet for å tilbringe resten av livet mitt blant trygghet og kunstig sollys, får jeg beskjed av bestyreren om å dra ut i ødemarken for å gjøre krav på det som en gang tilhørte mennesket. Det er ingenting som stopper meg fra å bli igjen, og kanskje spise opp resten av kaken fra i går, men nei. Menneskets fremtid står på spill, og det mest nøkterne er da å foreta et steriliserende selvmordsoppdrag til den utbrente ødemarken ovenpå.

Fallout 76 skal ha ros for implementeringen av overlevelsesmekanikker. Det å måtte håndtere mat- og vanninntak er det som holder meg i bevegelse og gjør hvert øyeblikk anspent. Mat og drikke er faktisk vanskelig å finne, og mulighetene til gratis mat er noe man ikke har råd til å avvise. I denne nøden etter mat introduseres jeg for en av spillets mange «events,» som er store fellesoppdrag som alle spillere på serveren får delta i.

Nå er jeg smertelig klar over at disse ideelt skal utføres sammen med venner. Dette var likevel noe jeg måtte foreta alene, fordi ingen andre var i nærheten og en knirkefri utførelse kunne skilte med gratis mat. Det jeg fant ut var at industrispionasje fremdeles var en greie, selv i postapokalypsen, og hele suppefabrikken oppdraget fant sted i var oversvømt av kinesiske drapsdroider. De var ustoppelige. Uansett hvor mange jeg ødela, dukket tre nye opp ut av ingenting.

I et forhastet øyeblikk, hvor jeg skulle legge til de siste ingrediensene i industrimikseren, så spillet ingen problemer med å la meg kaste resten av ammunisjonen min, og oppi gikk mitt siste håp om overlevelse. Dette oppdraget var det bare å gi opp, og med kinesiske drapsdroider i hælene satt jeg kursen så langt unna som utholdenheten tillot.

Fallout 76

Etter at Fallout-serien gjorde sitt inntog på konsollene har dette vært spill som defineres av den enkeltes opplevelse. Hvem man møter. Hva man finner. Dette er et poeng jeg mener Fallout 76 misforstår fullstendig. Det er knapt et levende menneske å finne som ikke er en antisosial spiller eller markføde ved et elveleie. Jeg møtte på en handelsreisende Super Mutant, og en glødende naken mann, men ingen av dem responderte på de mer avanserte sosiale tilnærminger - en kule i ryggen eller øks i skallen, og jeg er veldig usikker på om sistnevnte var en spiller eller en NPC.

Jeg møtte derimot på et flust av roboter, som er passende, for det føles som om roboter sto for manuset. Alt av historieformidling og karakterisering jeg opplevde foregikk over lydbånd, og etter en stund hørtes de like ut alle sammen. De går meg hus forbi, som oppdragsteksten i World of Warcraft. Verst var det når lydene overgikk hverandre.

For to avsnitt siden slapp jeg unna med livet i behold fra det katastrofale suppeoppdraget. Fortellingen vår ender ikke der. Jeg søkte ly i et forlatt universitetsbygg. Som mange andre steder var det fylt til randen av brannskadde mutanter, men alt jeg hadde å skryte av var en rusten machete og en 10mm håndpistol jeg kunne slå over hodet på noen skulle behovet oppstå. Jeg fant omsider noen kuler og en av hvelvbestyrerens lydkassetter, hvor hun fortalte om sin idylliske barndom mens en radio spilte «Country Roads» et sted i bakgrunnen.

Fallout 76

List under hungersnød er ikke min sterke side, og før jeg ante ordet av det ble jeg angrepet av de gurglende vandøde. Min impulshandling var jo selvsagt å fyre løs med pistolen jeg hadde for hånd - en øredøvende kakofoni av fire lydkilder som nå overlappet hverandre, og som fikk meg til å stenge av maskinen en gang for alle.

Jeg tenkte at den beste måten å omtale Fallout 76 på en konsis måte, var å fortelle hvordan jeg kom meg gjennom det. Selv om spillet kan skilte med unike opplevelser er det hele en veldig upersonlig og ensom affære på konsoll. Som om ikke det var nok, er det et flust av bugs, og hver gang jeg starter spillet kræsjer det flere ganger før det lar meg sette i gang. Jeg vet, det er sikkert mer moro om man spiller med venner, men alt kan være morsomt når man gjør det venner, som barslagsmål eller å se The Room.

Fallout 76
Ut på tur, aldri sur!

Odd Karsten

Der de andre spilte alene fra begynnelsen så fikk jeg assistanse av selveste sjefredaktøren vår, Suzanne, til å navigere ødemarken. Vi begynte med litt lett utforsking av området rundt oss, og bestemte oss etter de første par oppdragene for å dra nordover. Vel forbi et stort pariserhjul gikk vi inn i en stor kontorbygning på leten etter spor som kunne forklare hva disse "Scorched", eller forbrente, er. Der inne fant vi etter hvert en maskin som inneholdt et holobånd som introduserte oss for neste del av oppdraget og samtidig litt historie man kan pusle sammen selv om man leser mellom linjene. Lyttingen vår ble avbrutt av at noen høylytt romsterte i nærheten, og vi gjorde begge klar våpnene våre i frykt for at det kom til å være en gruppe ghouls eller noe som hadde forvillet seg inn i etasjen vår.

