Fast Fusion

Nintendos gamle supersjarmerende F-Zero (Super Nintendo) startet en trend som fødte Wipeout, Extreme G, Rollcage og alt derimellom, som til slutt også resulterte i diverse små sjarmerende strikkespill, hvorav Fast-serien signert tyske Shin'en er en av disse. Fast Fusion er en eksklusiv lanseringstittel til Nintendo Switch 2 og fortsettelsen av de svært populære Fast Racing Neo (Wii U) og Fast RMX (Switch). Det er enkel, grei sveveracing a'la Wipeout, uten power-ups eller våpen, men med et lettfattelig nitrosystem der du samler boosts i en liten måler ved å plukke opp spesielle mynter, og deretter aktiverer en fartsøkning ved hjelp av R1.

Det er unødvendig å si at Fast Fusion aldri ville ha eksistert hvis det ikke hadde vært for Wipeout. Det er tydelig at de tyske utviklerne har spilt mer Wipeout 2097 enn det som er sunt, og lånt deler av designet, spillmekanikken, de grafiske effektene og alt derimellom - for til slutt å tilby en opplevelse som egentlig ikke føles veldig original, men rask og utfordrende.

Å styre svevefly er en lek i Fast Fusion, du trenger aldri å drive i luften eller bruke bremsene i dette spillet, noe som er et must i både Wipeout og F-Zero. Det som teller her, er full gass - bare. Akselerere, svinge i tide og prøve å dytte motstanderne ut av veien hvis de ikke kan passeres uten kontakt. Den eneste virkelige nyheten her er at banene er utsmykket med opplyste neonpiler i rødt/blått, og for å dra nytte av fartsøkningen de gir, må du sørge for at du stiller inn sveveflyet ditt på riktig "farge" for å dra nytte av dem. X-knappen endrer fargen på svevefarkosten, og mot slutten av Grand Prix-modusen krever det at spilleren lærer seg dette veldig godt, for å kunne henge med og sprette mellom rødt, blått, rødt, rødt, blått, rødt i et relativt voldsomt tempo. Dette minner meg mest om Treasures gamle top down-klassiker Ikaruga og er dermed et fint tilskudd.

Resten er veldig typisk for sjangeren. Fly fort, trykk på en hoppknapp når det er store hull i de futuristiske veiene der løpene finner sted, og bruk nitro boost-funksjonen til rett tid. Spillkontrollen er god, glideflyet føles akkurat passe tungt og fartsfølelsen er fantastisk, spesielt et stykke ut i spillet når du låser opp den raskeste racingklassen som rimer med Piranha-segmentet i Wipeout 2097. Grafikken flyter fint, og til å være et bærbart Nintendo-spill å være, er det også ganske pent. Jada, Fast Fusion slår meg neppe av pinnen, da det i det store og hele ser ut som et ganske tidlig PS4-spill, men det er likevel betydelig mer attraktivt teknisk enn Fast RMX var for Switch.

På minuskontoen er det faktum at det ikke finnes noen onlinebasert flerspiller, noe som i 2025 føles nesten absurd. Jeg synes også at det er alt for få baner her, og det er irriterende at 99 % av spillet er låst når du starter det for første gang. I tillegg er motstandernes gummistrikk-AI litt for irriterende, og det faktum at deres "vekt" alltid trumfer min vekt, og at de dermed kan dytte meg vekk uansett situasjon, mens jeg svært sjelden kan dytte dem vekk, er også bare frustrerende.

Fast Fusion koster 13,49 pund for Switch 2, og for den minimale summen tilbyr tyske Shin'en Multimedia en klart fornøyelig Wipeout-klon som også inkluderer en svært forseggjort delt skjermmodus for opptil fire spillere, lokalt. Hvis du, som meg, alltid savner Wipeout og F-Zero, gjør du rett i å bruke pengene dine på dette.