Far Far West

I en tid med friendslop, hvor du får et nytt co-op, PvE-spill som prøver å komme seg til For You-siden på TikTok, Instagram og Twitter/X, får du noen virkelige stinkere. Spill basert på en gimmick alene, som ikke holder i en time engang, og som får deg til å angre på at du fikk vennene dine til å bruke lommepengene sine på å løpe på toalettet eller drive en restaurant som en rotte. Det er synd at vi har noen spill som etterlater flekker på co-op PvE-titler, for da får du noe som Far Far West, som får deg til å føle at du ikke spiller for en gimmick eller fordi du trenger en unnskyldning for å snakke med kompisene dine. I stedet bruker du time etter time på å kjempe mot horder av utspekulerte udøde, rett og slett fordi spillet er tønner av moro.

Spillet beskrives som en blanding av Deep Rock Galactic og Sea of Thieves, men jeg vil faktisk sammenligne Far Far West mer med Helldivers II, med en solid tredjepersonslås med mindre du rir på hesten din. Men Evil Raptor har gjort nok til å vise at selv om det vet og forstår hva som får indie co-op-hits til å skinne, har det også nok personlighet til å skille seg ut på egen hånd.

Du og gjengen din spiller som robotcowboyer og drar rundt på Far Far West. På tvers av en rekke kart får du i oppgave å fullføre et hovedmål (alt fra å lage en gassbombe til å skyte en massiv laser eller beskytte en nyttelast), og deretter beseire en sjef (igjen, alt fra en massiv nekromantiker til et ondt tog), før du trekker deg hjem. På en måte kan man vel kalle dette spillet et ekstraksjonsskytespill, men det unngår de verste elementene i ekstraksjonsskytespill for meg, nemlig at en tilfeldig spiller kommer og raner deg for alt det beste utstyret ditt. I stedet opererer Far Far West på en Helldivers II- og Vermintide II-stil med kjernesløyfe, der det ikke alltid er mulig å komme seg ut, spesielt på høyere vanskelighetsgrader. Men i kaoset i Nightmare- og Very Hard-modusene når spillet sitt største potensial.

Bevegelsene og skytingen i Far Far West er utrolig rask og tett. Du kan hoppe rundt med letthet og lede fiender bak deg i et tog som i Call of Duty: Zombies. Eller, hvis du ikke er en av dem som orker å løpe hit og dit, kan du bare endre spillestilen din avhengig av våpnene, magien og fordelene du plukker opp. Far Far West har ingen klasser, men lar deg i stedet være din egen byggalkymist. Jeg har prøvd noen forskjellige spillestiler, men jeg må si at det å hoppe rundt med en hagle i et frenetisk tempo er mitt foretrukne alternativ. Det er rett og slett for lett å bli overfalt hvis du foretrekker å stå stille, men det finnes måter å gjøre posisjonen din mer befestet på. Kort sagt er valgmulighetene du har til rådighet varierte og morsomme. Noen våpen føles kanskje sterkere enn andre med en gang du får dem i hendene, men andre kan bli minst like kraftige når du legger til noen ekstrafunksjoner. Variasjonen i tillegg til en fagmessig utformet skytekjerne gjør Far Far West ganske enkelt tilfredsstillende å spille.

Kartene er også unike, og byr på ulike landskap fylt med hindringer og oppdrag du må fullføre. Mange av de grunnleggende sideoppdragene ligner på hovedoppdraget ditt, og involverer et slags minispill der du må samle inn eller huske visse ting. NPC-sideoppdragene er imidlertid fulle av karakter, og lar deg ta en parkour-eksamen til hest eller hjelpe en gammel tekniker med å pimpe opp våpenet sitt. Det hadde vært fint å se noen flere av denne typen oppdrag komme i den fullstendige utgivelsen, men det er god tid for Evil Raptor å legge til disse tingene. Kartdesignet er like bevisst som selve skytespillet, og det er utrolig raskt å hoppe opp på en robothest for å utforske, noe som holder spillets høye tempo oppe. Det er irriterende at hestene har en tendens til å hekte seg fast i trær, kaktus og andre gjenstander som dukker opp i veien, men igjen, dette føles som noe som kan unngås i den fullstendige utgivelsen.

Far Far West Jeg antar at det er veldig zoomer-aktig. Det kaster ikke bort et sekund, og forteller deg hele tiden "hei, skyt denne tingen" eller "husk denne sekvensen". Selv når du tror du kanskje har et øyeblikk, blir du snart omringet av vandrende skjeletter. Også på høyere vanskelighetsgrader kommer de i alle fasonger og størrelser, og stormer venter som feller på bakken og skaper bølger av vanskelige fiender som du må slå. Det er alltid en aktivitet eller en belønning som venter rundt hjørnet, og derfor ble jeg en smule skuffet over å se progresjonen avta over tid. Misforstå meg rett; jeg trenger ikke å se en bjelke som plinger hver gang jeg klarer et oppdrag, men sammenlignet med Vermintide II, for eksempel, kan Far Far West føles litt tregt i progresjonen, spesielt når du nettopp har brukt en utrolig mental belastning på å kjempe deg gjennom spillets vanskeligste vanskeligheter. Forholdet mellom risiko og belønning føles ikke helt riktig ennå.

Det er noen haker. Noen elementer som føles som om de vil bli rettet opp over tid, noe som er perfekt for en Early Access-utgivelse. Akkurat nå er Far Far West et spill som er lett å anbefale, og som har potensial til å bli et must å kjøpe hvis du liker PvE-samarbeidsopplevelser. Våpenspillet krever en god dose dyktighet, men du kan balansere mangelen på en solid avtrekkerfinger med flaks takket være Joker-kortene du kan plukke opp i løpet av en runde. Designet oser av personlighet, og selv om jeg gjerne skulle sett mer av det i form av flere NPC-oppdrag spredt utover et kart, kan de komme med tiden. Far Far West ville vært et godt spill hvis det var en full utgivelse akkurat nå, men som en Early Access-tittel gir det meg håp om at det kan gjøre seg virkelig utrolig i løpet av kort tid.