Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Famicom Detective Club: The Missing Heir And The Girl Who Stands Behind

Famicom Detective Club: The Missing Heir And The Girl Who Stands Behind

Nintendo har gravd dypt i arkivet og pusset opp to spill fra 80-tallet. Med dette kan spillere utenfor Japan endelig oppleve mordmysteriene i Famicom Detective Club.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Den første konsollen jeg hadde tilgang på som barn var en Famicom, den japanske utgaven av Nintendo Entertainment System (NES). Til denne konsollen eide vi også en spennende tilleggsmaskin kalt Famicom Disk System, en diskettstasjon man kunne koble til Famicom og spille av spill på spesiallagde disketter i stedet for de vanlige spillkassettene. Noen av de tekniske faktorene som gjorde Famicom Disk System attraktiv var bedre lyd, billigere produksjonskostnader og ikke minst progresjonslagring, noe som faktisk ikke var mulig på de eldste kassettspillene.

Flere store Nintendo-spill ble opprinnelig lansert på Famicom Disk System i Japan, deriblant Metroid, den japanske utgaven av Super Mario Bros. 2 (kjent som «The Lost Levels» utenfor Japan) og ikke minst The Legend of Zelda. Etter hvert som spillkassettene ble bedre ble mange Disk System-spill konvertert til vanlige spillkassetter og lansert utenfor Japan, men noen spill fikk aldri en internasjonal lansering. Blant disse finner vi visual novel-spillene Famicom Detective Club, to spill fra Nintendo selv med relativt kjente navn knyttet til seg. Bak kulissene finner vi nemlig navn som Yoshio Sakamoto (regissøren bak Super Metroid), Gunpei Yokoi (kjent som Nintendos kanskje største R&D-ingeniør gjennom tidene) og Kenji Yamamoto (komponisten bak Super Metroid og Metroid Prime-serien).

Famicom Detective Club-spillene ble gitt ut på to disker hver på slutten av 80-tallet, og spill nummer to ble senere gjenutviklet til Super Nintendo. Det er likevel først nå i 2021 at vi får en internasjonal lansering av spillene, og i den forbindelse har Nintendo fått hjelp av studioet Mages til å lage komplette nyversjoner av spillene til en samlepakke på Switch.

Famicom Detective Club: The Missing Heir And The Girl Who Stands Behind
Dette er en annonse:

Som i visual novel-spill flest er dette interaktive fortellinger der historien står i sentrum og hvor du som spiller først og fremst må finne frem til de rette svarene på spørsmål for å komme videre i handlingen. Det er altså ikke action og høyt tempo som preger spillene, men snarere gåteløsningen og det stadige dypdykket i mysteriene. I begge spillene inntar du rollen som en ung og lovende detektiv for Utsugi detektivbyrå. The Missing Heir er det eldste spillet, og her må du nøste opp i trådene etter å ha falt ned en skrent og mistet hukommelsen. Alt du har å gå på er en lapp med navnet på en landsby og en familie, og ved å reise tilbake dit oppdager du at du jobbet med å etterforske et mystisk dødsfall knyttet til en rik og mektig matriark. The Girl Who Stands Behind er på sin side en prolog og foregår dermed før det første spillet, og her får du vite mer om hvordan hovedpersonen ble en del av detektivbyrået. I dette spillet står et mystisk mord på ei skolejente sentralt, og du avduker etter hvert at mordet kan ha en sammenheng med den lokale spøkelseshistorien om en hjemsøkt skole.

De to spillene står separat og kan spilles hver for seg, men konsollen vil la deg overføre navn og andre sentrale data dersom du spiller begge to. Tanken er naturligvis at spilleren skal spille begge spillene. Spørsmålet er imidlertid om det er verdt å gjøre det, for kvaliteten på de to spillene er svært variert.

Famicom Detective Club: The Missing Heir And The Girl Who Stands Behind

La oss ta The Missing Heir først. Dette er første gang spillet får noen form for oppussing etter den opprinnelige lanseringen i 1988, og det merkes fort at her ligger det et gammelt spill i bunnen. Spillmekanikkene er stive, handlingen flyter ikke spesielt godt, og det tar ikke lang tid før man etter hvert skjønner hvilken retning historien bærer hen. Her er det ingen overraskelser eller store åpenbaringer underveis, og det føles frustrerende å måtte klikke seg gjennom kjedelige og meningsløse dialoger for å komme frem til løsningen man har sett i det fjerne for lenge siden. Ofte er det rette valget man skal ta for å komme videre i handlingen skjult bak en rekke ulogiske repetisjoner der dialogen nærmest går i loop, noe som blir frustrerende i lengden. Bedre blir det ikke av at rollefigurene er kjedelige, forglemmelige og ikke særlig unike. På toppen av det hele er alle animasjonene i spillet stive og hakkete, og det føles som at antallet animasjoner per figur er redusert til det absolutte minimumskravet.