Den gang ei. Rundt hjørnet kom en mann ikledd en klovnedrakt komplett med kokkelue og gassmaske - noe som forståelig nok skremte oss mer enn noe radioaktivt lik noensinne kunne!

Her må jeg ta en pause i fortellingen, for etter hvert som vi forsøkte å komme i kontakt med karen viste det seg at Fallout 76 deler opp stemmekommunikasjonen sin på en noe sær måte. På "Auto", som er standardinnstillingen, kan du om du er i en gruppe høre gruppa di - og andre enkeltspillere. Enkeltspillerne kan derimot ikke høre deg!
Dette kan heldigvis bøtes på ved at de som er i en gruppe setter sin innstilling til "Area", dog med den ulempen at en ikke hører hverandre om en kommer for langt bort fra hverandre. Bethesda burde se til å fikse dette på en mer elegant måte umiddelbart, spesielt siden det kun er mulig å kommunisere med andre spillere via mikrofon.
Nå skal "Push To Talk"-støtte komme i en senere patch, slik at man kan kjøre flere stemmesystemer i parallell, men det er såvidt at det holder som et plaster på kommunikasjons-såret.

Uansett - etter å ha kommet i prat med karen viser det seg at han både er en hyggelig fyr óg svensk (disse er ikke gjensidig utelukkende). Han hjelper oss med å komme oss ut av kontoret før vi etter hvert kommer til samme fellesoppdrag som Ayub gjorde ovenfor. Her overvinner vi bølgene, før vi skiller lag med en ny venn i vennelistene våre.

Så gikk turen opp til et fengsel hvor en bande supermutanter hadde slått leir. Dessverre var de ikke særlig interesserte i å dele fengselet og gikk resolutt til motangrep på oss - noe som endte ganske forutsigbart i vår favør. Det var på dette tidspunktet at vi fikk selskap av en tredje venn som det viste seg at også hadde kjøpt spillet, og sammen gikk vi videre nordover på søken etter noen oppdrag vi kunne utføre i plenum.

Fallout 76
Se mamma, vi har funnet en romstasjon!

Et mye markedsført element av Fallout 76 er C.A.M.P. systemet deres, noe vi endte opp med å ta flittig i bruk. Her kan en bygge på en felles-camp, dog med caveaten at det er eieren av camp-basen som beholder alle delene som blir bygget på denne. Du kan bygge og flytte campen din som du vil, men om du entrer en server hvor noen allerede har slått opp leir på samme sted blir den automatisk pakket sammen. Dette er et stort problem for alle som er fan av base-bygging, for selv om det skjer relativt sjeldent så er det irriterende å sette opp leiren sin på ny - spesielt om den inneholder mange finurlige konstruksjoner.
Her har Bethesda noe de bør og må løse, men enn så lenge funker det.
Vi brukte etter hvert leiren mest som ett sjekkpunkt siden man kan reise direkte tilbake dit uten å måtte betale en liten avgift slik en må til andre destinasjoner.

Men leiren vår vokser - og det er noe særs fornøyelig i det å jobbe på en "settlement" sammen med noen andre. Og apropos det, så er det en fin overgang til oppsummeringen:

Fallout 76 er et spill som allerede har fått mye tyn. Noe av det er forståelig, andre klagemål er klart preget av forventningene om et nytt "kjernespill", a.k.a. Fallout 5.
I retrospekt når jeg leser gjennom erfaringene våre her på Gamereactor, så ser jeg helt klart at Fallout 76 er definitivt best å spille sammen med noen andre. Det hjelper på å bryte opp monotonien, og det er faktisk ganske gøy å snike seg rundt sammen blant ghouls og andre grøssende monstre mens man hvisker i redsel til hverandre.

Fallout 76
Sjefredaktøren er klar for protestmarsj

Spillet trenger nok en seks måneder med patching, fiksing, og justering før det når sitt potensiale. Men likevel trenger det å legge bedre til rette for at innbyggerne - spillerne - kan skape det innholdet som trengs for å fylle verdenen. La oss få persistente servere slik at vi logger inn i samme verden som vi forlot, og legg til rette for å for eksempel bygge små boder en kan selge skrap fra. Det er mye gøy å hente, men akkurat nå bør man være to eller flere for å dra det ut.

Og til slutt, siden det ble et skikkelig blinkskudd:
Vi tullet rundt med foto-modusen (som er et fantastisk tilskudd, spesielt siden bildene du tar der dukker opp igjen som lasteskjermer) da et monster dukket opp på akkurat rett tidspunkt. Øyeblikkene etter det siste bildet ble tatt var fylt med skriking og en absurd mengde avfyrt ammunisjon.

Fallout 76
Figuren din er i full fyr og flamme? Da er det bildetid!
Fallout 76
Fotobombet av The Grafton Beast
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Fantastisk lydspor, fin blanding av gammelt-nytt og gammelt-gammelt. Overlevelsesbiten er passe fint tunet til at man må være oppmerksom, men man er ikke hundset av den. Bygge settlements, fuck yeah!
-
Noe uferdig innholdsmessig, delvis platt historie. Mange bugs. Flere bugs - inkludert i party-systemet og stemmekommunikasjonen. Ammunisjon er alt for lett å skaffe, og fjerner behovet for å bytte våpen ofte.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content