Dette er en annonse:

Går man derimot videre til The Girl Who Stands Behind er situasjonen ganske annerledes. Her får man langt flere og skarpere animasjoner, et mye mer spennende mordmysterium med en overnaturlig komponent, bedre musikk og langt mer interessante rollefigurer. Dialogen flyter mye bedre, og valgene man må ta for å komme videre i historien er langt mer logisk strukturert enn i The Missing Heir. Omgivelsene er langt mer spennende, og selv om dette mysteriet også avslører seg selv etter hvert tar det mye lengre tid før man endelig klarer å nøste opp i mysteriet. Her er det åpenbart at de opprinnelige utviklerne hadde lært mye av det første spillet, for flyten i The Girl Who Stands Behind er generelt sett mye bedre enn i The Missing Heir. Det er også åpenbart at dagens utviklere i Mages har hatt fordel av å kunne lene seg på Super Nintendo-versjonen av spillet, og sammenligner man bilder mellom Super Nintendo-utgaven og dagens utgave vil man kunne kjenne igjen flere rollefigurer og omgivelser.

Dette bringer oss over til et aldri så lite mysterium i seg selv, nemlig kvalitetsforskjellen mellom de to spillene. Begge nyversjonene er produsert av Mages for å utgis parallelt, men det føles likevel som at det er to forskjellige studioer som har håndtert spillene. Det mest åpenbare faktum er animasjonskvaliteten, som er vesentlig bedre i The Girl Who Stands Behind, men også når det kommer til menyer og valgmuligheter føles det noen ganger som om The Missing Heir har blitt nedprioritert. Her har naturligvis kildematerialet litt å si også, men det er ikke nok for å forklare kvalitetsforskjellen mellom de to spillene.

Famicom Detective Club: The Missing Heir And The Girl Who Stands Behind

Uansett kommer ikke de to spillene unna at spillmekanikkene er litt utdaterte, ettersom det er ganske begrensede valgmuligheter du har. Du kan snakke med vitner og vise frem visse gjenstander til dem, reise mellom forskjellige steder, se på omgivelsene eller tenke for deg selv. Det fungerer for sitt formål, men sammenlignet med nyere spill blir det dessverre litt mangelfullt og kjedelig i lengden. Dette var kanskje spennende spill for sin tid, men i lys av nyere visual novel-serier eller detektivspill som Ace Attorney, Danganronpa, Zero Escape, Professor Layton eller DS-klassikeren Hotel Dusk: Room 215 føles det trått å gå tilbake til disse gamle titlene.

En faktor som også bør nevnes her er språkutvalget. Spillene kommer med fullt japansk stemmeskuespill, som i seg selv leverer varene med flere gode og veldrevne skuespillere med lang fartstid. Spillet har imidlertid kun japansk tale og engelsk tekst, og selv om dette ikke vil være et problem for mange i målgruppen innebærer det at spillet ikke blir særlig tilgjengelig for dem som foretrekker andre språk. Apropos lyd er det verdt å nevne at du kan veksle mellom den originale Famicom-musikken eller den nye tolkningen. Dette er en fin funksjon som også er et fint nikk til spillets arv og historie.

Famicom Detective Club: The Missing Heir And The Girl Who Stands Behind

Som fan av visual novel-sjangeren og spillhistorie så jeg frem til lanseringen av Famicom Detective Club: The Missing Heir And The Girl Who Stands Behind. Sluttresultatet gir meg derimot en nokså blandet følelse. The Girl Who Stands Behind fremstår som overraskende underholdende og skiller seg ut som det klart beste av de to, mens The Missing Heir er en langtekkelig og kjedelig affære som blir mer frustrerende jo lenger den varer. Begge spillene bærer dessverre preg av sin alder og klarer derfor ikke å utmerke seg sammenlignet med nyere spill i sjangeren. Samtidig er jeg glad for at Nintendo gir oss muligheten til å oppleve slike gamle skatter i ny drakt og gjør dem tilgjengelig for et internasjonalt publikum, og jeg håper vi kan se noen lignende oppussingsprosjekter av lignende natur også i fremtiden.

06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Et spennende stykke spillhistorie er endelig lansert utenfor Japan, på det peneste er stilen flott å se på, The Girl Who Stands Behind er for det meste spennende å spille, godt japansk stemmeskuespill.
-
The Missing Heir har ikke tålt tidens tann, forutsigbare historier, oppussingsarbeidet er ujevnt fordelt, tungrodde spillmekanikker, kun japansk tale og engelsk tekst.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content